Verden

Kina og USA bruker nå så mye penger på forsvar at faren for konflikt øker

To stormakter med et anspent forhold bruker nå like mye penger på forsvar som resten av verden tilsammen.

USAs forsvar har høy prioritet hos USAs president, Donald Trump. Her er han sammen med administrerende direktør for Lockheed Martin Marilyn Hewson (til høyre) og direktør og sjefstets pilot Alan Norman. Foto: Evan Vucci / TT NYHETSBYRÅN

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

Søndag gikk de to amerikanske krigsskipene William P Lawrence og Stethem gjennom Taiwanstredet, ifølge Reuters.

Mens kineserne hevder farvannet er deres, hevder USA med resten av verden at området i Sør-Kina-havet er internasjonalt farvann. USAs militære tilstedeværelse provoserer kineserne.

Nå viser en ny rapport fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) en stor økning i forsvarsbudsjettet til de rivaliserende stormaktene. Det bekymrer forsker.

– Øker faren for konflikt

– Tidligere har ikke Kina hatt ressurser til å flytte styrker ut i verden slik som USA. Nå begynner de å få kapasitet til å operere utenfor. Det øker faren for konflikt, sier Karsten Friis. Han er seniorrådgiver ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Friis forklarer den økte konfliktfaren slik:

– Kina er i større grad i stand til å sette makt bak de kontroversielle territorielle kravene sine i Sør-Kina havet.

Kombinert brukte Kina og USA like mye på forsvar som hele resten av verden til sammen i fjor.

Globalt økte pengebruken på militært materiell med 2,6 prosent i 2018 fra året før. Pengebruken på forsvar var i fjor den høyeste på 30 år.

Russlands naboer ruster opp

Det er først og fremst Kina og USA som bidrar til at pengebruken på forsvarsmateriell går så mye opp.

Kinas økonomiske vekst de siste tiårene forklarer noe av årsaken til den kraftige økningen i forsvarsbudsjett.

– Kina bruker en bestemt andel av BNP på forsvar hvert år, og ettersom de har hatt en økonomisk vekst de siste årene, har de også brukt mer penger på forsvar. I tillegg har USA under Trump økt pengebruken kraftig ved at de planlegger kjøp av mye nytt materiale, forklarer Una Hakvåg. Hun er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Kinas president Xi Jinping sammen med Russlands president Vladimir Putin under en mottagelse i Beijing i 2018. NUPI-forsker mener Kinas økte pengebruk på forsvar i kombinasjon med et mer autoritært styre er bekymringsfullt. Foto: GREG BAKER / AP

For første gang siden 2006 er Russland utenfor topp fem-rangeringen i pengebruk på forsvarsmateriell. Men ifølge SIPRI bidrar russerne til at andre land øker pengebruken på militært utstyr.

– Økningen i Sentral- og Øst-Europa skyldes i stor grad oppfatningen av trussel fra Russland, sier Pieter Wezeman. Han er seniorforsker ved SIPRI.

Una Hakvåg mener det er flere årsaker til at særlig Russlands naboland putter mer penger i forsvarspotten.

Under en tale i St. Petersburg tidligere i år kunngjorde Russlands president, Vladimir Putin, en modernisering av marinen. Foto: Alexei Druzhinin / AP

– Fra 2012 til 2016 hadde Russland en kraftig vekst i sitt forsvarsforbruk. Som del av modernerisering av forsvaret kjøpte de inn mer materiale. Dette har de brukt både mot nabolandet Ukraina og i Syria, forteller Hakvåg.

Ukraina har ifølge SIPRI økt forsvarsbudsjettene med 21 prosent fra året før.

Les også

Kinas president til soldater ved Sør-Kina-havet: – Vær forberedt på krig

Hakvåg lister i tillegg opp følgende hovedårsaker til den økte pengebruken.

  • Et mer aggressivt Russland som bruker makten sin mer.
  • En mer usikker situasjon i NATO, om hvorvidt USA stiller opp.
  • USAs krav om at andre NATO-land bidrar mer ved å øke forsvarsbudsjettene sine.
Les også

USA kan forbli verdens overlegne supermakt | Øystein K. Langberg

Europa burde samarbeidet mer om forsvar

Under NATO-toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet samtlige medlemsland seg til å øke forsvarsbudsjettene til to prosent av bruttonasjonalprodukt. Foreløpig er de fleste landene langt unna det målet. Norge har for eksempel stått på stedet hvil med 1,6 prosent av BNP siden 2009.

– De øker, men det tar tid. Alle de tre baltiske landene er oppe i to prosent nå. Det tar tid å øke forsvarsbudsjetter, sier Karsten Friis.

Han mener den parallelle bruken av penger på forsvar i Europa kan være utfordrende.

– Vi stoler ikke på at nabolandene stiller opp for oss. Ideelt sett burde vi hatt et mer integrert forsvar i NATO-landene.

– Er et felles europeisk forsvar realistisk?

– Man kan ikke forvente en felles europeisk hær før det finnes en europeisk regjering. Og det er vi langt unna. Men det er likevel mulig å oppnå langt mer militært samarbeid enn i dag, sier han.

Les mer om

  1. Forsvarsindustrien
  2. Forsvaret
  3. USA
  4. Russland
  5. Kina

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Samtidig som naboskapet feires, kommer Putins mann med krass kritikk av Norge. Forsvarsekspert gir ham rett.

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Tyrkia er blitt et problem for NATO

  3. VERDEN

    Trumps nye favorittland? Norge kan oppfylle Natos pengemål før noen hadde trodd.

  4. VERDEN

    NATO innleder bursdagen med bitter krangel. «Putin utnytter selvsagt det som er NATOs svakeste punkt»

  5. VERDEN

    Etter annekteringen av Krim har Russland gått tungt inn i Afrika. Det uroer amerikanerne.

  6. VERDEN

    Usikker skjebne for den siste atomavtalen mellom USA og Russland