Verden

Krigsfaren i Midtøsten: Syv norske skip i Persiabukta. – Dette kan endre seg raskt.

– Dette kan endre seg raskt, advarer Sjøfartsdirektoratet, som følger situasjonen i Persiabukta tett.

Iranske krigsskip i Omanbukta 28. desember 2019 i forbindelse med fire dagers felles flåteøvelse med krigsskip fra Iran, Kina og Russland. Iranian Army

  • Per Anders Johansen
    Journalist

Lørdag kveld var det svært tett mellom skipene i Hormuzstredet, hvor en femtedel av verdens olje fraktes.

30 av tankskipene som lørdag kveld seilte gjennom stredet, hadde slått av transponderne og GPS-signalene.

Hensikten er å unngå sporingssystemene og gjøre det vanskeligere for Iran og iranske støttespillere å planlegge angrep.

  • Fire norskregistrerte skip var i Persiabukta lørdag kveld, ifølge Sjøfartsdirektoratet.
  • I tillegg kommer minst tre norskkontrollerte skip som ikke er registrert i Norge, men som eies av norske redere.

Hvor mange av tankskipene som seiler med avslåtte GPS-signaler som også kan være norske, er foreløpig umulig å si.

Først når skipene er utenfor rekkevidden til Iran og iranske støttespillere, våger kapteinene å skru på signalene igjen.

Dersom drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani fører til at Iran gjør alvor av truslene om massiv gjengjeldelse, kan Norge bli hardt rammet.

Skipet Front Altair er et av minst syv «norske» skip som befinner seg i området Persiabukta og Omanbukta samtidig som spenningen mellom Iran og USA stiger og Iran lover hevn etter drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani. Patrick Vereecke / Scanpix

Sjøfartsdirektoratet: – Dette kan endre seg raskt

– Vi følger situasjonen nøye, og selv om vi ikke har planer om å endre sikringsnivået nå, kan dette endre seg raskt. Vi vil da orientere om dette, sier Alf Tore Sørheim, som er avdelingsdirektør for operativt tilsyn i Sjøfartsdirektoratet.

Beredskapsnivået er sikringsnivå 2, som ble innført i sommer. Dette innebærer en rekke sikkerhetstiltak, blant annet tiltak for å gjøre det vanskeligere å borde skipene og ekstra personell.

– Når vi er på sikringsnivå 2 betyr det at vi må være årvåkne, sier kommunikasjonssjef Dag Inge Århus i Sjøfartsdirektoratet.

– Vi følger situasjonen og deler informasjon og vurderer tiltak i samarbeid med andre etater og næringen. I og med at det er urolig i området er det riktig at næringen vet at vi følger med.

Tankskipet Front Altair under slukningsarbeidet i Omanbukta i juni i fjor. Nå er skipet ett av mindt syv norskkontrollerte skip i området. Frontline Handout / NTB scanpix

1700 norske skipsanløp i Persiabukta

Om lag 1700 ganger i året har norskkontrollerte skip anløp i Persiabukta, ifølge tall fra Rederiforbundet.

13. juni i fjor ble tankskipet Front Altair til John Fredriksens rederi Frontline rammet av torpedoangrep i Omanbukta. Lørdag kveld lå skipet utenfor Fujairah i Omanbukta.

Ifølge data fra Marine Traffic hadde frontline tre skip i området Omanbukta og Persiabukta lørdag.

Odfjell har to oljetankere, Bow Faith og Bow Engineer, inne i Persiabukta.

Iranian Army

Flere observatører peker på at Hormuzstredet kan være et av stedene Iran kan velge å slå til.

  • Spenningen i Persiabukta har bygget seg opp etter at Trump trakk USA fra atomavtalen med Iran og innførte sanksjoner i mai 2018.
  • Iranerne skjøt ned en amerikansk overvåkingsdrone i juni og tok arrest i en britisk oljetanker i juli.
  • I tillegg til Front Altair, ble det norske skipet Andrea Victory fra Bergen angrepet utenfor havnebyen Fujairah, som brukes av De forente arabiske emirater til å frakte olje direkte ut i Omanbukta.

– Hormuzstredet er en sjøfartsåre, og hvis vi ikke kan bruke den, vil vi stenge den, sa sjefen for den iranske revolusjonsgarden allerede i mai ifølge Reuters.

Dette bildet fra den iranske hæren viser kinesiske marinesoldater til kai i en iransk havn 27. desember 2019. Iranian Army

Iran viser muskler med Kina og Iran

Tre dager før det amerikanske droneangrepet, fant det sted en annen historisk begivenhet i de urolige havområdene hvor norske skip nå seiler.

Flåtestyrker fra både Iran, Kina og Russland øvde sammen for første gang.

«Dette var en nøye kalkulert øvelse hvor alle de tre deltagerne er vinnere», sa direktør ved Royal United Services Institute Jonathan Eyal til Financial Times. Iran får fremstå som en regional stormakt, Russland demonstrerte at landet er blitt en nøkkelspiller i Midtøsten og Kina fikk vise seg frem som en global sjømakt.

«Den strategiske beskjeden er at disse tre landene er med på å påvirke begivenhetene i Midtøsten».

Etter droneangrepet har faren for en konfrontasjon blitt enda høyere, mener de fleste observatører.

Et Sea Hack helikopter tar av fra det amerikanske hangarskipet Abraham Lincoln i Hormuzstredet i november 2019 Stephanie Contreras/U.S. Navy / Scanpix

Det er flere grunner til at mange observatører peker på at faren er stor for at Iran vil velge å slå tilbake på en eller annen måte i Hormuzstredet.

«Det er mye lettere for iranerne å øke presset på USAs allierte», sier direktøren i Russian Council on Foreign Affairs Andrej Kortunov til avisen Vedomosti.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Striden mellom Iran og USA

Striden mellom Iran og USA

  1. VERDEN

    Samtidig som USA drepte Irans mektige general, startet de en krig i sosiale medier

  2. VERDEN

    Blod på gaten og skadede mennesker. Sorg har vendt seg til sinne i Iran.

  3. VERDEN

    Presset øker mot Iran. Full krangel mellom stormaktene om styrten som tok 176 liv.

  4. VERDEN

    Flystyrten i Iran: Dette mystiske hullet vekker mistanke

  5. KOMMENTAR

    Game over for Iran? Neppe.

  6. VERDEN

    Kongressen: Trump kan ikke gå til krig uten godkjennelse. – Latterlig, svarte han.