Ekspresstoget mellom Teheran og Mashhad er kommet halvveis på den 93 mil lange reisen når det stopper i den lille byen Shahrud.

Pausen blir på 20 minutter, annonseres det over høyttaleranlegget.

Det er ikke fordi Shahrud er noen spesielt betydningsfull by langs ruten. Årsaken er at her skal passasjerer og ansatte få anledning til å snu seg mot Mekka og be en bønn.

Ekspress betyr ikke nødvendigvis raskt

Det er andre bønnestoppet på en 11–12 timer lang tur. For flere år siden ble det vedtatt å modernisere banen og å kutte reisetiden til halvparten.

Det skal skje med hjelp fra Kina. Toglinjen skal etter planen være en av satsingene i det kinesiske «Belt- and Road»-initiativet - Beijings plan for å bygge transportruter mellom Kina og Europa.

Iranerne har vært ivrige etter å spille på lag med kineserne, utsatt som regimet har vært for sanksjoner fra FN, Europa og i særdeleshet USA.

Toget mellom Teheran og Mashhad stopper to ganger for at de reisende skal få tid til å be sine bønner.
Olav Olsen
Anne Gjertsen

Et milliardprosjekt med kinesiske finansiering

Planen har vært å bruke 20 milliarder kroner på å gjøre ruten mellom Irans to største byer raskere. Diesellokomotivene skal byttes ut med elektrisk kraft. Hastighetene på togene skal økes fra 140 til 200 kilometer i timen og reisetiden skal kuttes ned til seks timer.

60 prosent av kostnadene skal bli dekket med kinesiske lån, ifølge nyhetsrapporter. De elektriske lokomotivene skal kjøpes fra Kina.

God stemning i nabokupeen på toget mellom Teheran og Mashhad.
Olav Olsen

Silkeveien skal gjenvinne sin gamle betydning

Kinas «Belt and Road»-initiativ inkluderer transport både over landjorden og på havet, og en av rutene skal gå gjennom Iran.

I Iran bruker man gjerne betegnelsen Silkeveien, som gjennom tusener av år var betegnelsen på ruten som de viktige handelskaravanene fulgte mellom øst og vest.

Iran håper Kina vil være mer villig til å se bort fra internasjonale sanksjoner.

– Kina er en voksende stormakt. Særlig på grunn av sanksjonene har Kina vært vennlige mot oss, sier parlamentsmedlemmet Mahmood Sadeghi fra Teheran.

– Silkeveien kan bli svært viktig. Jeg håper den kan bli av strategisk betydning, og positiv for utvikling av fred.

Godews og Eraj gjør seg klar til å innta lunsj i restaurantvognen på toget mellom Teheran og Mashhad.
Olav Olsen

Men hvor blir det av det nye toget?

Iranere og kineserne har signert milliardkontrakter. Det handler om tog, veibygging, fabrikker, gruver, raffinerier og kraftstasjoner.

– Vi har allerede undertegnet kontrakter for 315 milliarder kroner, og det kan komme opp i nærmere 800 milliarder kroner i løpet av tre år, sier dr. Hossein Kanani Moghaddam, politiker, prosjektleder, konsulent, oppfinner og tidligere offiser i Revolusjonsgarden.

Dr. Hossein Kanani Moghaddam har nylig vært i Kina for å forhandle om investeringer i Iran.
Olav Olsen

Vi treffer ham i huset hans i Teheran, der veggene er dekorert med bilder og plaketter fra Iran-Irak-krigen på 1980-tallet, blant annet av en ubåt han fant opp og fikk bygget.

Med alle de svimlende summene som er blitt nevnt, hadde vi forventet å se noe bygningsaktivitet i forbindelse med elektrifiseringen av togstrekningen mellom Teheran og Mashhad. Utbedringen av ruten har nemlig vært planlagt helt siden 2012. Men ingen som jobbet på jernbanen, visste om noen form for arbeider som var i gang. Ikke hadde de noen særlig tro på snarlig endring heller.

Konduktøren på vår vogn, Reza Barzegar, deler ut lunsj til de reisende. Prisen for en 12 timer lang togtur, med mat, er cirka 125 kroner.
Olav Olsen

– Jeg har jobbet her i 18 år. Hele tiden har det blitt sagt at det skal bli en endring og at togene skal bli raskere, men det har aldri skjedd, sier konduktøren Reza Barzegar.

50 kilometer med fundament ble lagt – så stoppet alt opp

President Hassan Rouhani foretok den offisielle åpningen av toglinje-prosjektet i februar 2016. En lokfører forteller oss at det skal ha blitt satt opp en stolpe på stasjonen i Mashhad i forbindelse med at man startet utbyggingen for to år siden, men at det ikke har skjedd noe mer. Vi så etter den omtalte stolpen på stasjonen, men fant ikke den heller.

Anne Gjertsen

Vi ble litt bekymret for at vi kanskje hadde sett for dårlig etter da Dr. Moghaddam i etterkant kunne fortelle oss at jo, det er en påbegynt toglinje som strekker seg 50 kilometer ut fra Mashhad. Men, pustet vi lettet ut, det er ikke så mye å se. Fundamentet er blitt lagt, men ingen sviller eller skinner er på plass. Dette skjedde for to år siden, men så stoppet alt opp.

Hva er årsaken?

– Sanksjonene, forklarer Dr. Moghaddam.

– Også Kina følger sanksjonsregimet mot Iran

Også Kina retter seg etter de internasjonale sanksjonene som ble rettet mot Iran på grunnlag av mistankene om at landet forsøkte å utvikle atomvåpen.

– Det er stor investeringsvilje fra Kinas side. Men de siste ti årene er Kina blitt mer opptatt av at investeringer i Iran skal være i tråd med det internasjonale sanksjonsregimet, sier seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Universitetet i Bergen.

Beijing følger opp sanksjoner som har forankring i bred internasjonal enighet og institusjoner, først og fremst gjennom prosesser i FN.

Assisterende lokfører Farshid Mohammadi er klar til å føre ekspresstoget fra Teheran til Mashhad. Hans jobb er å kjøre toget den første delen av den 12 timer lange turen. Så vil et nytt mannskap ta over på den siste delen av reisen.
Olav Olsen

Sanksjonene bremser utbyggingen av Iran

For Iran er det et stort problem at investeringene fra omverdenen uteblir. Amerikanske banker har en dominerende posisjon i finansverdenen, og banker rundt omkring i verden er nervøse for å få problemer dersom de finansierer prosjekter i Iran, forklarer seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI.

– Dette stopper investeringer, sier han.

– Oljeressursene til Iran gjør oss i stand til å finansiere utbyggingen av landet selv, men det vil kanskje ta tre-fire ganger så lang tid, forklarer Dr. Moghaddam.

Det er dårlig nyheter for et Iran som er ivrig etter å vokse etter tiår med økonomiske sanksjoner. Landet sliter med lav økonomisk aktivitet og høy arbeidsledighet. Ledigheten er nå offisielt på 12 prosent.

Men kineserne er nå villig til å satse i Iran, ifølge Moghaddam.

– På vegne av iranske myndigheter var jeg nylig med i en delegasjon i Kina for å forhandle om utbyggingen av Silkeveien. Kineserne sa de ville satse 600 milliarder dollar (4750 milliarder kroner), og 200 av disse milliarder dollarene skulle gå til Iran, sier han.

Det er vakker utsikt mot fjellene mot nord fra toget. Toget kjører gjennom et karrig landskap.
Olav Olsen

Plassen er allerede reservert for Kina-senteret

Hvorfor Kina vil satse i Iran? Det handler om beliggenhet, en høyt utdannet befolkning, tilgang til råvarer og billig energi. Men også om å komme europeerne og amerikanerne i forkjøpet.

Med de enorme beløpene som er blitt kastet opp i luften, er det kanskje ikke så rart at iranerne ser muligheter. Slik de gjør ved Ferdowsi Universitet i Mashhad.

– Vi har satt av plass til et Kina-senter på universitetet, sier Abedin Vahedian ved Ferdowsi-universitetet i Mashhad.
Olav Olsen

– Vi har satt av 500 kvadratmeter med plass til bygningen som skal huse vårt Kina-senter, opplyser Abedin Vahedian, sjef for vitenskapelige og internasjonale forbindelser ved universitetet.

– De vil dominere fra Kina til Middelhavet

Kina har alltid sett til landene som ligger langs Silkeveien, sier Vahedian.

– De vil dominere hele området fra Kina til Middelhavet.

Kinas initiativ er unikt, mener seniorforsker Arne Melchior ved NUPI.

– EU har hatt en bevisst politikk på å bygge ut infrastrukturen i EU, men det er bare Kina som har tatt et slik globalt initiativ, sier han.

Chen, en 29 år gammel PhD-student fra Beijing, og masterstudent Zhao Jin (25) fra Shanxi-provinsen, studerer begge persisk språk ved Ferdowsi-universitetet i Mashhad. De har studert Midtøstens historie og tror studieoppholdet i Iran kan være nyttig for dem.
Olav Olsen

Foreløpige beregninger tyder på at landene i Sentral-Asia, langs det som var Silkeveien, har mest å tjene på den planlagte utbyggingen av infrastrukturen.

– Vi vil gjerne finne ut mer om hver som vil ha mest å tjene på dette. Derfor har vi foreslått å forske mer på det, sier Melchior.

Ikke alle er imponert over Kina

Foreløpig har ikke Iran tjent på handelen med Kina.

Mohsen Forootan (foran til høyre) har tatt med seg hele arbeidslaget fra bygningsfirmaet på toget fra Teheran til Mashhad. Her har de tatt plass i restaurantvognen.
Olav Olsen

Mohsen Forootan er sjef for et bygningsfirma og har med seg flere av medarbeiderne på toget. Han er skeptisk:

– Kinas prosjekter blir aldri fullført. Produktene de selger her i Iran er av elendig kvalitet, mener han.

Det som i hvert fall synes sikkert, er at toget mellom Teheran og Mashhad kommer til å bruke sine 11–12 timer på reisen enda noen år fremover.


Her er flere reportasjer fra Aftenpostens reise i Iran: