Verden

Steile fronter mellom FN og Etiopia. I midten står en nordmann.

Etiopia ble hyllet som en suksesshistorie. Nå bruker FN et annet ord for å beskrive utviklingen i landet. Fredag kveld er krisen tema i et lukket møte i Sikkerhetsrådet.

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist
  • NTB

26. juni 1945 var en historisk dag. Da samlet flere titalls verdensledere seg rundt ett og samme dokument. Med 50 pennestrøk var FN lansert.

Landene som var til stede den dagen regnes i dag som organisasjonens grunnleggere.

Ett av dem var Etiopia. Denne uken havnet landet på dårlig fot med organisasjonen det var med å lage. En nordmann er sentral i den diplomatiske krisen som utspiller seg.

Fredag kveld holder FNs sikkerhetsråd lukket møte om landet. Det skjer samtidig som hungersnøden i landet nærmer seg katastrofale høyder.

Fredsprisvinner Abiy Ahmeds regjering ga torsdag flere FN-topper en frist på 72 timer til å forlate landet.

Det skjer mens nødhjelpsbehovene er enorme og FN kjemper for å avverge en sultkatastrofe i delstaten Tigray. Blant dem som utvises, er sjefene for Unicef og FNs nødhjelpskontor i Etiopia.

– Etiopia må umiddelbart trekke utvisningene tilbake, sier utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) fredag ettermiddag.

Det lukkede møtet i sikkerhetsrådet fredag, skjer etter initiativ fra Norge, USA, Storbritannia, Frankrike, Irland og Estland.

Søreide mener det er svært bekymringsfullt og trist hvis Ahmeds regjering nå begrenser dialog og samarbeid med det internasjonale samfunnet.

– At den på denne måten prøver å isolere seg fra kritikk, har store konsekvenser for FNs mulighet til å bistå landet. Det bringer landet inn i en lite attraktiv klubb av udemokratiske og undertrykkende land, sier utenriksministeren.

«Flekk på vår samvittighet»

Utvisningene kom få dager etter at FNs sjef for humanitær bistand kom med en klar beskjed:

Krisen i Etiopia er en «flekk på vår samvittighet», sa Martn Griffiths i et intervju med AP.

Med det refererte han til den pågående krigen i Tigray. Der raser det en blodig konflikt.

På den ene siden står den etiopiske regjeringen. Den ledes av fredsprisvinner og statsminister Ahmed. På den andre siden står partiet Den Tigrayanske Frigjøringshæren (TPLF).

Konflikten startet for alvor da TPLF angrep en av regjeringens militære baser i november i fjor. Da startet Ahmed en militær offensiv i Tigray, med støtte av det eritreiske militæret.

Elleve måneder senere er området herjet av harde kamper. Tusenvis av mennesker er drept. 1,2 millioner mennesker er internt fordrevet. Voldtekt og utsulting er brukt som våpen.

Nå står Tigrays befolkning i den verste hungersnøden i verden på ti år.

Dette barnet blir behandlet for alvorlig underernæring ved instensiv-avdelingen ved sykehuset i Ayder. Bildet er av sikkerhetshensyn gitt anonymt til nyhetsbyrået AP.

– Folk dør

Ved et av sykehusene i hovedstaden Mekele er situasjonen kritisk. De har så vidt nødrasjoner å gi til utsultede barn, ifølge en lege Aftenposten har snakket med. Kirurger besvimer mens de opererer. Det skjer fordi de ikke har spist mat.

– Mangelen på mat vil gjøre av folk dør, sa FN-sjefen Griffith videre på tirsdag.

Samtidig sa han seg håpefull til det som skjer neste uke. Da lanseres den nye etiopiske regjeringen. Abiy Ahmed fortsetter som statsminister, men det er ventet at nye statsråder kommer inn i.

Griffith håpet en ny ledelse ville føre Etiopia «vekk fra avgrunnen landet nå kikker ned i».

Tidligere har FN brukt ordet «suksesshistorie» for å beskrive landet.

Griffiths ord ble ikke godt mottatt fra øverste hold.

Forvist fra landet

Dagen etter at han fordømte konflikten ble altså syv FN-tjenestemenn utvist fra Etiopia.

En av dem er norske Saeed Hersi. Han er nestleder ved FNs kontor for koordinering av humanitær innsats i landet.

Hersi bekrefter overfor Aftenposten at han er blant de utviste. Men han kan ikke uttale seg om situasjonen. Det gjorde derimot FNs generalsekretær Antonio Gueterres torsdag kveld.

– Jeg er sjokkert, skrev han i en uttalelse.

Interne murringer

– Dette var forventet.

Det sier en bistandsarbeider til Aftenposten. Personen kan ikke uttale seg offentlig om krisen. Derfor holdes hen anonym.

Bistandsarbeidere har lenge kviet seg for å snakke åpent om konflikten i Tigray. Ahmeds regjering skal ha gjort det svært krevende for hjelpeorganisasjoner å få tilgang.

Byråkratiske hindringer gjør det til en nærmest umulig prosess. Hvis bistand får grønt lys til å komme inn, oppstår nye problemer. Blant annet hindrer myndighetene tilgang til bensin, forteller bistandsarbeideren.

Samtidig har den etiopiske regjeringen anklaget bistandsorganisasjoner blant annet for å gi støtte til TPLF-krigere.

Regjeringen har ikke dokumentert påstandene. FN har avfeid anklagene som «uakseptable og urettferdige».

Etiopias utenriksdepartement begrunner utvisningene med at FN har blandet seg inn i landets indre anliggender.

– FN er ikke part i konflikten som utspiller seg i Etiopia. FN jobber for det etiopiske folk og er til stede for å gi assistanse og beskyttelse i hele landet, framholder Søreide.

FN mener Etiopia ikke har juridisk rett til å utvise de ansatte, noe Guterres ga Abiy beskjed om i en telefonsamtale fredag. FNs holdning er at doktrinen med å erklære noen for persona non grata, eller uønsket, ikke gjelder FN-personell.

Det er dermed i strid med forpliktelsene i FNs charter, opplyser FN-talsmannen Farhan Haq

Kalt inn på teppet

Samtidig forverres den humanitære situasjonen i Tigray. 100 lastebiler med bistand må nå regionen hver dag for å dekke behovet, ifølge hjelpeorganisasjoner.

Men under 500 har nådd frem siden juli. FN har fulgt situasjonen tett. I flere rapporter har de dokumentert sultkatastrofen.

For det har de blitt kalt inn på teppet av etiopiske myndigheter.

– De har ikke vært fornøyde med vår rapportering, forteller en kilde i FN.

Nå er syv FN-arbeidere kastet ut. Likevel skal organisasjonen fortsette å prøve å få bistand inn i Tigray. Hvordan det vil påvirkes av ukens diplomatiske drama, er for tidlig å si. Men:

– Regjeringen føler seg veldig presset av verdenssamfunnet. Det gjør at den ofte tar defensive posisjoner.

Les mer om

  1. Etiopia
  2. FN