• USA og president Donald Trump økte forsvarsbudsjettet med 40,2 milliarder dollar i 2018. Det utgjør 45 prosent av den globale veksten i militærutgifter.
  • Prosentmessig vokser imidlertid Kina og Xi Jinping raskere.
  • President Vladimir Putin og Russland sliter med å henge med på et kappløp han selv var med på å starte, og er i ferd med å bli plassert av India.

Dette er noen av de viktigste utviklingstrekkene i den siste oversikten over militærbalansen i verden i 2019, som ble presentert av International Institute for Security Studies (IISS) i München fredag.

Hangarskipet USS Ronald Reagan seiler i formasjon med 16 amerikanske og japanske krigsskip under en øvelse utenfor Filippinene i november 2018.
US Navy / Reuters / NTB scanpix

Nr. 1: USA står for nesten halve forsvarsveksten

USA driver opp den globale utgiftsveksten, konkluderer forskerne bak «The Military Balance 2019» i sin blogg.

Veksten i USAs militærutgifter i 2018 er like stor som Tysklands samlede forsvarsbudsjett.

Militærveksten til USA er dobbelt så stor som Russland og Kina tilsammen.

Kinas president Xi Jinping taler for den kinesiske flåten i Sør-Kina-havet i april 2018. Kinas økte opprustning øker bekymringen i Japan og USA for at kineserne tar i bruk militære midler i konflikten om blant annet Sør-Kina-havet.
Li Gang, AP / NTB scanpix

Nr. 2: Kinas militære vokser raskest

– Kina er blitt den største trusselen mot amerikanske interesser og våre allierte i Japan, Taiwan, Filippinene og Indonesia, sa den amerikanske admiralen Philip Davidson i Senatet denne uken.

Kinas brukte 168,2 milliarder dollar på våpen og soldater i 2018, en vekst på 11,8 prosent.

Sett med vestlige øyne får dessuten Kina mer igjen i form av teknologi for hver yuan de bruker på våpen.

En mann besøker en messe som hyller Kinas resultater under president Xi Jinping i Beijing i september 2017.
Mark Schiefelbein, AP / NTB scanpix

Dette førte til at Kina i 2018 fikk sine første hangarskip, nye kryssermissiler av Renhai-klassen og J-20 kampfly.

Kineserne fikk også kjøpe russernes kanskje mest vellykkede nye våpen: Bakke-til-luft missilsystemet S-400.

Kinesiske soldater under en parade i Hongkong i juni 2017 i anledning 20-årsmarkeringen for at Kina overtok den tidligere britiske kolonien.
Kin Cheung, Ap / NTB scanpix

På den andre siden: Kina bruker om lag 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt, noe som er mindre enn USA, Saudi-Arabia, Russland, India, Storbritannia og Frankrike.

«Kina utgjør trolig en større utfordring enn Russland, siden landet innfører stadig mer avanserte militærsystemer og øker styrkenes mulighet til å operere i avstand fra hjemlandet», heter det i rapporten fra tenketanken IISS.

Saudi Arabias kronprins Mohammad bin Salman sammen med en æresgarde av beduiner.
MUHAMMAD HAMED / Scanpix

Nr. 3: De nye våpnene til Saudi Arabias sjeiker

Saudi-Arabia økte forsvarsbudsjettet med 8,1 prosent til 82,9 milliarder dollar i 2018.

Det er nesten fire ganger mer enn Israels militærutgifter.

En saudiarabisk mann på den militære messen Egypt Defense Expo i Kairo i desember 2018 undersøker nye våpensystemer.
MOHAMED ABD EL GHANY / Scanpix

Veksten viser at de største landene i Midtøsten ruster opp for å posisjonere seg for en helt ny situasjon dersom Trump gjør alvor av sine løfter om å trekke seg ut.

Sjeikenes løfte om storkjøp av amerikanske våpen blir sett på som en av årsakene til at Trump reagerte forsiktig på drapet på regimekritikeren Jamal Khashoggi i konsulatet i Istanbul.

Amerikanske medier hevdet i forrige uke at Saudi-Arabia har gitt amerikanske våpen til militante grupper i Jemen med tilknytning til terrorgruppen Al Qaida.

Russlands president Vladimir Putin prøver det russiske skarpskyttervåpenet SVCh-308 i Patriot-parken utenfor Moskva i september 2018.
Alexei Nikolsky, Sputnik / Reuters / NTB scanpix

Nr. 4: Russland i ferd med å falle etter

Etter flere år med en kraftig vekst, viser IISS-rapporten at Russland faller etter.

Stagnasjon, lav oljepris og manglende økonomiske reformer gjør at president Vladimir Putin ikke er i nærheten av kunne svare på veksten i forsvarsbudsjettene til USA og NATO.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu viser president Vladimir Putin hva som skjer under militærøvelsen Vostok i Sibir i september 2018, hvor russerne hevder at nesten 300.000 soldater deltok. Flere forskere mener Kreml blåste opp tallene for å gi inntrykk av større militær styrke.
Alexei Nikolsky, Sputnik / AP / NTB scanpix

Samtidig fremhever forskerne at tallene til Russland, er usikre, siden en stor del av militærutgiftene er hemmelige.

I likhet med Kina har dessuten russerne fordelen av at deres nye våpensystemer, jagerfly og stridsvogner koster en brøkdel sammenlignet med nytt utstyr de vestlige landene kjøper.

Indias statsminister Narendra Modi.
Bikas Das, AP / NTB scanpix

Nr. 5: India frykter krig på to fronter

«Verdens største demokrati» India økte militærutgiftene til 57,9 milliarder dollar og vil passere Russland i år eller neste år.

Indias statsminister Narendra Modi begrunner veksten med trusselen om en «tofront-krig» med den gamle rivalen Pakistan, og et stadig mer aggressivt Kina i sørøstlige Asia.

Nye indiske rekrutter deltar i en parade i Ahmedabad i India i april 2018.
Amit Dave, Reuters / NTB scanpix

Konflikten mellom India og Pakistan er blitt ekstra farlig, etter at 44 soldater ble drept i en bilbombe i Kashmir, noen uker før landet har valg.

– Tiden for å snakke om fred er over. Jeg tror det er på tide å lære dem en lekse, sa den indiske lederen i delstaten Punjab.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Trident Juncture-sjefen James G. Foggo under NATO-øvelsen i høst, hvor de besøkte canadiske skarpskyttere og inspiserte deres våpen.
Gorm Kallestad / NTB scanpix

De europeiske NATO-landene bruker mer enn Kina og Russland

Forsvarsutgiftene til de europeiske NATO-landene økte med 4,2 prosent i 2018 til 264 milliarder dollar.

Det betyr at NATO-landene i Europa bruker mer på militærutgifter enn Kina og Russland tilsammen.

«Det tilsvarer det nest største forsvarsbudsjettet i verden», påpeker forskerne i sin rapport.

IISS-analysen viser at bare fire av de 27 europeiske NATO-landene, brukte den symbolske 2-prosentsgrensen som både Trump, NATO-landene og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg satt som et langsiktig mål i Wales i 2014: Estland, Hellas, Litauen og Storbritannia.

De 27 NATO-landene i Europa måtte ha brukt 112 milliarder dollar mer i år for å nå dette målet, ifølge IISS.

På verdensbasis økte forsvarsbudsjettene med nesten 2 prosent i 2018 tilsammen 1670 milliarder dollar.