Verden

Trump vil ha ny dommer før valget. Nå øyner Donna Durning seier etter 26 års kamp.

Donna Durning står fem dager i uken utenfor en abortklinikk. Hun sier målet er å få kvinnene til å tenke seg om en gang til.

LOUISVILLE (Aftenposten): Donna Durning håper USAs høyeste domstol får en ny dommer i høst. Da kan adgangen til abort bli begrenset, tror hun.

  • Kjetil Hanssen
    Journalist

Tidlig en lørdag morgen ber 11 personer til gud på et gatehjørne i Louisville. De står utenfor det som i praksis er Kentuckys eneste abortklinikk. I løpet av morgentimene skal et knippe unge kvinner forbi. De har time på klinikken.

Blant aktivistene sitter Donna Durning på en stol. I 26 år har hun kommet hit fem dager i uken. Hun kjører ti minutter fra et velstående nabolag. Fremme ved klinikken tar hun kontakt med kvinner som skal ta abort.

– Jeg forsøker å snakke med dem. Jeg forteller at de ikke trenger å stå alene. Det finnes et tilbud, sier den godt voksne kvinnen.

Holder tellingen

Årlig gjennomføres drøyt 3000 aborter ved klinikken. I hele delstaten er det bare en håndfull andre aborter i løpet av et år.

Donna Durning holder også oversikt med sin egen klikkteller. Dagen da Aftenposten var der, endte tallet på 13.

Donna Durning kjemper mot aborter med brosjyrer og et telleapparat.

Ble bedt av søsteren

Da hun kom hit første gang, ble hun bedt av søsteren sin. Durning er enke etter en suksessrik lege. Hun er selv tidligere lærer og er nå eiendomsmegler. Hun oppdaget at det passet godt å komme til klinikken på morgenen.

– Ingen vil at jeg skal holde visninger klokken 7 om morgenen, sier hun.

Med dagslyset kommer flere aktivister. Disse er yngre enn Durning og hennes katolske venner.

Samtidig dukker det opp en gruppe med oransje vester. De støtter selvbestemt abort og holder utkikk etter kvinner med time på klinikken. Når kvinnene kommer, får de dermed ledsager forbi aktivistene.

Mikrofoner og høyttalere

De unge aktivistene mot abort er mer konfronterende enn Durning og hennes venner. Via mikrofoner og høyttalere snakker de til kvinnene og dem som følger dem.

En gruppe unge aktivister satser på konfrontasjon. Her står de foran frivillige som ledsager kvinner forbi aktivistene.

En ung mann følger en ung kvinne mot døren.

– Hva skal du her? Hvorfor gjør du dette? Du er en feiging, roper en aktivist i mikrofon til mannen.

De ser seg ikke tilbake i det de går inn.

Durning ønsker for sin del ikke konfrontasjon. Hun tror ikke det virker.

– Hvis alle snakker samtidig og forsøker å hindre dem å gå inn, hører de ikke noe, sier hun.

I stedet forsøker hun å vente på et rolig øyeblikk.

Da vil hun gi dem brosjyrer. De handler om hjelp for unge mødre eller adopsjon.

– Jeg forsøker alltid å nærme meg med vennlighet. Jeg forsøker å overtale dem til å gi seg selv litt mer tid. Da kan de tenke mer over saken hjemme. Ofte spør jeg om moren deres vet at de er her. Som oftest vet ingen at de skal hit, sier Durning.

Flere av abortmotstanderne har med seg plakater. Personene med oransje vester forsøker å skjerme kvinnene fra aktivistene.

Brakk låret

Selv om Durning ønsker å være lite konfronterende, hender det at det blir trøbbel. Et par ganger er hun blitt dyttet i bakken. Sist var i april i fjor. Da brakk 83-åringen lårbenet. Kvinnen som dyttet henne, ble siktet, men ikke tiltalt.

– Hvorfor gjør du dette fem dager i uken år etter år?

– Livet er viktig. En baby i mors mage er den tidligste form for liv. Alle fortjener å få leve, sier Durning.

Hun tror også at mange av de gravide ikke har fått nok informasjon.

– Jeg kommer fordi mødrene noen ganger ikke vet nok om hva som skal skje med dem, sier Durning.

Søndager har Donna Durning fri fra aktivisme. Da går hun i en av Louisvilles katolske kirker.

Den nye dommeren

Abort er indirekte blitt en het sak i årets presidentvalgkamp. Seks uker før valget døde Ruth Bader Ginsburg. Hun var en legendarisk dommer i USAs høyesterett. Straks etterpå startet kampen om å finne hennes etterfølger.

President Donald Trump har utpekt Amy Coney Barrett, en dommer fra Indiana. I likhet med Durning er Barrett aktiv katolikk. Denne uken startet høringene i Senatet med juristen. Demokratene legger stor vekt på hva hun vil mene om helsereformen, ofte kalt Obamacare.

Men under overflaten lurer et annet og mer eksplosivt politisk minefelt. Retten til selvbestemt abort i USA ble avgjort i en dom kalt Roe v. Wade i 1973. Abortmotstandere drømmer om å få en ny dom som setter den til side.

Mer frihet til delstatene?

Hvis Barrett blir godkjent i Senatet, har høyesterett seks dommere utnevnt av republikanske presidenter. Tre er utnevnt av demokrater.

Barrett har et par ganger snakket om utsiktene for abort med en konservativ høyesterett. I 2016 sa hun at hun ikke trodde at retten til abort vil bli borte.

– Spørsmålet er hvor stor frihet domstolen er villig til å gi delstatene til å regulere abort, sa Barrett.

En gruppe på rundt 30 abortmotstandere, flere av dem familier, ba en kort stund på andre siden av gaten fra abortklinikken før de forlot stedet.

Glad for Barrett

Durning er godt fornøyd med Barrett. Hun er sikker på at dommeren blir godkjent.

– Hun har stor respekt for liv. Hun er smart og fornuftig, sier Durning.

– Tror du dommerne vil sette til side Roe v. Wade?

– Kanskje. I så fall vil avgjørelsen gå tilbake til delstatene. Kentucky er en stat som støtter liv, sier hun.

– Vil ikke kvinnene i så fall dra til en annen stat i nærheten?

– Ja, men da får de litt mer tid til å tenke seg om, sier hun.

Andre aktivister vi snakker med, tror også dommerne heller vil innsnevre adgangen til abort enn å forby det.

Den milde kvinnen er ikke så begeistret for de frivillige aktivistene på den andre siden. Det er de som følger de unge kvinnene inn på klinikken. Hun kaller dem «dødsledsagere».

– De liker meg ikke noe særlig. De har måttet tåle meg i så mange år. Men de snakker ikke til meg, forteller hun.

De frivillige i de oransje vestene ville heller ikke snakke med Aftenposten. Klinikken ønsket ikke å uttale seg om protestene på fortauet.

Støtter selvbestemt abort

I et annet fylke i staten treffer vi Brittany Fields. 31-åringen er en lokal leder for unge demokrater. Hun ser på abortsaken svært forskjellig fra Durning.

– Jeg støtter selvbestemt abort, sier Fields. Hun mener man må se på omstendighetene rundt svangerskapet.

Brittany Fields er demokrat i et republikansk område og en av få tilhengere av selvbestemt abort.

Hun jobber deltid på et legekontor.

– Dermed ser jeg nok litt annerledes på det enn de fleste rundt her. Det gjør man hvis mor er en mindreårig som er blitt voldtatt. Og man kan ikke overkjøre kvinner som setter livet sitt i fare hvis de risikerer spontanabort, sier Fields.

Hun nevner også eksempler der babyens far er en nær slektning. Da, mener hun, kan barnet bli tatt imot i familien med fiendskap. Hun sier at mange snakker om at fosteret er en baby og at liv er viktig.

– Men la meg avsløre en hemmelighet: De folkene som sier det, bryr seg ikke om babyen så snart den er født, sier hun.

Flertall vil stramme inn

Abort er en konstant stridssak. Samtidig ser det ut til å være liten bevegelse i folkemeningen. De siste ti årene har omtrent like mange kalt seg selv «pro choice» og «pro life». Dette er grove merkelapper for dem som støtter selvbestemt abort og dem som ønsker forbud.

Meningsmålerne i Gallup har i årtier gitt folk litt mer detaljerte valg. Der har folk kunne svare på om de som oftest vil tillate abort eller bare som unntak. Nesten halvparten – 49 prosent – havner i en slik midtposisjon.

De som vil ha totalforbud, og de som vil mange restriksjoner, har til sammen flertall. Gallup konkluderer: 55 prosent ønsker å stramme inn dagens regler. 43 prosent vil ha mer liberal politikk.

Ideologisk markør

Abort er en sterk moralmarkør for både liberale og konservative amerikanere. Forskjellen er større mellom dem her enn i nesten alle andre saker.

70 prosent av liberale mener abort er moralsk akseptabelt. 18 prosent av konservative er enige. I spørsmål om for eksempel dødsstraff er forskjellen mye mindre.

Tidlig lørdag morgen begynte abortmotstanderne sin aksjon med bønn på gaten.

Aktivister mot abort beskyldes ofte for hykleri. De får høre at de ikke alltid holder livet like hellig siden de vil avlive drapsmenn.

For Durning er denne debatten personlig. En av hennes brødre ble drept av to unge ranere da han var 21 år. Begge ranerne ble dømt. Den ene lever fortsatt og bor i Louisville.

– Hva tenker du om dødsstraffen?

– Jeg måtte fortelle min mor at to gutter hadde drept hennes sønn. Hun sa: «Måtte gud vise dem nåde. De har drept gutten min», forteller Durning.

Selv tror hun dødsstraff bare bør brukes i noen få tilfeller. Hun nevner seriemordere som et eksempel.

– Ellers vil jeg gjerne stå ved min tro om at alt liv er verdifullt. Så lenge de puster, kan de angre sine synder, sier hun.

– Hva mener du bør skje med abortklinikken?

– Jeg håper den stenger.

Les også

  1. – Dopapir? Er det dopapir demokratene vil snakke om?

  2. Her er republikanerne som har brukt 200 millioner kroner på å sverte sin egen president

Les mer om

  1. USA-valget 2020
  2. USA
  3. Abort
  4. Amerikansk politikk