Høyreradikalt parti nest størst i tysk delstatsvalg
Det høyreradikale partiet gikk kraftig frem og er nest størst etter to delstatsvalg i Tyskland. Også De grønne gikk frem.
Kristeligdemokratene (CDU) ble største parti i Sachsen, mens Sosialdemokratene (SPD) så vidt ble største parti i nabodelstaten Brandenburg.
Alternativ for Tyskland (AfD) ble nest største parti i de tyske delstatene, men lyktes altså ikke i å bli størst. Det ville vært en tungt symbolsk seier dersom et ytre høyre-parti ble størst i de tidligere østtyske delstatene.
Høyreradikale og innvandringsfiendtlige AfD har hatt stor oppslutning i det tidligere DDR. Delstatene ligger etter i utviklingen og har høyere arbeidsløshet og lavere lønninger enn i vest, samt sterk fremmedfiendtlighet.
Dagens regjerende partier har mistet mange velgere til AfD. Valgresultatet tydeliggjør en voksende politisk splittelse mellom det som tidligere var Øst- og Vest-Tyskland. Resultatet bekrefter tendensen til en slags oppløsning i det tyske politiske systemet, som etter Berlinmurens fall har vært preget av to hovedpartier, skriver The New York Times.
Politiske kommentatorer spår tøffe forhandlinger for å få på plass levedyktige regionale allianser som partier og folk vil slutte opp om.
Både CDU og SPD har kategorisk avvist et mulig samarbeid med AfD, som de mener viser «antidemokratiske tendenser».
Partiets toppkandidat i Brandenburg, Andreas Kalbitz, har flere ganger blitt koblet til høyreekstreme miljøer, men nekter selv for å være høyreekstremist. Kalbitz ble av den tyske ambassaden i Hellas beskrevet som «nynazist» da han og 13 andre reiste til Hellas for å delta i en høyreekstrem marsj i 2007, melder Der Spiegel.
80 år etter starten på andre verdenskrig kan et ytre høyre-parti bli størst
Høyreorienterte AfD største parti i den østlige delen av Tyskland
Stemmefordeling
I Sachsen fikk Merkels CDU 32,1 prosent av stemmene, ned fra 39,4 prosent ved valget i 2014. Det er partiets verste resultat siden gjenforeningen mellom Øst- og Vest-Tyskland.
AfD suste fra 9,7 prosent for fem år siden frem til en andel på 27,5 prosent nå. SPD fikk rekordlav oppslutning på 7,7 prosent, noe som utelukker en koalisjon med CDU. 66,6, prosent møtte opp for å stemme, mot 49,1 prosent i 2014.
I Brandenburg klarte SPD å sikre knepen seier med 26,2 prosent av stemmene, ned fra 31,9 prosent sist, foran AfD med 23,5 prosent. Det er tilnærmet en dobling for de høyreradikale siden forrige valg. CDU fikk 15,6 prosent av stemmene – det er en nedgang på 7,4 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2014.
Også her har valget engasjert, med oppmøte over 60 prosent, etter at kun 47,9 prosent stemte i 2014.
Krever omvalg
Tyskland skal ikke ha nasjonalt valg før 2021. Tysklands kansler Angela Merkel har uttalt at hun planlegger å sitte ut perioden.
Leder for AfD i Sachsen, Jörg Urban, sier tross godt resultat at partiet vil kreve omvalg fordi delstatsmyndighetene tvang partiet til å kutte antall kandidater på valglisten fra 61 til 30 før valget. Ifølge delstatsmyndighetene tilfredsstilte ikke partiet de formelle kravene, mens lederen har varslet rettslige skritt for en ny vurdering av listekuttet.
Ministerpresident Michael Kretschmer fra vinnerpartiet CDU mener valgresultatet uansett er en seier for et «vennlig Sachsen», og sier han er optimistisk med tanke på å forme en ny delstatsregjering, til tross for at det fremdeles er uklart hva slags koalisjon han kan danne.
Valgseier for De grønne
AfD har trolig også vunnet mange velgere etter at det grønne skiftet har ført til at flere kullgruver er blitt nedlagt i disse områdene.
Men De grønne er også en valgvinner, til tross for at de strever med å få oppslutning de østlige delstatene.
De Grønne fikk 8,6 prosent i Sachsen, en fremgang på 2,9 prosentpoeng fra 2014, og 10,8 prosent i Brandenburg, en økning fra 6,2 prosent i 2014. Det kan gi partiet en nøkkelrolle i mulige koalisjonssamtaler.
