Verden

Presidentvalg i Brasil: Høyrepopulist vant første runde

Den sterkt høyreorienterte kandidaten Jair Bolsonaro vant første runde i presidentvalget i Brasil. Men han får ikke rent flertall.

Tilhengere av høyrepopulisten Jair Bolsonaro jublet, både i São Paulo og andre brasilianske byer, da valgresultatene begynte å bli klare.
  • Christian Sørgjerd
    Journalist
  • og NTB

Jair Bolsonaro gjorde det bedre enn ventet i første runde av presidentvalget. Den sterkt høyreorienterte presidentkandidaten vant første valgrunde i Brasil med overlegne 46,7 prosent, mot Fernando Haddads 28,5 prosent.

Det er et mye sterkere resultat enn ventet på forhånd for Bolsonaro. Om han hadde fått over 50 prosent av stemmene, hadde han vunnet direkte, men nå blir det ny valgrunde 28. oktober.

De siste meningsmålingene i forkant av valget spådde at han ville ende på 35–40 prosent oppslutning. Men da mer enn 90 prosent av stemmene var talt opp, lå han an til å få over 47 prosent.

Flere andre kandidater stilte også i første runde, men endte langt bak. For det tradisjonelle politiske sentrum i Brasil er presidentvalget dermed et stort nederlag.

Bolsonaro gir «stemmeproblemer» skylden for at han ikke vant valget allerede søndag. 300 elektroniske stemmemaskiner brøt sammen søndag, men de utgjorde en svært liten andel. Tilsammen var det utplassert 454.500 elektroniske stemmemaskiner.

– Jeg er sikker på at om dette ikke hadde skjedd, ville vi visst navnet på republikkens presidenten i kveld, sa Bolsonaro i en direktesendt video på Facebook.

Den høyrepopulistiske presidentkandidaten Jair Bolsonaro gjorde sin karakteristiske gest, hvor han simulerer et geværskudd, da han ankom Salgado Filho-flyplassen i Porto Alegre tidligere i valgkampen.

Brasils sterke mann?

Bolsonaro er i forkant av valget blitt sammenlignet både med Donald Trump og med Rodrigo Duterte, Filippinenes omstridte president.

Selv om han vært politiker i flere tiår, har Bolsonaro drevet en valgkamp fra en outsiderposisjon, med en miks av idyllisering av Brasils tidligere militærdiktatur, kritikk av feminisme, miljøvern og minoriteters rettigheter – og for liberalistisk økonomisk politikk og for en hardere politiinnsats mot kriminelle.

– Uten et stort parti i ryggen, uten økonomiske midler og uten TV-tid, men med ærlighet og oppriktighet, har vi nedkjempet dem som trodde at de ville vinne, sa Bolsonaro da han søndag avga sin stemme i et valglokale i Rio de Janeiro.

Les også

LES OGSÅ: Thaís er 16 år og snart mamma. Hun er en av Brasils mange gravide tenåringsjenter

Mener demokratiet står på spill

Dilma Rousseff, Brasils tidligere sosialistpresident, advarte valgdagen om at demokratiet i landet kan stå på spill. Velgerne har valget mellom demokrati og fascisme, fortalte hun pressen da hun stemte.

– Enhver kandidat som trekker demokratiet i Brasil i tvil, er svært farlig, sa hun.

Hun påpekte at utfallet av valget vil vise om «vi fortsetter på den demokratiske veien eller om vi tar steget mot autoritarianisme og fascisme», med klar henvisning til høyrepopulisten Bolsonaro.

Rousseff ble selv stilt for riksrett og avsatt som president av nasjonalforsamlingen i 2016. Hun ble knyttet til en korrupsjonsskandale i statsoljeselskapet Petrobas, og hun ble anklaget for å ha dekket over underskudd i statsfinansene ved å ta opp lån i statseide banker. Mange, spesielt på venstresiden, karakteriserte avsettelsen som et mykt kupp.

Rousseff kommer fra samme parti som Bolsonaros motkandidat, Fernando Haddad.

Haddad har vært kandidat i bare kort tid. Opprinnelig ønsket partiet hans – sosialistpartiet PT – å stille en annen ekspresident som kandidat: Lula da Silva, som fortsatt er svært populær i Brasil etter sine to perioder som president på 2000-tallet. Men han soner for tiden en dom for hvitvasking og korrupsjon, og han ble fradømt retten til å stille.

Også Haddad har korrupsjonsanklager hengende over seg.

Misfornøyde tilhengere av Fernando Haddad følger opptellingen i São Paulo.

Ekkokammer-effekt

Brasil har 210 million innbyggere. Over halvparten av dem – 120 millioner – bruker mobilappen Whatsapp. For mange er den blitt primærkilden ikke bare for kontakt med venner, kolleger og familie, men også for nyheter.

Appen fungerer både som en meldingstjeneste, som diskusjonsgrupper, som sted for å dele bilder og videoer og som telefon. Så lenge man er på et trådløst wifi-nett med internettilkobling, er den gratis i bruk – også når man ringer.

Blant annet dette har gjort den svært populær i Brasil og i flere andre utviklingsland. Men i motsetning til andre sosiale medier, som Facebook eller Twitter, skjer all kommunikasjon i Whatsapp i lukkede fora. I Brasil, hvor tilliten til samfunnsinstitusjoner og tradisjonelle medier er lav, har appen fått en svært sentral plass i valgkampen. Her deles såkalte memes, med venner og likesinnede.

Slagordet #Elenão («Ikke ham») er blitt svært mye brukt i valgkampen av Bolsonaros kritikere, som her i demonstrasjon i São Paulo i slutten av september.

24 ulike medier har gått sammen om prosjektet Comprova («Bevis det»), som kan sammenlignes med norske faktisk.no.

– Whatsapp er det viktigste kommunikasjonsmiddelet i Brasil, og det er lukket fra start til slutt – vi har ingen måte å følge det som spres der, sa Comprova-sjef Sérgio Lüdtke til Guardian for halvannen uke siden.

– Polarisering leder folk inn i bobler, som er preget av desinformasjon som igjen fungerer splittende, sa han.

Et mye delt budskap den siste tiden, er at hvis sosialisten Haddad blir president, så vil barn over 5 år bli gjort til statens eiendom. Et annet er at et knivattentat på åpen gate mot høyrepopulisten Bolsonaro forrige måned i virkeligheten var regissert av ham selv.

Les også

LES OGSÅ: Har tatt tempen på klodens følelsesliv. Norge er ikke blant de ti lykkeligste.

Peker på oppsamlet frustrasjon

Forsker Einar Braathen ved Oslo Met mener at oppslutningen om høyrepopulisten Bolsonaro handler om splittelsene og frustrasjonen som har kommet som følge av landets økonomiske problemer og korrupsjonsskandaler.

– Etter min mening er Bolsonaro en dårlig politiker, som er i liten stand til å få oppslutning rundt politikken sin. Det blir spennende å se i andre valgrunde, hvor det blir mer fokus på politikk og programmene, sa Braathen til NTB før valgresultatet var kjent.

Spesielt hatet mot PT, som mange i den mer bemidlede delen av Brasils befolkning nærer, er en viktig drivkraft, mener forskeren.

– Bolsonaro vil definitivt ta landet i autoritær retning, skulle han vinne, har førsteamanuensis Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen tidligere uttalt til Aftenposten.

Venter røff siste runde

Førsteamanuensis i latinamerikansk politikk, Matthew Taylor ved American University, mener valgets andre runde kan bli røff i kantene.

Bolsonaro kommer trolig til å gå hardt ut mot Haddad når det gjelder korrupsjon innen arbeiderpartiet, mener Taylor, som sier Haddad bærer en tung bør på sine skuldre.

– Han har et svært vanskelig utgangspunkt som følge av korrupsjonen og all retorikken rundt riksrett og Lula, sier Taylor til AP.

Også Geraldo Monteiro, en politisk analytiker ved Universidade do Estado do Rio de Janeiro, venter en skarpere tone i andre valgrunde. Velgere som i dag føler seg fanget mellom ytre høyre og venstre vil i større grad danne seg en mening «mer på grunnlag av frykt eller sinne enn politisk overbevisning», sier han til AFP.

Neste runde kan dessuten bli «enda mer radikal, til og med voldelig», mener Monteiro.

Åpent utfall

Brasil har i flere år kjempet med en vanskelig økonomi, høy arbeidsledighet og svak valuta. Der Bolsonaro taler til næringslivet, er det de fattige som er Haddads kjernemarked. Hans næringslivspolitikk blir kjølig mottatt av investorer.

På en måling før helgen lå Bolsonaro og Haddad begge an til å oppnå rundt 42 prosent i en andre valgomgang. Utfallet er dermed åpent.

Les mer om

  1. Brasil
  2. Whatsapp
  3. Falske nyheter