Verden

Landet var en «demokratisk ledestjerne» i Afrika. Nå setter presidenten inn hæren før valget.

Få observatører regner med at Zambias valg blir rettferdig. Mange frykter hva som skjer etterpå.

Valget torsdag blir en test på hvor sterkt landets demokrati er. Her driver tilhengere av presidenten valgkamp.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Før torsdagens valg har president Edgar Lungu arrestert politiske motstandere og stengt opposisjonelle medier. Lungu har satt inn soldater for å holde orden. Den direkte årsaken er at to av partifellene hans ble drept av politiske motstandere. Fra flere provinser meldes det om mye vold på valgkamparrangementer.

USAs ambassade i Lusaka har varslet at de følger nøye med. David Young ved ambassaden sier til Zambia Reports at USA er klare til å innføre økonomiske sanksjoner mot enkeltpersoner.

Zambia er nær en «menneskerettighetskrise», mener menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. For en måned siden konkluderte Amnesty International med det samme.

En «lærebok i valgfusk»

Mange medier som følger valget nøye, mener at årets valg er det viktigste siden 1991. Da måtte Kenneth Kaunda gi fra seg makten etter å ha styrt landet siden 1964.

Siden har Zambias demokrati fungert bedre enn i flere av nabolandene. Presidenter har tapt valg og overlatt makten til vinneren. Nå vokser frykten for at Lungu fører landet i gal retning.

Mange forskere mener at årets valg vil vise om demokratiet fortsatt virker, eller om folkestyret har sporet av under Lungus ledelse.

Tidsskriftet The Economist skriver at regjeringspartiet «må ha lest en lærebok i valgfusk». Den ledende opposisjonskandidaten, Hakainde Hichilema, er blitt hindret i å gjennomføre arrangementer under valgkampen. Regjeringens forklaring er smittevernhensyn. De samme reglene gjelder ikke for presidenten.

Edgar Lungu ble president i 2015, nå kjemper han for gjenvalg.
Hakainde Hichilema tapte knepent mot Lungu i 2015, etterpå ble han anklaget for forræderi og fengslet.

Dyp økonomisk krise

Hakainde Hichilema har bakgrunn som bedriftsleder. Han hevder at den kunnskapen er helt nødvendig for landet de neste årene. Zambia står nemlig overfor en dyp økonomisk krise.

Zambias utenlandsgjeld har steget kraftig de siste årene, og er nå på 12 milliarder dollar. Det er 120 prosent av landets nasjonalprodukt.

I fjor klarte ikke landet å innfri et lån på 3 milliarder dollar. Ifølge Reuters går mellom 30 og 40 prosent av statens inntekter med på å betjene gjelden.

Lungu har lenge rast mot Det internasjonale pengefondet (IMF), som krever økonomiske reformer i landet. Uten en avtale med IMF kan det bli vanskelig for Zambia å betjene gjelden.

Selv om korrupsjon er et økende problem, har mange av de lånte pengene kommet til nytte for folk flest. Under valgkampen minner Lungu stadig om alle de nye veiene, helsestasjonene og flyplassene. Nyhetsbyrået Bloomberg skriver at denne «suksesshistorien» kan bli presidentens største problem i valget.

Særlig unge zambiere opplever at statsgjelden blir en stor byrde de må bære videre. Vanstyret har ført til en inflasjon på 25 prosent. Samtidig raser valutaen i verdi. I fjor sank nasjonalproduktet for første gang siden 1998.

Samtidig er landet Afrikas nest største eksportør av kobber. 70 prosent av eksportinntektene kommer fra gruvene. Ifølge Bloomberg er mange internasjonale gruvebedrifter nølende til å satse videre i Zambia. De frykter den ustabile politikken under Lungu.

Hichilema hevder at hans bakgrunn fra næringslivet gjør at han forstår problemene. Han vil forhandle en ny avtale med IMF og føre en mer næringsvennlig politikk.