Hvis denne grensen stenges, kan en gammel konflikt blusse opp

Nå er det som å krysse en fylkesgrense i Norge. Her er grunnene til at det er så vanskelig å finne en brexit-løsning i Nord-Irland.

Han har kjørt over grensen mange ganger og husker hvordan det var før fredsavtalen kom. Skulle Nord-Irland-forsker Jan Erik Mustad kjøre fra Dublin til Belfast, var det militærkontroller, kontrollsteder, tollkontroll.

– Nå er det som å kjøre fra Telemark til Aust-Agder. Du merker ingenting, du bare kjører over. For gøy følger jeg med på mobilen når jeg kjører der for å se når telefonselskapet endrer seg, sier Mustad.

Dette blir den eneste landegrensen mellom Storbritannia og EU når britene melder seg ut av EU. Men hvordan den skal se ut, er et av de aller vanskeligste spørsmålene.

På EU-toppmøtet denne uken ble det klart at partene ikke har klart å finne noen løsning på dette - og det er derfor fare for at Storbritannia kræsjer ut av EU uten noen skilmisseavtale.

Den usynlige grensen er et viktig symbol for fredsavtalen fra 1998, som fikk slutt på den blodige konflikten mellom de protestantiske unionistene og de katolske nasjonalistene i Nord-Irland.

Selve grensen skriver seg fra 1922 da republikken Irland løsrev seg fra Storbritannia og ble en selvstendig stat.

Den nordligste delen av øya forble en del av Storbritannia. Mens de fleste i republikken Irland er katolikker, er Nord-Irland delt mellom protestanter og katolikker. 1970–80-og 90-tallet var preget av uroligheter og terror mellom de to gruppene og kostet over 3000 mennesker livet.

• Les reportasjen fra grensen: Han glemmer aldri synet av sine døde brødre på stuegulvet. Nå er han redd brexit kan gi ny voldsbølge.

Mye av det nordirske samfunnet er fortsatt delt til tross for fredsavtalen som fikk slutt på volden.

– Vi kommer overens, men i praksis lever vi hver for oss, sier advokaten Patrick Fahy i Drumquin til New York Times.

Byen, hvor flertallet er katolikker, ligger nær Omagh hvor 29 mennesker mistet livet i 1998 da en utbrytergruppe fra IRA plasserte en bombe i handlegaten en lørdag ettermiddag.

– Ikke lenger religionskonflikt

Men det er lenge siden dette var en konflikt om religion, mener Mustad. Siden Nord-Irland ble etablert i 1921 har det vært en politisk konflikt, som handler om konstitusjonell tilhørighet og identitet: mellom dem som ønsker at Nord-Irland skal være del av Irland og dem som ønsker å forbli en del av Storbritannia.

– Det er enten en kamp mot britene for å bli gjenforent med Irland, eller en kamp på liv og død for å beholde unionen, sier han.

Storbritannia og EU har ikke klart å finne en måte å sikre at Nord-Irland både er innenfor og utenfor EUs yttergrense når britene melder seg ut.

Da grensepostene ble fjernet for 13 år siden, ble det enklere å komme seg frem og tilbake mellom Nord-Irland og republikken Irland. Dette har både praktisk og psykologisk betydning.

• Irske nasjonalister, altså de som ønsker at Nord-Irland skal bli del av republikken Irland, kunne føle seg nærmere Irland, selv om de bodde i Storbritannia.
• Fjerning av grensepostene gjorde det enklere med handel over landgrensene. Mustad sier at både den katolske og protestantiske arbeiderklassen har nytt godt av økt handel og vekst. Ifølge New York Times krysser nå rundt 30.000 mennesker grensen daglig.

– Det er en reell frykt, også hos meg, for at konflikten skal blusse opp igjen hvis det gjeninnføres grense her, sier Mustad.

Han peker på at dette vil provosere irske nasjonalister, som vil anklage britene for å feste grepet om Nord-Irland. Ifølge ham kan det inspirere «elementer i Nord-Irland» som vil gjenoppta våpnene. Mindre handel over grensene kan dempe den økonomiske veksten og gjøre Nord-Irland mer avhengig av London. I tillegg kan paramilitære grupper lettere rekruttere folk hvis det blir dårlige tider.

Frykter å bli skilt fra Storbritannia

Skal Nord-Irland derimot få spesialstatus etter brexit for å sikre at grensen forblir usynlig, frykter unionistene at de blir skilt fra resten av Storbritannia. Og statsminister Theresa May er avhengig av det nordirske Det demokratiske unionistpartiet for å kunne styre.

Et flertall av nordirene stemte i 2016 for å forbli i EU. En analyse fra Queens University i Belfast viser at et overveldende flertall (85 prosent) av katolikkene ville bli, mens et flertall av protestantene (60 prosent) ville ut av EU.

Den irske kommentatoren Patricia Mac Bride skriver i Politico at noe av det mest ironiske med brexit er at det i ytterste konsekvens kan føre til noe «ultrabritiske nasjonalister» har kjempet mot i alle år: et gjenforent Irland.