Verden

Trump har ledet verdens mektigste militærmakt i ett år. Kan han ta æren for å ha knekket IS?

ISTANBUL/NEW YORK (Aftenposten): Tre presidenter har kjempet mot islamsk ekstremisme siden 11. september 2001. Trumps strategi er å la militæret ta flere avgjørelser selv.

Commander-in-chief Donald Trump gjør salutt under et besøk ved USAs stillehavskommando på Hawaii i november. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Donald Trump lovet under valgkampen at han skulle «bombe skitten ut av IS». Ett år etter at Trump tok over makten, er IS kraftig svekket. Terrorgruppen er drevet ut av nesten hele det store territoriet de har okkupert. Deres hovedsete i Raqqa falt i oktober til styrker med amerikansk støtte.

President Trump og hans medarbeidere tar æren for utviklingen. Men stemmer det? Hva har i så fall Trump-regjeringen gjort annerledes enn sine forgjengere?

Både tilhengere og kritikere av presidenten peker på én svært tydelig trend: Trump har gitt militæret mer makt og selvstyre. Han har også gitt dem mer ressurser, mens han har kuttet brutalt i diplomatiets stab og budsjetter.

Spørsmålet er om dette har gitt raske og effektive resultater på bakken. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er en av dem som roser Trump-regjeringens nye militære strategi:

– De har en tilnærming som vi opplever som veldig fornuftig, både i kampen mot IS og når det gjelder Afghanistan og Sørøst-Asia, sa utenriksministeren til Aftenposten under besøket i Washington nylig.

Fleksibilitet og realisme

Trump er mer villig til å konfrontere USAs fiender – IS, Syria, Iran, Nord-Korea – enn Obama var, mener førsteamanuensis Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen, som nettopp har fullført et opphold som gjesteforsker ved Stanford University. Mjelde påpeker også at presidenten har trappet opp innsatsen mot IS.

– Dette er en vanskelig balansegang. Amerikansk overmot under Bush jr. førte USA inn i et uføre i Midtøsten. På den andre siden mener jeg Obama lot seg lamme av frykten for konsekvenser, sier Mjelde.

Trumps «America First»-strategi innebærer først og fremst fleksibilitet, kombinert med en formidabel satsing på militær kapasitet, mener USA-eksperten.

– Slik sett er Trump mer som Reagan enn Bush jr. – amerikansk militærmakt uten de store intervensjonene. Samlet sett har USAs utenrikspolitikk tatt et steg i retning av mer utpreget «realpolitikk», altså interessepolitikk, og bort fra idealisme, sier Mjelde.

En amerikansk soldat vokter veien til Raqqa i fjor sommer. Foto: Hussein Malla / AP / NTB scanpix

– Kjemper for å vinne

IS begynte å tape kontrollen over områdene sine i Syria og Irak allerede før Trump overtok. Det samme gjaldt det amerikanske planverket for hvordan man skulle knuse IS.

– Planen for å erobre Raqqa ble utviklet for to år siden, under Obama, sa tidligere forsvarsminister Ash Carter til CNN i oktober i fjor. – Gjennomføringen og tidsskjemaet ble fulgt omtrent slik man hadde sett for seg.

Blant annet ble angrepet på Mosul i Irak igangsatt i oktober 2016, flere måneder før Trump kom til makten. Et vendepunkt i krigen mot IS var da Russland gikk tungt inn i Syria-krigen med støtte til president Bashar al-Assad. I tillegg har kurdiske styrker spilt en viktig rolle i kampen mot de ekstreme islamistene, og det samme har sjiamuslimske militser og regjeringsstyrkene i Irak og Syria.

Trump har likevel hevdet at man før kjempet for å være politisk korrekte, mens man nå kjemper for å vinne.

– Jeg forandret reglene for militært engasjement totalt, jeg forandret holdningen i militæret totalt og de har gjort en fantastisk jobb, sa Trump i oktober til radiokanalen WMAL.

Men det er også blitt hevdet at de nye reglene kan ha ført til at flere sivile blir drept, blant annet i slaget om Mosul. Langt flere sivile har mistet livet etter de alliertes bombing enn det Pentagon har vært villig til å innrømme, ifølge undersøkelser New York Times har foretatt i Irak.

Mer selvstendighet til militæret

Den viktigste endringen Trump har iverksatt, er å gjøre prosedyrene for bruk av amerikansk militærmakt mer fleksible. Dette har vi sett i praksis i Syria, Irak, Jemen, Somalia, Afghanistan og andre steder der USA er militært engasjert uten formelt å være i krig.

De militære har fått større frihet til selv å avgjøre om et mål er legitimt, og om faren for tap av sivile liv er til hinder for et angrep eller ikke. Under president Barack Obama måtte mange avgjørelser tas av Det hvite hus. Trump overlater avgjørelsene til de militære selv.

– Jeg tolker den dreiningen som har vært, dithen at presidenten er mindre direkte inne i de militære operasjoner som en naturlig følge at det er færre «politiske» konflikter for USA, sier Thomas Slensvik, leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe.

– Trump har valgt erfarne og prinsippfaste folk i rådgiver og forsvarsminister H.R. McMaster og Jim Mattis. De har stor respekt uavhengig av politisk bakgrunn, mener Slensvik.

Forsvarsminister Jim Mattis legger ned en krans på den ukjente soldats grav i Kairo under et besøk i Egypt i april i fjor. Foto: JONATHAN ERNST / AP / NTB scanpix

Et tydelig mandat

Militære ledere sier det økte selvstyret har gitt dem mer handlefrihet i kampen mot IS. Det har «gitt oss frihet til å gjennomføre krigen på en mer aggressiv måte», sa general Stephen Townsend, som har ledet Operation Inherent Resolve, i et intervju med Time Magazine i august. Andre har gitt lignende uttalelser.

– Vi hadde et klart mandat til å hjelpe de irakske styrkene til å overvinne IS i Anbar. Jeg følte meg frigjort fordi ingen satte spørsmålstegn ved det, sa oberst Seth Folsom, som ledet amerikanerne i kampene ved Al Qaim nær grensen til Syria, til Fox News.

I oktober fikk de amerikanske styrkene enda mer handlefrihet. I Afghanistan trenger ikke amerikanske soldater lenger å være i kamp med fienden før de selv skyter. Amerikanerne har dessuten utplassert rådgivere i den afghanske hæren på lavere militært nivå enn tidligere, skriver Military Times.

President Barack Obama og hans regjering følger aksjonen mot Osama bin Laden i The Situation Room 1. mai 2011. Foto: Pete Souza/ Reuters / NTB scanpix

En tredje vei

USA begynte en lang kamp mot voldelige islamske ekstremister etter terrorangrepene i 2001. George Bush invaderte Afghanistan og Irak og ledet en massiv internasjonal krigsoperasjon. «Enten er du med oss, eller så er du med terroristene» sa Bush kort tid etter 9/11. Hans kompromissløse sikkerhetspolitikk ble kalt «Bush-doktrinen» og var basert på ideologien til nyliberalistene, som mente USA skulle bruke sin militærmakt til å fremme demokrati og åpne markeder.

Barack Obama vant valget i 2008 med en svært annerledes filosofi. Han fremhevet diplomatiet, og lovet å hente amerikanske styrker hjem. Obama trakk USA ut av Irak, men opprettholdt en styrke i Afghanistan. Han økte bruken av droneangrep kraftig, og brukte også hyppig spesialstyrker. Obamas største militære seier var da amerikanske styrker sportet opp Osama bin Laden og tok livet av ham i 2011. Men kort tid etter begynte IS å erobre land i Irak og Syria.

Trump representerer en tredje vei, som skiller seg både fra Obama og Bush. En av Trumps tydeligste politiske prioriteringer er at USA ikke skal være verdenspoliti og påtvinge andre land sitt levesett. Han har ved mange anledninger sagt at invasjonen av Irak var en tabbe, og at han helst ville ha trukket USA ut av Afghanistan.

Trump har personlig gitt ordre til to store militære aksjoner i året som gikk. Den ene var et angrep på Al Shayrat-basen i Syria, etter at syriske fly hadde sluppet kjemiske bomber mot sivilbefolkningen. Det andre var bruken av en såkalt MOAB (Massive Ordinance Air Blast) mot et IS-mål i Afghanistan. Det er første gang denne «alle bombers mor» er blitt brukt. Foto: AP/ NTB scanpix

MOAB (Massive Ordinance Air Blast) er en svært kraftig bombe som ble brukt mot IS mål.

Fra ideologi til realisme

Rett før jul publiserte Trump-regjeringen et omfattende strategidokument for nasjonal sikkerhet. Her forklarer de at USA nå skal sette sine egne interesser først og la «prinsippfast realisme» styre sikkerhetspolitikken. De fire hovedstolpene i den nye strategien er:

  • Beskytte hjemlandet, som inkluderer å styrke både grenser og rakettforsvar.
  • Fremme amerikansk velstand ved å anerkjenne at økonomi er et element i nasjonal sikkerhet.
  • Bevare fred gjennom styrke, blant annet ved å gi forsvaret mer ressurser.
  • Fremme amerikanske interesser gjennom private investeringer og styrking av allianser gjennom disse.

Hovedbudskapet i dokumentet er at økonomi og sikkerhetspolitikk knyttes tettere sammen, og at man må håndtere verden «slik den er» og ikke slik man ønsker at den skal være.

Økonomi og sikkerhet hånd i hånd

Dette ble demonstrert i praksis da det nylig ble klart at USA holder tilbake milliarder av kroner i militær støtte til Pakistan. Trump truet med å gjøre dette allerede i september, da han la frem regjeringens nye Afghanistan-strategi. Trump understreket da at Pakistan mottar milliarder i støtte fra USA, samtidig som de skjuler terrorister.

– Dette må endre seg umiddelbart, sa Trump.

Trusselen om å holde tilbake midler var et sentralt punkt i presidentens Afghanistan-tale. Nå er den altså satt ut i livet. Forsvarsminister James Mattis hevder likevel at antiterror-samarbeidet med Pakistan fortsatt fungerer:

– Vi jobber fremdeles med Pakistan, og vi vil gjenopprette den økonomiske støtten dersom vi ser tydelig bevis for at de aksjonerer mot terrorister, sa Mattis.

Trump har også forsøkt å bruke penger som pressmiddel mot Kina, for å få hjelp til å stanse Nord-Koreas atomvåpenprogram. I et intervju med The New York Times like før nyttår sa Trump dette i klartekst for første gang:

– Jeg har vært grei med Kina fordi den ene tingen som er viktigere for meg enn handel, er krig, sa Trump.

Presidenten har også truet med å holde tilbake midler til NATO dersom ikke de andre medlemslandene blar opp mer.

Kutter diplomater og bistand for å styrke militærbudsjettet

Samtidig med at Trump vil gi 535 ekstra milliarder kroner til forsvaret, har han gått inn for dype kutt i midlene til utenrikstjenesten og bistand.

Trumps utenriksminister Rex Tillerson har sagt at han vil kutte 2300 diplomater og tjenestemenn fra den amerikanske utenrikstjenesten. Kongressen har uttrykt bekymring over at karrièrediplomatene forsvinner.

«USA diplomatiske styrke blir svekket, samtidig som antallet komplekse internasjonale kriser vokser», skrev senator John McCain (republikaner) og Jeanne Shaheen (demokrat) i et brev til Tillerson i november. Administrasjonen «forstår ikke rollen utenrikstjenesten spiller for å forhindre millioner av dødsfall», sa tidligere ambassadør Ronald E. Neumann til Newsweek.


Onsdag kveld arrangerer Aftenpostens utenrikskveld om Trumps første år som president. Arrangementet er utsolgt, men våre abonnenter kan følge samtalene på ap.no fra kl. 19.

Les mer om

  1. Utenrikspolitikk
  2. USA
  3. Afghanistan
  4. Irak
  5. Syria
  6. Terror
  7. Donald Trump

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Slik forlenger og utvider Donald Trump USAs nesten 20 år lange krig

  2. VERDEN

    Trump ville trekke styrkene ut av Syria nå. Dette fikk ham til å tenke seg om en gang til

  3. VERDEN

    Norges utenriksminister roser samarbeidet i Trump-regjeringen

  4. VERDEN

    Donald Trump tilbrakte andre juledag i Irak. For første gang besøkte han amerikanske soldater i et stridsområde.

  5. VERDEN

    «Kalifatet» er borte, men slik lever IS videre

  6. VERDEN

    Trump advarer Erdogan: Styrker fra USA og Tyrkia kan havne i kamp med hverandre