Verden

NUPI-forsker tror spionutveksling kan være mulig løsning dersom Frode Berg blir spiondømt

Norge har ingen arrestert russisk spion som eventuelt kan utveksles med Frode Berg, dersom han blir dømt. Norge må satse på å bytte ham mot en russisk spiondømt i et annet NATO-land.

Den spionsiktede Frode Berg kan, dersom han blir dømt, bli utvekslet med spiondømte russiske agenter fra vesten. Dan P. Neegaard

  • Alf Ole Ask

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er presedens for at man mellom øst og vest har klart å løse slike saker med å utveksle spiondømte personer, sier Njord Wegge til Aftenposten.

Han er seniorforsker på NUPI, der han jobber med sikkerhet og forsvarspolitikk, inkludert spørsmål knyttet til «hybridkrig», etterretning og nasjonal sikkerhet.

Han er tidligere ansatt i sekretariatet for Stortingets EOS-utvalg, som fører kontroll med de hemmelige tjenestene.

NUPI-forsker Njord Wegge. Christopher Olssøn

Wegge understreker at han ikke kan uttale seg om den konkrete saken til Frode Berg. Berg er hverken tiltalt eller dømt, men han har selv innrømmet å ha vært på oppdrag i Russland for norsk etterretning da han ble arrestert i Moskva i desember i fjor.

Utveksling av spiondømte, ikke minst mellom Russland og USA, er ikke noe som bare hører den kalde krigen til.

I 2010 ble den største spionutvekslingen mellom USA og Russland gjennomført. Hele 10 personer, blant dem den såkalte nattklubbdronningen Anna Chapman, ble den gang sendt til Russland via Wien. Den andre veien reiste fire spiondømte fra Russland, blant dem den britiske dobbeltagenten Sergej Skripal. Han ble tidligere i år forgiftet i Storbritannia.

Wien har for øvrig fra den kalde krigens dager vært et spioner og en møteplass for agenter fra øst til vest, glitrende skildret i filmen Den tredje mann fra 1948.

Spionsaken i 2010 førte til den største utvekslinger av agenter etter den kalde krigen. EMMANUEL DUNAND / AFP

Også i saken med denne norske spionen Arne Treholt ble det spekulert på om han skulle utveksles. Det ble heftig dementert av norske myndigheter.

  • Les også: Slik har øst og vest spionert på hverandre i 90 år

Få en spion fra NATO

Wegge forklarer også at det ikke er slik at spionutvekslinger trenger å være «en til en». Tallmessig kan det være ulikt.

– Dette er ikke noe nullsumspill. Historisk kan det ha vært ulike «pakker» der fanger er blitt utvekslet mot hverandre. Se på eksempler fra konflikten mellom Israel og Palestina: Der har mange titalls palestinere blitt utvekslet mot én eller to israelske soldater, sier han.

Få ham hjem?

− Hvor viktig er det for en etterretningstjenestes muligheter til å rekruttere nye agenter, at de har suksess med å få ham hjem?

– Igjen kan en på generelt grunnlag si at når det først går galt i etterretningsoperasjoner hvor mennesker er involvert, så er det oftest meget alvorlig. Det er begrenset hva en etterretningstjeneste kan gjøre for en arrestert agent, forklarer han.

Godt forhold

I 2010 ble utvekslingen mellom USA og Russland organisert ganske raskt. Den gangen ble det fremhevet at det gode forholdet mellom USA og Russland på det tidspunktet var en medvirkende årsak.

De russiske spionene hadde sittet få måneder i amerikansk varetekt før de ble utvekslet. De fire russerne som var dømt for å spionere for vestlige land, hadde sittet fra fem til 11 år i fengsel før de ble utvekslet.

Nå er forholdet mellom Vesten og Russland betraktlig mye dårlige. Men Wegge sier at det er ting norske myndigheter kan gjøre for å bedre forholdet.

– I likhet med president Donald Trump gratulerte statsminister Erna Solberg den russiske presidenten Vladimir Putin med gjenvalget. Et annet forhold er å prioritere et mer aktivt diplomati, sier Wegge.

– Ikke overraskende med norsk etterretning i Russland

Wegge sier at det ikke er grunn til å bli overrasket over at norsk etterretning driver med etterretningsoperasjoner i utlandet. Den norske E-tjenesten er nettopp dette, en utenlands etterretningstjeneste.

Den norske etterretningstjenesten har hovedkvarter på Lutvann i Oslo. Henning Carr Ekroll

Imidlertid er det gradert mot hvilke land det drives etterretning mot og hvilke metoder som benyttes. Noen land av spesiell interesse er likevel gjengangere i offentlige rapporter, og Norges grense mot Russland er viktig i denne sammenhengen. Som Aftenposten omtalte tirsdag, er også russiske atomubåter av stor interesse for Norge og våre allierte, og det er nettopp etterretning mot disse Berg anklages for å ha vært involvert i av russiske myndigheter.

Han viser til Politiets sikkerhetstjenestes (PST) åpne vurdering, som beskriver ganske detaljert om den fremmede etterretningsaktiviteten mot Norge, hvor land som Russland og Kina er blitt nevn som særlig aktive.

Taust fra Forsvarsdepartementet

Utenriksdepartementet sier at de behandler spionsaken som en konsulær sak, og Forsvarsdepartementet vil ikke kommentere hvorvidt E-tjenesten er involvert.

«Vi kommenterer aldri denne type spørsmål, heller ikke hvem som arbeider eller har arbeidet for E-tjenesten», sier pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet (FD) i en e-post til Aftenposten mandag.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Spionsaken i Moskva
  2. Etterretning
  3. Spionattentatet i Salisbury
  4. Utenrikspolitikk
  5. Norge
  6. Den kalde krigen

Spionsaken i Moskva

  1. NORGE

    Det første bildet: Her blir Frode Berg utvekslet mot russiske spioner

  2. NORGE

    Skal granske om E-tjenesten har brutt loven

  3. POLITIKK

    Risnes: – Selvfølge at Frode Berg ønsker å snakke med E-tjenesten

  4. NORGE

    Tidligere E-offiser: Frode Berg har trolig ikke plikt til å snakke

  5. NORGE

    Her er de første bildene av Frode Berg i frihet

  6. NORGE

    Solberg fikk spørsmålet igjen og igjen. Men hun nektet å utdype Frode Bergs rolle.