Den åtte år gamle gutten lekte med vennene sine. Så ble han trampet ihjel. India herjes av protester og dødsfall.

Etter ti dager med protester mot ny, «antimuslimsk» lov er minst 23 døde. Derfor tar folk til gatene.

India herjes av opptøyer. Demonstrasjonene skiller seg fra tidligere protester. Det gjør situasjonen mer eksplosiv.

Leken med vennene ble det siste gutten gjorde.

Fredag ble åtteåringen trampet ihjel av demonstranter som løp fra det jagende politiet i den indiske byen Varanasi, skriver Times of India.

Gutten er blant dødsofrene i sammenstøtene mellom demonstranter og politi som har herjet landet i snart to uker.

Totalt har minst 23 personer mistet livet i det som omtales som en av de største bølgene med protester i India på flere tiår. Mange er blitt skutt av politiet.

Folk er sinte. Ansiktene bak protestene skiller seg fra tidligere saker. Og etter å ha gått fra triumf til triumf, diskuterer ekspertene nå om Indias hindunasjonalistiske leder er gått for langt. Her følger svar på de sentrale spørsmålene.

En kvinne gråter under en demontrasjon i New Delhi mot den nye loven.

Hvorfor er folk så sinte?

11. desember vedtok parlamentet i India en ny lov som ifølge kritikerne er laget for å ramme muslimer.

Kort forklart åpner loven for at illegale immigranter kan bli indiske statsborgere hvis de kan vise til at de vil bli forfulgt på grunn av religion i Bangladesh, Pakistan eller Afghanistan. Loven gjelder hinduer, sikher, buddhister, jainer, parsier og kristne. Men ikke muslimer.

Loven må ses i sammenheng med en annen plan fra myndighetene. I delstaten Assam i nordøstlige India er det blitt innført et nasjonalt register over illegale immigranter. Det vil si at beboere som ikke kan dokumentere indisk opphav, i praksis skal deporteres ut av landet.

Ifølge BBC førte dette til at 1,9 millioner mennesker ble erklært statsløse i Assam.

Indiske myndigheter har vært tydelige på at denne ordningen skal utvides til resten av landet. Men med loven som ble vedtatt tidligere denne måneden, er det i realiteten bare muslimer som rammes av det nye registeret.

– Hinduene man kunne vært nødt til å frata statsborgerskap, kan man gjennom dette likevel gjøre til statsborgere, sier Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO) og India-kjenner.

Det er denne saken som har utløst protestene, forklarer Guro W. Samuelsen, førstelektor ved UiO. Eksperten på indisk politikk trekker samtidig frem to øvrige årsaker til at konflikten er blitt så betent:

  • Demonstranter er blitt møtt av et brutalt politi.
  • Regjeringens løfter om økonomisk vekst er ikke blitt innfridd. Misnøyen har bygget seg opp.
Protester i New Delhi sist fredag.

Hvem er demonstrantene?

Disse demonstrasjonene skiller seg fra tidligere protester. Denne gangen er det en langt mer sammensatt gruppe mennesker som tar til gatene. Og det er nettopp dét som gjør dette så eksplosivt for indiske myndigheter, mener Nielsen.

Både muslimske organisasjoner, aktivister av ulike slag, studenter, journalister, advokater og folk fra en lang rekke forskjellige partier er representert i demonstrasjonene, ramser han opp.

Nielsen tror statsminister Narendra Modi har latt seg overraske ikke bare av omfanget, men av at det ikke «bare er de samme gamle som har mobilisert».

– Det gjør dette til en vanskeligere situasjon å håndtere enn tidligere protester.

Les også

Krisemøte i India etter at protestene har krevd minst 20 liv

Statsminister Narendra Modi.

Hvordan har myndighetene reagert?

Tusenvis av demonstranter er blitt arrestert. Fengselsceller er blitt overfylt. I byen Bangalore var det ikke nok busser til å transportere alle dem som var blitt arrestert, ifølge The Guardian.

Samuelsen mener scenene i India skiller seg klart fra situasjonen i Hongkong, som har vært herjet av uro i flere måneder.

– Mens politiet i Hongkong har håndtert protestene med ganske stort måtehold, har politiet i India vært kjempebrutale, sier hun.

India-forskeren viser til at det har sirkulert bilder av politifolk som heller bensin på busser for å sette fyr på dem, slik at de igjen kan bruke det som påskudd for å bruke vold og arrestere folk.

Myndighetene har i perioder stengt internett enkelte steder i landet, men det har ikke forhindret slike bilder fra å spre seg i sosiale medier og skape sinne.

Washington Post skriver om hvordan advokater har mobilisert for å hjelpe arresterte demonstranter. En kveld ble det sendt ut et rop om hjelp på Whatsapp. I løpet av en time var 35 advokater på plass på en politistasjon i Delhi for å bistå de arresterte.

Noe av det som virkelig har bidratt til at protestene har eskalert, ifølge Samuelsen, er at politiet har rykket inn på universiteter.

– Universitetene har sterk tradisjon for kritiske røster og organiserte protester. Det har vært veldig høy terskel for politiet å arrestere folk der, sier hun.

Det har vært en rekke sammenstøt mellom demonstranter og politi.

Har regjeringen dratt det for langt?

Selv avviser statsminister Modi at grepene som er tatt, er diskriminerende mot muslimer. Under et valgmøte søndag anklaget han opposisjonen for å skape ubegrunnet frykt.

Ekspertene ser imidlertid den nylig vedtatte loven som et ledd i Modis kamp for å skape et India for hinduer.

– Den ideen står i sterk kontrast til nasjonsideen India ble grunnlagt på, som handler om at India i motsetning til de uttalt muslimske nabolandene, skulle være en sekulær stat, sier Samuelsen.

Tankegodset Modi og hans parti forfekter, er ikke nytt. Men det er først de siste årene det virkelig har fått økt støtte. Det tok ham til regjeringsmakten i 2014. Tidligere i år fikk han enda mer makt etter et brakvalg.

– Det minner om situasjonen i USA og Storbritannia, hvor du har fått en dypere polarisering. Du har dem som støtter regimet og mener dette er måten å gjenopprette Indias storhet på, og så har du dem som mener det står om demokratiet, argumenterer Samuelsen.

Nå stiller imidlertid ekspertene spørsmål ved om Modi har dratt det for langt.

Nielsen sier at Modi «har dratt India markant i hindunasjonalistisk retning», og at «han har gjort det steg for steg med ganske stor suksess». Blant annet har statsministeren eskalert konflikten med Pakistan og tilspisset retorikken.

– Han er gått fra triumf til triumf. Han har gjort en del kontroversielle valg og likevel stort sett fått applaus. Det er en ukjent utfordring for regjeringen hvordan de skal håndtere en mer mangfoldig, folkelig protest.

Les også

India: 1.500 pågrepet og hundrevis skadet i voldsomme protester mot ny statsborgerskapslov

Demonstranter gir klar beskjed om det de ser på som urettferdig behandling av muslimer.

Hva kan skje nå?

I begynnelsen av 2020 skal Høyesterett i India vurdere et søksmål om at den nye loven er i strid med landet grunnlov.

Hva som skjer innen den tid, fremstår høyst usikkert. Men det vil uansett utfall kunne få store konsekvenser for Indias nære fremtid, mener ekspertene.

Nielsen kan ikke se for seg at indiske myndigheter går tilbake på den vedtatte loven. Han utelukker ikke at den nasjonale utvidelsen av registeret over ulovlige immigranter kan bli utsatt, men tror ikke det vil være nok til å tilfredsstille demonstrantene.

– Tidligere er Modi kommet ut av protester som en markant lederskikkelse. Nå er konfliktbildet mer utydelig. Hvordan de håndterer dette nå, kan komme til å prege indisk politikk de neste fem-seks årene, spår eksperten.