Verden

Her er forskernes dom over den svenske valgkampen: Dette er nytt, og dette er bare myter

Traff meningsmålerne? Var mediene partiske? Og hvor mye betydde skandalene? Svenske forskere har tatt for seg myter og fakta fra valgkampen.

Sverige var tapetsert med valgplakater før valgdagen. Det virker kanskje gammeldags, men slike virkemidler er fortsatt viktige i valgkampene, mener forskerne.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Valget er over, og stemmene er endelig talt opp i Sverige.

Mens politikerne finner ut hvem som skal styre landet, er forskerne i full gang med å analysere hva som skjedde i den svenske valgkampen.

Mittuniversitetet i Sundsvall har alt gitt ut samlingen Snabbtänkt, der 80 ledende forskere bidrar med kjappe valganalyser.

Her er noen av funnene:

1. For mye snakk om sosiale medier? Jo da, sosiale medier har fått en stor og viktig plass i valgkampen og er med på både å engasjere, mobilisere og polarisere, skriver forskerne. Dessuten gjør sosiale medier det enklere for partiene for å rette budskapet sitt mot målgrupper. Men betydningen dette har for hva folk ender med å stemme, er overvurdert, mener de.

Fysiske møter har fått sin revansj, mener forskerne. Jimmie Åkesson, for eksempel, holdt 50 torgmøter.

2. Fysiske møter tar revansj. Selv om de digitale kampanjene øker, mener forsker Jonas Harvard ved Mittuniversitetet at de fysiske møtenes rolle i valgkampen fortsatt står sterkt. Tall fra politiet viser en dobling av søknader om gatedemonstrasjoner eller politiske samlinger på fire år (til i år 600). Harvard skriver at en av grunnene kan være advarslene fra sikkerhetsmyndighetene om faren for manipulering av sosiale medier. Da fremstår torgmøter og håndhilsing som mer ekte. Dessuten gjør sosiale medier det enklere å få ut informasjon om hva som skjer og hvor. At Socialdemokraterna alene banket på 1,7 millioner dører i valgkampen, viser at partiene vil møte folk.

  • SVTs «guide» til kinesiske turister har satt sinnene i kok.
Det var dobbelt så mange demonstrasjoner under årets valgkamp som foran forrige valg. Det var svært omstridt at den nynazistiske Nordiska motståndsrörelsen fikk ha stand under Almedalsveckan på Gotland.

3. Reiseregninger og nazisympatier. Hvor stor betydning har skandaler, som avsløringer av politikere som lot skattebetalerne betale private reiser eller sverigedemokrater med nazi-sympatier? Journalistikk-forsker Ester Pollack sier at det var en del skandaler også i årets valgkamp, men ingen «avgjørende øyeblikk» som endret valgkampen.

4. Var mediene partiske? Da Sveriges Television slo ned på en uttalelse fra Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson midt under den avsluttende partilederdebatten, fikk de som mente dette, vann på mølla. Men en kartlegging av toppnyhetene i slutten av valgkampen sår tvil om det.

– Dette omfatter ikke alt som er skrevet eller sagt, kun 242 førstesider og toppnyheter på radio og tv. Men det viser at to tredjedel av dette var upartisk. Og den resterende tredjedelen hadde mest negativ vinkling for de tre store partiene, Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna, sier professor Lars Nord ved Mittuniversitetet, som har gjort lignende undersøkelser tidligere.

– Påstanden om at det skulle sitte mange sosialdemokratiske journalister og støtte sitt parti, har ikke belegg, sier han til Aftenposten.

5. Hvor godt traff meningsmålingene? Ved tidligere valg har meningsmålingsinstituttene bommet på hvor mange som ville stemme på Sverigedemokraterna. Også denne gangen var det målinger av deres sympatisører som sprikte mest, fra 16,8 prosent til 24,8 prosent. Valgresultatet endte på 17,5 prosent. Denne ganger var det derimot Socialdemokraterna (S) som ble undervurdert mest, tett fulgt av Moderaterna (M), selv om begge gjorde dårlige valg, ifølge Per Oleskog Tryggvason ved Göteborgs universitet. Han sier at dette både kan skyldes metoden som brukes, og at det er blitt mer akseptert å si at man stemmer på Sverigedemokraterna (SD). Socialdemokraterna, for eksempel, har stor oppslutning både blant eldre og innvandre, som i mindre grad svarer på noen typer meningsmålinger. Alt i alt traff målingene godt, men et par institutter hadde større avvik enn vanlig.

6. Strategiske bommerter? Folk velger sjelden kopien hvis de kan få originalen, skriver journalistikkprofessor Jesper Strömback ved Göteborgs universitet. Han mener det var en strategisk bommert av Socialdemokraterna og Moderaterna å snakke så mye om innvandring og mislykket integrering, et saksfelt Sverigedemokraterna «eier». Hensikten var å vinne tilbake velgere som gikk til det innvandringskritiske partiet.

– Men effekten har vært motsatt, skriver han og mener måten partiene tilpasset seg Sverigedemokraternas retorikk på, legitimerte partiet og deres virkelighetsbeskrivelse.

Statsminister Stefan Löfven gjorde et historisk dårlig valg for Socialdemokraterna. Men han hadde fryktet et enda verre resultat og fremsto som lettet på valgnatten.

7. Det store paradokset.

Statsvitenskapsprofessor Tommy Möller mener det paradoksale ved årets valg er at tre av valgets fire seierherrer (Sverigedemokraterna, Centerpartiet og Vänstern) var skuffet, mens partier som gjorde det relativt dårlig (Socialdemokraterna, Moderaterna, Liberalerna og Miljöpartiet) var lettet eller fornøyde. Han mener dette viser hvor viktig partiledelsens egen tolkning er for historiefortellingen, uavhengig av tallenes tale.

Professor Lars Nord ved Mittuniversitetet i Sundsvall sier at hvert valg er en blanding av nytt og gammelt. Det nye denne gangen var at valgkampen egentlig ikke betydde så mye, men at det mest spennende skjer etter valget.

Har du fått med deg disse sakene fra vårt naboland?