Pillene gjorde én familie styrtrik, mens hundretusener ble narkomane. Sam ble hektet da han var 16.

CLARK COUNTY, VIRGINIA (Aftenposten): Sam Allen ble forført av en pille da han var 16. Siden har han kjempet mot rusen. I julen i fjor var han død i over ti minutter før han ble brakt tilbake til livet.

Den første gangen Sam Allen tok OxyContin, var virkningen så overveldende at det føltes som meningen med livet.

Sam stryker det halvlange håret bak øret og smiler henført når han forteller. Det var hjemme hos en kompis, en tidlig ettermiddag. De to var ferdig på skolen og var alene i huset. De var 16 år gamle. I foreldrenes medisinskap fant de et glass med de smertestillende pillene. De visste hva de skulle gjøre. Alle gjorde det jo. De knuste pillene og sniffet dem.

– Den varmeste, mest utrolige følelsen flommet gjennom kroppen. Og jeg tenkte «this is it!». Dette er det beste jeg har opplevd. Dette vil jeg gjøre resten av livet.

Fra Oxy til heroin

OxyContin er smertestillende piller som inneholder opioider. Når man knuser dem, har det omtrent samme virkning som heroin. Det Sam opplevde, var altså ikke så ulikt det første skuddet til en rusmisbruker.

Innen han var 19, var Sam avhengig av de smertestillende tablettene. Han var langt fra den eneste.

– Jeg har et bilde av vennegjengen fra vi var tenåringer. Det var syv av oss. Alle ble avhengige av piller. Én er død. Én dro i militæret. Resten har vært inn og ut av avrusning, forteller Sam.

OxyContin ble lansert som en revolusjonerende smertemedisin i 1996. «Nytt håp for millioner av amerikanere» var tittelen på pressemeldingen fra produsenten, selskapet Purdue Pharma. Før dette ble opioider nesten bare brukt til å behandle dødssyke kreftpasienter, fordi det er så avhengighetsskapende.

Men OxyContin var annerledes, bedyret Purdue. Mange kunne bli kvitt kroniske smerter, og virkningen fra pillene kommer gradvis over et halvt døgn. Dette gjør det lite sannsynlig at brukerne blir hektet. «Frykten for avhengighet er overdrevet», står det i pressemeldingen.

Legene bet på, og begynte å skrive ut resept på pillene mot alle typer smerter. OxyContin ble raskt en knallsuksess.

Mye senere skulle Purdue innrømme at de ikke hadde vært helt ærlige om pillenes virkning. At de hadde visst om risikoen og hadde feilinformert leger og pasienter. Selskapet måtte betale en kjempebot, og toppsjefene ble straffedømt i en rettssak i 2007. Men da var det for sent. Titusener var allerede døde. Og narkoepidemien var i ferd med å bli den verste helsekrisen i USA i moderne tid.

• De fire besteforeldrene sloss om foreldreretten i en bitter rettsak. Nå oppdrar de Melina sammen.

Blant USAs rikeste familier

Sommeren 2015, halvannet år før Sam Allen skulle ligge døende på et låst toalett i Washington DC, publiserte magasinet Forbes en eksklusiv liste som inneholdt én stor overraskelse: På rangeringen over landets rikeste familier hadde det nemlig sneket seg inn en nykommer. Sackler-familien fra Connecticut hadde plutselig danket ut legendariske navn som Busch, Mellon og Rockefeller.

Sackler var nå på 16.-plass over USAs mest pengesterke klaner. Nøkkelen til rikdommen lå i apoteker og medisinhyller over hele USA. Sackler-familien eier nemlig 100 prosent av Purdue Pharma, selskapet som lager OxyContin. Medikamentet var en svimlende lønnsom suksess for eierne. I Forbes ble formuen deres anslått til 14 milliarder dollar (112 milliarder kroner).

Sackler-familien kjøpte Purdue i 1952. Tre brødre drev selskapet fremover; Arthur var et markedsføringsgeni som blant annet hjalp til med å selge valium til amerikanske husmødre på sekstitallet, mens Mortimer og Raymond sto for den daglige driften. De to sistnevnte var fortsatt toppsjefer i 1996 da OxyContin ble lansert, mens Arthur var død. Raymonds sønn Richard ble president i selskapet i 1999, ifølge en profil i magasinet Esquire.

Bekymring og avhengighet

Med milliardene trillende inn valgte ledelsen i Purdue Pharma først å ignorere bekymringsmeldingene som begynte å komme fra leger, politi, kommuner og delstater: At pillene ble solgt på gaten og ble distribuert av kriminelle gjenger. At korrupte apoteker fungerte som dealere.

At folk døde av overdoser.

At hundretusener – fra 16-åringen Sam Allen til popstjernen Michael Jackson – ble hektet. Og at mange av brukerne etter hvert gikk over til heroin.

Med årene ble legene mer tilbakeholdne med reseptene. Pillene ble dyrere og vanskeligere å få tak i.

Da kom heroinbølgen for fullt.

– Denne epidemien har skjedd i flere stadier, sier professor og forfatter David Courtwright, som er ekspert på narkotikaens historie og spredning, til Aftenposten.

– Før nittitallet var heroinproblemet i USA som i Norge, et anliggende for store byer. Så kom OxyContin. Det gjorde at et stoff som til forveksling ligner heroin, ble tilgjengelig alle steder. Man måtte bare få legen til skrive ut en resept. Etter en stund kom narkokartellene på banen. Nå hadde de en kjempestor nasjonal kundebase og tilbød billig heroin til folk som var avhengige av piller. Det siste og mest dødelige stadiet – det vi ser nå – er at folk begynner å bruke helsyntetiske varianter som fentanyl. Det er stoffer som er mange ganger sterkere enn heroin.

Fra piller til heroin

Det er like før nyttår 2016. Sam Allen er i Washington DC med noen venner. Han har vært gjennom nok en avrusning. Sam er nå 32 år. Han har slitt med avhengigheten siden han var tenåring og falt pladask for OxyContin-rusen. Livet virker tomt og håpløst.

– Uten narkotika er dagene bare fylt med grått. Jeg har rotet vekk tyveårene, selv om jeg har fått sjanse etter sjanse. Jeg er blitt ekspert i å brenne broer, sier Sam.

Foreldrene nekter å gi ham opp. De sender ham på college og til stadig nye behandlingssentre. Men Sam sklir alltid utpå igjen. Rusen er for forførende. Til slutt orker ikke søsteren mer. Hun gir ham opp og kutter kontakten. Da tar det nesten slutt. Sam forteller at han var suicidal. Han låser seg inn på et toalett og setter en overdose.

– Jeg våknet i en ambulanse. Jeg var halvnaken og våt over hele kroppen. De hadde gjenopplivet meg, men jeg hadde vært død i flere minutter, forteller Sam.

– Det tok lang tid før kroppen ble normal igjen. Jeg fikk lungebetennelse og lå på sykehuset helt apatisk i ukevis. Jeg hadde banket på dødens dør, men de hentet meg tilbake.

• Bitte små mengder kan drepe på sekunder. Elefantdop skaper dødsbølge i USA.

En nasjonal krise

Sam var heldig. Stadig flere passerer gjennom den døren hvert år. Overdoser fra piller og narkotika er nå den ledende dødsårsaken for amerikanere under femti år.

I fjor døde 64.000 av overdoser, ifølge prognoser fra Centers for Disease Control. Den største økningen kommer nå fra heroin og fentanyl. Amerikanerne har et forbruk av reseptbelagte opioider som ligger skyhøyt over alle andre land, sier professor Keith Humphreys ved Stanford University.

– USA har fem ganger så høyt forbruk som Norge, sier professoren, som var rådgiver for president Obama.

På spørsmål fra Aftenposten om hvorfor man ikke har klart å stanse epidemien, oppsummerer Humphreys i fire punkter:

• Den farmasøytiske industrien i USA står mye friere til å promotere sine produkter, blant annet gjennom reklame. Dette er forbudt i Europa.
• USA har et «cash-basert» politisk system der lobbygrupper kan bruke ubegrenset med penger på å påvirke politikerne.
• Det er enklere for leger og billigere for forsikringsselskaper å gi pasienter piller enn å behandle årsaken til smertene.
• Det er en kulturell forskjell der amerikanerne er mindre villig til å gå rundt med midlertidige smerter.

En kveld på «heroin highway»

Clark County, Virginia, er et søvnig middelklasseområde en drøy times kjøring fra hovedstaden Washington DC. Det ser stille og fredelig ut, men opioide-pidemien har slått ned i dette lokalsamfunnet med full kraft.

State Trooper Jeremy Seabright lar Landroveren sige langsomt gjennom lyskrysset. Det er sen lørdagskveld, og vi er tre timer inn i Jeremys 11-timer-lange nattskift. Han og kollegene har narkobølgen tett på hverdagen.

– Her på denne bensinstasjonen fant vi en ung fyr som hadde tatt overdose på damedoen, sier han og peker ut vinduet.

– Han hadde sittet der død i et døgn før han ble funnet. Du vet aldri hva som møter deg lenger.

Vi svinger ut på veien som bare kalles «heroin highway» på folkemunne. Den går fra småbyene her i Virginia rett til Baltimore, der alle typer narkotika kan kjøpes åpent på gaten.

– En god del av bilene du ser her, er enten på vei til eller fra Baltimore for å kjøpe piller og knark, sier Seabright.

I bagasjerommet har han et mini-laboratorium som han kan teste stoff med når han finner det på bilistene. Han har også en koffert med antistoffer som kan brukes til å gjenopplive folk etter en overdose. Svært mange amerikanske politibetjenter er nå første linje av livreddere.

– Det er ofte familiene som finner dem og tilkaller oss, forteller Seabright.

– Det er tøft. Mange står der og ser barna sine dø rett foran seg.

Redder liv med antistoffer

Lisa Wilkins har tatt resten av dagen fri. Hun vet hva som kommer til å skje etter at hun har møtt Aftenposten. Da går hun til et mørkt sted og blir der lenge. Sånn er det hver gang hun må fortelle om sønnen Chip, som hun fant død etter en overdose i 2011. Han var 23.

– Jeg går fortsatt i oppløsning hver gang. Men det er viktig at dette kommer ut, sier Lisa.

Hun drar frem en koffert, åpner den, trekker opp en liten plastdings, og trykker den ned i låret.

– Sånn. Du klikker her og presser hardt, forklarer hun.

Det er en ampull med antistoffet som kan redde liv ved en overdose. Etter sønnens død har Lisa kastet seg inn i kampen for å redde andres barn. Hun trener blant annet politimenn i hvordan de skal sette motgift. Hun har vitnet i Senatet om hva som må gjøres for å stanse alle dødsfallene. Og noen ganger sniker hun seg ut om natten for å møte desperate narkomane som frykter for livet sitt og vil ha en dose antistoff i lommen. Hun vet det ikke er lov.

– Men jeg gjør det likevel. Arrester meg. Sørgende mødre er alles verste mareritt. De er nødt til å høre på oss. Vi gir oss ikke, sier Lisa.

De siste par årene har Purdue Pharma også gitt penger til et program som skal distribuere motgiften Naloxone. Purdue har donert 6,5 millioner kroner til programmet, ifølge nettsidene deres.

Kjøpte opp kritikerne

I 2007, 11 år etter at de satte OxyContin på markedet, innrømmet Purdue Pharma at de ikke hadde vært ærlige i markedsføringen. I en føderal domstol her i Virginia erklærte de seg skyldig i villedende informasjon. Selskapet betalte en bot på over 600 millioner dollar – nærmere fem milliarder kroner, og sjefene sa seg personlig skyldig i kriminelle forhold.

I rettsdokumentene kommer det frem at forsøkene som Purdue selv hadde gjennomført før de lanserte legemiddelet, konkluderte med at pillene enkelt kunne knuses slik at opioiden kunne brukes som narkotika.

Likevel sa selskapet noe annet til leger og helsepersonell på opplæringskursene de holdt. De sa også at pasienter kunne stoppe behandling uten å få abstinenssymptomer.

– I tillegg til at de løy, betalte de store summer til alle som kunne ha stoppet dem, fra politikere i Washington til lokale myndigheter, sier Keith Humphreys.

– Til og med pasientgrupper som skulle vitne i kongressen om hvor effektiv OxyContin var i smertebehandling, viste seg å være kjøpt og betalt.

Mer trøbbel i vente

Kampen i rettssalene er langt fra over for Purdue. Lokale myndigheter landet rundt går nå til sak for å holde selskapet og andre aktører ansvarlig for dødsbølgen. Lokalsamfunn krenger faretruende under de økonomiske og sosiale byrdene epidemien medfører. Utallige familier er knust og hundretusener er døde.

I Clark County bruker kommuneadministrator Lauren Cummings dagene sine på å prøve å styre narkomane over til behandling gjennom en ordning de kaller Drug Court. Det skal gi rusmisbrukerne som har begått små lovbrudd, en sjanse til å komme seg på beina uten å sitte i fengsel.

– 2012 hadde vi ett overdosedødsfall. Året etter hadde vi 23. I 2014 var det 33, forteller Lauren.

– Det rammer alle. Jeg får telefoner fra leger og advokater. På sykehuset blir babyer født med abstinenser. Flere av de ansatte strever selv med avhengighet.

Også Lauren mener mye kan spores tilbake til en overdreven bruk av resepter.

– Purdue Pharma sa til legene at OxyContin ikke var avhengighetsskapende. Det er bakgrunnen for den krisen vi nå befinner oss i.

OxyContin er fortsatt til salgs i USA, men omsetningen er kraftig redusert. Men selskapet satser tungt internasjonalt, i blant annet Afrika og Sør-Amerika, gjennom selskapet Mundipharma, skriver Los Angeles Times. «Det er som om de har kopiert taktikken til tobakksindustrien til punkt og prikke,» sier David A. Kessler, som er tidligere sjef for FDA, det amerikanske legemiddeltilsynet, til avisen.

En livslang romanse

Sam tilbrakte ukevis på rehab etter at han slapp ut av sykehuset. Foreldrene betalte for oppholdet som kostet over 100.000 kroner. Foreløpig har han holdt seg.

– Jeg tar det dag for dag. Jeg vil gjerne finne en salgs indre fred og ro som ikke kommer fra rus, sier Sam.

Han forteller at han tenker på å ruse seg hver dag. Når det blir for ille, ringer han til støttekontakten sin, Charles. De snakker sammen ofte.

– Jeg elsker å bli høy. Hvis jeg kunne gjort det uten alle de negative konsekvensene, så hadde jeg fortsatt gjort det hver dag, sier Sam.

– Det er en livslang romanse.

Purdue Pharma har gitt følgende uttalelse på epost til Aftenposten:

”Purdue markedsfører sine produkter i samsvar med deres bruksanvisning, som er godkjent av FDA (Food and Drug Administration). Vi deler bekymringen for opioid-krisen og har tatt viktige grep for å imøtekomme dette, inkludert å redusere promoteringen av våre FDA-godkjente produkter. I tillegg har vi satt i verk strenge tiltak for overholdelse av lover og regler, og utvikler produkter som er vanskeligere å misbruke.”