Foto: STR / AP
Den 15. juli 2016 rullet stridsvogner inn i den tyrkiske hovedstaden Ankara.
På oppfordring fra landets president tok sivile tyrkere til gatene for å stoppe kuppmakerne.
Kuppforsøket ble raskt slått ned.
Men 251 personer mistet livet, og flere enn 2000 ble såret.
I etterkant av det mislykkede kuppforsøket tok Tyrkia til gatene for å vise sin støtte til president Recep Tayyip Erdogan.
Men fem år senere begynner tilliten å svikte.
Verden

Slik ble kuppforsøket «en gavepakke til Erdogan»

  • Håkon Frisell Krattum
    Journalist

Torsdag 15. juli er det fem år siden kuppforsøket som rystet Tyrkia.

Mens kuppforsøket pågikk, ble nasjonalforsamlingen bombet tre ganger. Kampfly fløy lavt over Ankara. Soldater sperret broer over Bosporos-stredet. Stridsvogner rullet inn i Tyrkias to største byer, og soldater marsjerte i gatene.

Siden den gang har president Recep Tayyip Erdogan og de tyrkiske styresmaktene slått hardt ned på påståtte kuppmakere. Nærmere 80.000 er arrestert. Det inkluderer blant annet politifolk, menneskerettsaktivister og journalister.

I etterkant av kuppforsøket har også Erdogan skaffet seg svært vide fullmakter.

Med kampfly, tanks og soldater forsøkte militæret å ta makten i Tyrkia, 15. juli 2016.

Negativ utvikling

– Hvordan vil du beskrive den demokratiske utviklingen i Tyrkia siden kuppforsøket?

– Betydelig nedadgående. Men det kan ikke forklares med kuppforsøket alene. Det er flere faktorer som har bidratt til at Erdogan har samlet mer makt under seg.

Det forteller Siri Neset. Hun er forsker ved Chr. Michelsens institutt.

Hun trekker frem tre faktorer som avgjørende for den negative utviklingen:

  • Den utenrikspolitiske situasjonen i regionen.
  • Grunnlovsendringen fra 2017. Folket stemte da frem å endre styresett fra parlamentarisme til presidentstyre.
  • Overgangen til presidentstyret i 2018, og valgseier til Erdogan.

– Det som kanskje er mest graverende, og som har hatt størst innvirkning på den demokratiske utviklingen, er den makten presidentskapet fikk over den dømmende makten etter valget i 2018.

Erdogan har kontroll over utvalget som oppnevner dommere og påtalemyndigheten, forklarer Neset.

– I praksis har presidenten et jerngrep over den dømmende makten og påtalemyndigheten. Og de har stor innvirkning på hvem som blir stilt for retten.

– Kuppforsøket var en gavepakke til Erdogan. Det lot ham befeste makten, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal. Han er fagsjef i Den norske Helsingforskomité.

– Tyrkia går tilbake på de fleste indekser som har med demokrati å gjøre, legger han til.

Han trekker blant annet frem ytringsfrihet, rettssikkerhet og domstolenes uavhengighet som eksempler.

Tyrkia har lenge vært et land hvor journalister har måttet være veldig forsiktige når de eksempelvis skriver om presidenten.

Neset forteller også at landet er blitt mer polarisert.

– Det er nå blitt så ille at foreldre ikke ønsker at barna deres skal leke med eller gifte seg med barn av foreldre som stemmer på andre partier enn de selv stemmer på. Dette går frem av opinionsmålinger.

– Tyrkia er på mange måter blitt et mer religiøst influert regime under Erdogan, mener Ekeløve-Slydal.

Presidenten er ikke like populær som før

Like fullt har Erdogan møtt motstand.

– Presidenten har hatt synkende popularitet den seneste tiden. Hadde det vært valg i dag, er det ikke usannsynlig at han ville tapt, sier Neset.

Det neste parlamentsvalget i Tyrkia må avholdes før 18. juni 2023.

Den tyrkiske økonomien sliter blant annet med inflasjon på over 16 prosent, ifølge Reuters.

– Økonomien går for tiden dårlig, og mange tenker at dette har med Erdogan å gjøre. Han har blant annet fjernet sentralbanksjefer og finansministeren, og han har ført en politikk som har vært dårlig for økonomien, sier Ekeløve-Slydal.

Det at økonomien går såpass dårlig, rammer Erdogan hardt.

Ekeløve-Slydal trekker blant annet frem at opposisjonen har vunnet frem i mange av de største byene, deriblant Istanbul.

I 2019 tapte Erdogans parti AKP valget i Istanbul.

– Selv om Erdogan og co. har mange maktmidler og måter å styre oppslutning og valg på, er det mulig for opposisjonen å vinne frem når de står samlet.

Han forteller at Erdogan ble enda mer eneveldig etter kuppforsøket. Presidenten har innsatt sine folk i ulike distrikter, særlig i Øst-Tyrkia, i stedet for valgte ordførere. Men han har ikke kunnet gjøre dette i de store byene i vest, der han møter reell politisk motstand.

Henter hjem kuppmakere

Etter kuppforsøket har det vært tusenvis av arrestasjoner.

Senest i mai hentet tyrkisk etterretning nevøen til Fethullah Gülen fra Kenya. Den muslimske predikanten er utpekt som hovedmann bak kuppforsøket i 2016.

Tyrkiske myndigheter omtaler Gülen-bevegelsen som en terrororganisasjon. Av andre betegnes den som en religiøs bevegelse som støtter demokrati.

Totalt har Tyrkia hentet hjem og arrestert over 80 tyrkere fra 18 ulike land. Alle med påstått tilhørighet til Gülen-bevegelsen, ifølge New York Times.

– Erdogan er redd for å miste makten i Tyrkia fordi han etter sigende genuint mener han er den eneste rette til å styre Tyrkia, mener forsker Siri Neset.

Hodebry for Stoltenberg

De seneste årene har det også vært uenighet mellom Tyrkia og Nato. Blant annet som følge av at landet kjøpte S-400 luftvernsystem av Russland.

Kjøpet var kontroversielt fordi det ikke kan brukes sammen med Natos systemer.

Om forholdet mellom Nato og Tyrkia sier Ekeløve-Slydal følgende:

– Det er blitt mye vanskeligere. Tyrkia har nærmet seg Russland og kjøpt våpen av Russland. De har også havnet i konflikt med USA over Syria, og USA vil ikke utlevere Gülen.

Tyrkisk oljeleting i Middelhavet har også ført til spenning innad i Nato. Tyrkia gjenopptok leteboring etter gass utenfor Kypros i fjor. De to landene strides om hvem som har rett til å bruke ressursene i havet rundt de greske øyene. Begge er Nato-land, og Stoltenberg måtte sette seg på flyet for å roe ned tyrkerne.

President Erdogan har også kranglet med et annet Nato-land.

Den tyrkiske presidenten uttalte i fjor at den franske presidenten, Emmanuel Macron, burde få undersøkt sin mentale helse.

Utbruddet kom etter at den franske presidentene hadde forsvart Muhammed-karikaturene i forbindelse med drapet på en fransk lærer.

Uttalelsen fikk konsekvenser. Frankrikes ambassadør i Tyrkia ble kalt hjem, og Erdogans uttalelse ble omtalt som propaganda.

Både Trump og Erdogan har skapt hodebry for Nato.

Forlot historisk avtale om vold mot kvinner

Tyrkia har også tatt flere avgjørelser de siste årene som har skapt sterke reaksjoner nasjonalt og internasjonalt.

Tidligere i år forlot Tyrkia Istanbul-konvensjonen som skulle bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Landet gikk i bresjen for den historiske avtalen, men ble de første til å forlate den. Avgjørelsen har skapt et enormt sinne i et land der vold mot kvinner øker. I fjor ble minst 300 kvinner drept i Tyrkia.

På toppen av det omgjorde Erdogan Hagia Sofia til moské i fjor. Kulturmonumentet hadde vært museum i mange år. Avgjørelsen ble tatt uten dialog med FNs kulturbyrå Unesco. Hellas, USA og Russland reagerte på omgjørelsen.

– Erdogans nasjonalisme tar landet hans tilbake seks århundrer.

Det sa Hellas’ kulturminister Lina Mendoni i en uttalelse.

Les også

Strid mellom Nato-land skremmer turister bort fra ferieparadis

Les også

Tyrkia sto i bresjen for avtalen som skal bekjempe vold mot kvinner. Nå er de først til å forlate den.

Les også

Først var det Trump han måtte temme. Nå har Nato-sjefen fått en ny kranglefant som nekter å innordne seg.

Les mer om

  1. Kuppforsøk i Tyrkia
  2. Tyrkia
  3. Recep Tayyip Erdogan
  4. Nato
  5. Istanbul
  6. Kupp
  7. Ytringsfrihet