– Vi kan spise og drikke etterpå. Nå er det arbeid!

Jens Stoltenberg smiler fornøyd til vennegjengen som akkurat har ankommet parkeringsplassen i Ardennene helt øst i Belgia.

NATOs generalsekretær fyller 59 år, og bursdagshelgen starter med en rundtur på den amerikanske krigskirkegården Henri-Chapelle.

– Jeg humret litt da Sigbjørn Johnsen (tidl. finansminister) for mange år siden fortalte at han reiste rundt på slagmarker fra borgerkrigen i USA. Jeg syntes det var en litt underlig hobby og tenkte vel at jeg aldri ville begynne med noe sånt, sier Stoltenberg.

Men han tok altså helt feil, for dette er det fjerde året på rad at bursdagen feires med en slagmarkstur. Blant gjestene er kona Ingrid Schulerud, søsteren Camilla, kameratene Kjetil Try og Knut Brundtland og forfatter Roy Jacobsen – alle med sine ektefeller.

– Du blir veldig glad i fred av å bli minnet om hvor brutalt krig er, sier Jens Stoltenberg. Til høyre for ham er forfatter Roy Jacobsen.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Ubegripelig for de allierte

Jacobsen griper ordet og tar gjengen med tilbake til de alliertes fremrykking gjennom Europa i 1944. Innen desember var store deler av Belgia allerede frigjort, og britene og amerikanerne forberedte den avgjørende offensiven inn i Tyskland.

Men på den andre siden av grensen hadde Adolf Hitler fått en vill idé: Å samle sine siste styrker og slå tilbake gjennom Ardennerskogen der frontlinjen var relativt tynt bemannet.

– Den 16. desember var krigen alle trodde var over, i full gang igjen. Det var helt ubegripelig for de allierte, sier Jacobsen.

Kirkegården står igjen som et monument over de grufulle kampene. Nesten 8000 amerikanske soldater ligger begravet her.

Én av gravstøttene bærer navnet Robert Tester. Ved siden av ligger James Tester. På den neste er navnet Glen Tester hugd inn i den hvite marmoren.

De tre brødrene fra Tennessee reiste for å bekjempe Nazi-Tyskland, men kom aldri hjem igjen.

– Enkeltfortellinger som dette gjør et veldig sterkt inntrykk. Krigen blir mer virkelig og minnene mer levende, sier Stoltenberg.

Advarer mot fredsdvale

Etter hvert som krigen rykker lenger unna i tid, og de siste veteranene dør, blir minnesmerkene enda viktigere, mener Stoltenberg. Han advarer mot å gå i fredsdvale.

– Vi lever i det noen kaller dyp fred. Det betyr at vi ikke kan forestille oss krig, og det er farlig. Det er viktig å bli minnet om at fred ikke er selvsagt og naturgitt, men noe vi må ta vare på hver dag. Normaltilstanden i Europa var veldig lenge krig – også i Norden.

Etter at han tok over som NATO-sjef i 2014, har Stoltenberg besøkt en rekke av de mest kjente slagmarkene i Belgia og Nord-Frankrike. Han drar i privat regi, men sier han har stort utbytte av turene også i jobben.

– Det er en veldig god skole for en generalsekretær.

Alle stedene kan nås på tre timer eller mindre med bil fra Brussel.

Skyfri himmel før det smalt

Har vi lært av historien? Edward Luce, kommentator og forfatter av boken The Retreat of Western Liberalism, er en av mange som trekker paralleller mellom opptakten til første verdenskrig og vår egen tid.

Også den gangen var verdensøkonomien tett sammenvevd og globaliseringen på et høydepunkt. Folk hadde begynt å ta fred for gitt etter mange tiår uten krig i Vest-Europa.

Stoltenberg viser til at den norske statsministeren Gunnar Knudsen i Stortinget bare et halvår før krigsutbruddet uttalte at «den politiske himmelen, verdenspolitisk sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år».

– Det er viktig at vi tar inn over oss at vi har tatt helt feil før, og at vi lærer av historien. Men når det er sagt, så mener jeg at forskjellene mellom 1914 og i dag er langt flere enn likhetene. Belgia minner oss om krigens brutalitet, men her finner du også NATO og EU, institusjonene som er bolverket mot fremtidig krig. De hadde vi ikke før første verdenskrig, sier Stoltenberg.

94 av soldatene som ligger begravet i den amerikanske kirkegården Henri-Chapelle i Belgia, er ikke blitt identifisert, men arbeidet pågår fortsatt. Nylig ble seks graver åpnet og restene sendt til USA for DNA-testing.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

I tillegg mener han at den militære utviklingen har gjort at stormaktene ser annerledes på krig i dag. Blant annet har atomvåpen helt endret forutsetningene.

– Vi har regimer for avskrekking som i sin brutalitet bidrar til å avverge krig. Illusjonen om at man kan vinne en full krig mot andre stormakter, er ikke der i dag.

Gråsoner mellom krig og fred

Samtidig har det dukket opp nye utfordringer som øker faren for konflikt.

– Første og andre verdenskrig hadde en klar start og slutt. I dag er skillelinjene mellom fred, konflikt og krig blitt mye mer uklare, og det gjør det vanskeligere å trygge freden.

Han trekker frem krigen mot IS som eksempel.

– Vi kan ikke slå fast når den startet, når den vil slutte eller en gang hvor den foregikk. De var både i Irak og Syria, i Afrika, i våre egne gater og på nettet.

– Ardenneroffensiven bidro bare til å forlenge lidelsene, men kanskje påvirket den måten de allierte forholdt seg til Tyskland på etter krigen. De så en død mann som ikke ville ligge nede, sier Roy Jacobsen.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

Stoltenberg omtaler faren for cyberangrep og terror som permanente og mener Russland gjennom annekteringen av Krim har vist at også trusselen fra hybridkrig er høyst reell.

– Selv om sannsynligheten for en full mellomstatlig konflikt er liten, så er de potensielle skadevirkningene katastrofalt store, så det er noe vi må ta på det største alvor. Og de siste årene har risikoen økt noe fordi forholdet mellom Russland og NATO har forverret seg, sier Stoltenberg.

Graver opp døde

Det er imidlertid ikke bare trusler utenfra som skaper trøbbel. USAs president har satt spørsmålstegn ved NATO, truet allierte med handelskrig og gjort det klart at han ser på verden som et nullsumspill.

Stoltenberg viser til at alliansen har vært gjennom perioder med stor uenighet før uten at det har ødelagt samholdet, og han peker også på at amerikanerne faktisk øker sitt nærvær i Europa under president Trump.

Det ligger også mye symbolikk i måten amerikanerne ivaretar sine europeiske minnesmerker på, mener Stoltenberg. Fortsatt jobber de med å identifisere ukjente soldater fra andre verdenskrig. Nylig ble seks stykker gravd opp og sendt fra Henri-Chapelle i Belgia til USA for DNA-prøver, i håp om at familiene endelig skal få en egen grav å gå til.

19 norskamerikanere fra Bataljon 99 ligger begravet på den amerikanske kirkegården Henri-Chapelle i Belgia. En av dem var Karl P. Elvegaard som ble drept 29. desember 1944 under Ardenneroffensiven. Ingrid Schulerud og Jens Stoltenberg studerer en av gravstøttene.
MORTEN UGLUM / Aftenposten

– Båndene til Europa er fortsatt sterke, men samholdet er ikke noe som er der uansett. Vi må ta vare på det hver dag, hele tiden. En skjev byrdefordeling undergraver USAs støtte til ideen om NATO. Dette må andre NATO-land ta på alvor.

På utflukten til Ardennene dro Stoltenberg også over grensen til Tyskland. Der ligger de tyske soldatene på en kirkegård som er langt fra like storslått som den amerikanske.

– Gravsteinene viser at mange av de drepte bare var 16–17 år, mens noen var over 60 år. Tyskland kastet inn de siste reservene sine. Det forteller noe om brutaliteten.

Stoltenbergs nye handlingsregel

NATO-sjefen mener det ikke er noen tvil om at alliansen han leder, er en viktig grunn til at det ikke har vært en storkrig i Vest-Europa på 73 år.

– Likevel er ikke alle enige i denne fremstillingen. Særlig utenlandsoperasjonene til NATO har fått kritikk for å gjøre mer vondt enn godt for å sikre fred og stabilitet.

– Vi må erkjenne at dette er noen av de vanskeligste beslutningene vi tar. Vi er blitt kritisert både for å gå inn i Afghanistan og Libya, men også for ikke å gå inn i Syria. Det er en vanskelig balansegang, sier Stoltenberg.

Han har hatt NATO-jobben i 3,5 år. Fortsatt har han 2,5 år igjen.

– Verden er mer ustabil enn den var, og på det sikkerhetspolitiske området har det gått i gal retning, men jeg er alltid varsom med å spå om fremtiden, sier Stoltenberg.

Selv om Kina og India tar en stadig større plass på verdensarenaen, og Russlands militære ambisjoner trappes opp, er det ikke gitt at ustabiliten vil fortsette å øke, mener han.

– Hvis alle sier at det blir verre, kan det bli en selvoppfyllende profeti. Det beste vi kan gjøre, er å ha en strategi, også kjent som en handlingsregel, for å håndtere usikkerhet. I NATO handler det om å kombinere styrke og forutsigbarhet med vilje til å drive med dialog og avspenning. Det er en robust strategi, enten verden går i gal eller riktig retning.