Sudans regjering: – Krigførende parter i Sør-Sudan har signert fredsavtale
Sør-Sudans president Salva Kiir har signert en fredsavtale med opprørslederen Riek Machar, og en «permanent» våpenhvile skal tre i kraft innen 72 timer.
– Alle parter er enige om en permanent våpenhvile innen 72 timer etter at Khartoum-dokumentet er signert, kunngjorde Sudans utenriksminister Al-Dierdiry Ahmed onsdag ettermiddag.
Like etter undertegnet Kiir og Machar dokumentet med Sudans president Omar al-Bashir til stede i presidentpalasset i Khartoum.
– Denne dagen har vårt folk i Sør-Sudan ventet på i lang tid, og nå har den kommet, sa Kiir.
Machar understreket på sin side at våpenhvilen bør bety at man endelig «får slutt på krigen».
Våpenhvilebrudd
De seneste fredssamtalene i Sør-Sudan er et ledd i et nytt forsøk fra østafrikanske ledere på å få slutt på kampene mellom de to krigførende fraksjonene i landet, som rykker stadig nærmere en tidsfrist for å unngå sanksjoner fra FN.
Den 20. juni møttes Kiir og Machar for første gang på nesten to år i Etiopias hovedstad Addis Abeba, og et nytt møte fant sted mandag. Partene har blitt enige om våpenhvile flere ganger tidligere, men våpenhvilene har blitt brutt hver gang.
Norsk Folkehjelp, som har vært til stede i området i mer enn 30 år, sier det er grunn til å dempe forventningene til onsdagens avtale.
– Vi er positive til at lederne vil snakke sammen og komme fram til en løsning, for situasjonen har vært fastlåst lenge. At de er enige om våpenhvile, er også positivt, sier Magnus Flacké, som har jobbet tett på Sør-Sudan i flere år, til NTB.
– Men det er bare et halvt år siden sist de kom fram til at det skulle være våpenhvile, påpeker han.
Mangler
Detaljene i fredsavtalen er foreløpig ikke kjent, men ifølge afrikanske medier har det vært snakk om å dele Sør-Sudan i tre regioner og ha tre ulike visepresidenter. En slik avtale har Flacké liten tro på.
– Hvis det er sant, tyder dette på at avtalen er et forsøk å dele landet og makta etter hvem som er sterkest på bakken. En slik maktdelingsavtale er ikke en langsiktig løsning på de problemene landet står overfor, sier han.
Han påpeker også at både det fredelige sivilsamfunnet og flere sørsudanske opprørsgrupper ikke har vært involvert i prosessen.
– Det skulle være en inkluderende prosess der hele det sørsudanske folket skulle bli hørt, men dette har vært alt annet enn det. Mange grupper er ikke med i forhandlingene og ser nå kanskje heller en grunn til å vise at de fortsatt er relevante, sier Flacké, som legger til at han frykter en gjentakelse av det som skjedde etter den mislykkede fredsavtalen fra 2015.
Titusenvis drept
Krigen i Sør-Sudan begynte i desember 2013, måneder etter at president Kiir ga daværende visepresident Machar sparken etter en langvarig maktkamp. De to mobiliserte sine respektive folkegrupper, dinka og nuer, til kamp.
To år senere ble en omfattende fredsavtale signert av Salva Kiir og Riek Machar. I henhold til den skulle Riek Machar gjeninnsettes som visepresident. I 2016 brøt det imidlertid på nytt ut væpnet konflikt.
Siden 2013 er titusenvis drept i krigen, mer enn 2 millioner mennesker har flyktet til nabolandene og nærmere 2 er millioner er internt fordrevet.