Siden den kalde krigens slutt har verden hatt bare én supermakt: USA. Det har vært den generelle lærdommen blant internasjonale eksperter i nesten tre tiår. Dette kalle de en såkalt unipolar verdensorden. Nå har verden en ny supermakt igjen i Kina, mener IFS-forsker Øystein Tunsjø.
– Mektig fort
Denne uken lanserte han sin nye bok The Return of Bipolarity in World Order i Oslo.
– Aldri før i historien har en stat blitt så mektig så fort som Kina de siste tiårene, sier Tunsjø.
Noen eksempler på dette:
- I 1990 hadde USA et militærbudsjett som var 20 ganger større enn Kinas. Nå er det omtrent to-tre ganger større.
- Sammenholdt med kjøpekraft gikk Kinas økonomi forbi USAs allerede i 2014. Også målt i nominelle beløp haler Kina kraftig inn på USA og legger andre land langt, langt bak.
- Økningen i Kinas sjøstyrker tilsvarte på ett år halve den britiske flåten.
- Kina har fire ganger større militærbudsjetter og ti ganger større økonomi enn Russland.
- Kina er større militært i Øst-Asia enn alle andre land i regionen tilsammen.
Sammenligner med kald krig
Tunsjø drøfter i sin bok hvordan den nye supermakt-knivingen vil se ut sammenlignet med den kalde krigen, da kamphanene var USA og Sovjetunionen og har tre hovedteser:
- Mindre våpenkappløp
- Høyere risiko for væpnet konflikt
- Færre stedfortrederkriger
Spår økt krigsfare
Han tror det blir mindre opprustning enn forrige gang, først og fremst fordi ingen av USAs allierte har landgrense mot Kina.
Han mener likevel den nye supermaktsrivaliseringen er mer ustabil enn den forrige. Tunsjø anfører at Kina har en rekke suverenitetskrav, for eksempel på Taiwan, i Østkinahavet og Sør-Kinahavet. Situasjonen skiller seg derfor fra hvordan Russland og Sovjet forholdt seg til Europa under den kalde krigen. Tunsjø mener suverenitetskravene øker spenningen.
– Det blir økt risiko for væpnet konflikt og begrenset krig, sier han.
Han ser for seg at det kan finne sted sjøslag som ikke eskalerer til landjorden eller til atomkrig. Tunsjø mener også det er høyst usikkert hva USA vil gjøre hvis Kina for eksempel aksjonerer militært mot Taiwan.
- Trump overrasket med å avlyse militærøvelser: Her er han ute å kjøre, sier norsk professor.
- USA og Kina: 70 år med turbulens på 90 sekunder
– Underspiller sin rolle
Lederen i Stortingets utenrikskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), deltok under lanseringen av boken. Komiteen er nylig kommet hjem fra Kina. Hun forteller at kineserne toner ned sin rolle som supermakt og rival til USA.
– Kineserne underspiller sin rolle internasjonalt. De gjør det motsatte av Russland, som overspiller sin rolle, sa hun.
Kan bli ustabil
Professor i statsvitenskap Øystein Østerud mener en analyse av Kina som supermakt i fremtiden må ta hensyn til at staten fort kan bli ustabil internt hvis ikke den økonomiske veksten fortsetter.
– Regimet må levere, sa han.
– Villige til å gå langt
Tunsjø er enig i at det kinesiske maktapparatet kan rakne. Han minner likevel om hva de gjorde på den himmelske freds plass og de aktuelle rapportene om indoktrineringsleirer for en million uigurer i Xinjiang. Og selv om landets forsvarsbudsjetter er blitt store, bruker de mer på intern sikkerhet, påpeker han.
– De er villige til å gå langt for å bevare stabiliteten, sier Tunsjø.
- Kina og USA i ordkrig om nye raketter på omstridte holmer
- Landet hans var i ferd med å bli en gjeldsslave for Kina: Da grep den ferske statsministeren (93) inn.