Verden

Danskene fikk koronapass i fjor vår. I Norge er det fortsatt betent.

KØBENHAVN (Aftenposten): I Norge fortsetter debatter om koronapass. I Danmark er de på et helt annet sted.

Svante Lindeburg viser frem koronapasset på telefonen før han får bestilt kaffe på kafeen midt i København.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Vi får komme godt innenfor dørene før spørsmålet kommer:

Kan vi få se ditt koronapass?

Svante Lindeburg skal ta seg en kaffe før et møte og drar frem mobilen for å vise QR-koden på mobilen.

– Det er blitt en del av rutinen, sier Lindeburg.

På kafeen på Amager torg midt i København har alle munnbind på når de kommer inn. Bare halvparten av bordene er i bruk på grunn av krav om avstand. Alle må vise koronapass. Det viser at de er vaksinert eller har en fersk negativ koronatest. Slik er det mange steder.

Lindeburg er direktør for flere festivaler. Han er derfor opptatt av tiltak som kan åpne opp kulturlivet.

Ny vurdering i Norge

I Norge er spørsmålet om koronasertifikat kommet opp igjen.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i oppdrag å finne ut hvordan et koronasertifikat eventuelt kan tas i bruk på arrangementer og serveringssteder.

Torsdag kveld åpnet de for å tillate 1500 sittende publikummere.

Den delen som berører koronasertifikat er ikke offentliggjort. Også henvisningen til dette er sladdet i dokumentet.

Tidligere har FHI og Helsedirektoratet skrevet at det er vanskelig å vurdere effekten av et koronapass eller koronasertifikat. FHI har pekt på både praktiske og prinsipielle utfordringer med å innføre koronapass i Norge nå.

I VG torsdag ville Høyre-leder Erna Solberg ha ny debatt om vaksinepass for å åpne opp mer for vaksinerte.

I Danmark foregår en helt annen debatt. Mye har forandret seg siden landet, som et av de første, tok i bruk koronapasset i april i fjor. Mer om det lenger ned.

Servitørene Kristina Vaiksnitrie og Luca Levichy på kafeen midt i København er vant til å sjekke koronapass hos kundene.

Kutter varighet

Alt i april i fjor måtte danskene vise koronapass for å få gå til frisøren eller på kafé. I desember ble det gjeninnført etter en pause fordi smittetallene økte igjen.

– Jeg tror at folk synes det er litt irriterende. Det er et slags onde vi må leve med. Men det er ikke særlig besværlig. Det er jo bra at det også fungerer i EU, sier Lindeburg om koronapasset.

– Det gir en form for trygghet og er en pris jeg er villig til å betale, fortsetter han.

Vaksinene reduserer risikoen for å bli alvorlig syk hvis man blir smittet.

I Danmark ble nylig varigheten til koronapasset kuttet med én måned til fem måneder. Krav om koronapass på noen arbeidsplasser har også gjort at noen har mistet jobben.

Marjun Fuglø (t.v.) og Stine Christensen synes det er lite styr med koronapass for egen del, men forstår at noen har prinsipiell innvendinger.

Flere land bruker koronapasset

I Norge har diskusjonen rundt koronapass vart helt siden i sommer. I mellomtiden har flere land økt bruken. Svensker må vise koronapass for å delta på arrangementer med flere enn 50 deltagere. Der har helseministeren begrunnet det med at man vil unngå at uvaksinerte blir smittet og alvorlig syke.

Marjun Fuglø og Stine Christensen er på vei til jobb i København sentrum da Aftenposten møter dem. Begge er fullvaksinerte og har nylig hatt korona. De føler seg derfor temmelig immune og ser lyst på fremtiden.

– Jeg synes ikke det er mye bry. Nå har man valgt å akseptere det på samfunnsnivå. Og det er jo for å beskytte hverandre, sier de om koronapasset.

Men har det noen effekt? Smittetallene har skutt i været i Danmark. Men færre enn før blir innlagt på sykehus.

– Du kan jo bli smittet selv om du er vaksinert. Så hvor effektivt det er, vet jeg ikke, sier Fuglø.

Begge sier at de har havnet i diskusjoner om de prinsipielle sidene ved koronapasset. De synes det er betenkeligheter ved å stenge noen ute fra deler av samfunnet og kanskje presse noen til å ta en tredje vaksinedose.

Men det er lite debatt om koronapasset nå, selv om smittetallene slår nye rekorder hver dag.

Tror koronapasset blir borte snart

Jørgen Grønnegård Christensen ledet Folketingets gransking av måten regjeringen håndterte starten av pandemien. Professoren i statsvitenskap sier at det var noe debatt rundt koronapasset i fjor.

– Det var en veldig pragmatisk diskusjon. Jeg tror årsaken er at de fleste mener og tror at dette ikke er noe vi skal ha til evig tid, sier Christensen.

Det bekrefter Hanne Marie Motzfeldt, lektor i digital forvaltning ved Københavns universitet. Hun tror det kan skyldes at folk var blitt vant til ordningen.

– Vi snakker ikke om koronapasset lenger. Her går diskusjonen nå om man skal heve alle restriksjoner og slippe viruset løs, sier Motzfeldt til Aftenposten.

Viggo Andreasen forsker på matematisk epidemiologi ved Roskilde universitet. Han mener både vaksine og negativ test gir en viss reduksjon i risikoen for å bli smittet. Men omikronvarianten gjør trolig koronapasset mindre effektivt.

Andreasen undrer seg om Norge vil rekke å få på plass et koronapass innen omikron-bølgen har nådd toppen.

– Jeg venter faktisk at koronapasset blir opphevet i Danmark om 2–4 uker fordi vi da vil ha så mye befolkningsimmunitet at epidemien vil begynne å avta av seg selv, skriver han i en e-post til Aftenposten.

– På den annen side: Det er ikke sikkert dette er siste gang vi møter korona, legger han til.

Dette har endret seg

Anne Kjersti Befring er førsteamanuensis i jus ved Universitetet i Oslo med helserett som spesialfelt. Hun sier at situasjonen er en annen enn i fjor vår, da man først diskutere innføringen av koronapass:

  • Nå har 90 prosent av nordmenn over 18 år tatt minst to vaksinedoser.
  • I fjor hindret vaksinene smittespredning. Vaksinene har ikke samme effekt på omikronvarianten, som nå dominerer.
  • Behovet for smitteverntiltak har endret seg fordi omikronvarianten gir mildere sykdom. Det ligger an til lettelser i tiltakene tross høye smittetall.
  • Pandemien har vist seg å være svært uforutsigbar.

Det gjør også spørsmålet om vaksinepass mye mer komplisert nå, sier Befring. Hun minner om at koronasertifikatet i utgangspunktet var tenkt som et tiltak for å hindre smittespredning og åpne opp samfunnet.

– Spørsmålet nå er om man kan åpne mer opp i samfunnet ved å innføre koronapasset. Men dersom vaksinen ikke beskytter mot smittespredning, er det spørsmål om det er lovlig, og om det holder at man sier at det vil beskytte helsevesenet ved å hindre at uvaksinerte blir smittet, sier Befring.

Hun synes det er svært betenkelig at EU krever at også unge mennesker må ta en tredje dose for å få forlenget koronapasset etter ni måneder.

Mille Enevoldsen (18) foran et av mange test-telt i København sentrum. Hun gjør som dansker flest, tar ofte en hurtigtest, for sikkerhets skyld.

– Må diskuteres i Stortinget igjen

Befring er også i tvil om det vil være lovhjemmel for å begrunne koronapass med ønsket om å få flere til å vaksinere seg.

Juristen mener at Stortinget må ta en ny diskusjon om koronapasset fordi situasjonen har endret seg. Hun advarer mot å være skråsikker.

– Vi står i en situasjon der vi avventer mer dokumentasjon på utviklingen av pandemien og hvor vi har holdepunkter for at vaksinerte ikke begrenser smitten. Det vil være argumenter mot å innføre et nasjonalt vaksinesertifikat. Dersom det begrenser smittespredningen, for eksempel hvis vi får en ny mutant, vil det være et argument for å innføre vaksinesertifikat, sier Befring.

Les også

  1. Danmark ligger to skritt foran Norge i pandemien. Der er de optimister.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Danmark