Verden

To bøtelagt for burka i Sveits

Nå gjennomføres burkaloven som kan gi opptil 86.000 kroner i bot. – Sier noe om den generelle utviklingen i Europa, mener ekspert på menneskerettigheter.

To medlemmer av komiteen mot burkaforbud i Sveits protesterte utenfor parlamentsbygningen i Bern da initiativet for et nasjonalt forbud ble lansert.
  • Caroline Enge

To personer er bøtelagt etter at den omstridte loven som forbyr bruk av heldekkende hodeplagg, som niqab og burka, trådte i kraft i den sveitsiske kantonen Tessin, skriver avisen The Telegraph.

Protesterte mot loven

Sveitsiske Nora Illi, medlem av Sveits’ islamske råd, og aktivist Rachid Ekkaz gikk med heldekkende burka i protest mot det de mener er diskriminerende lovgivning.

De nye reglene, som forbyr plagg som dekker ansiktet, trådte i kraft fredag. Straffen er bøter på inntil 10.000 sveitsiske franc, eller rundt 86.000 kroner.

Begge ble stoppet av politiet i byen Locarno i den italiensktalende delen av Sveits. Ekkaz fikk en bot på 200 sveitsiske franc, eller omtrent 1.700 kroner, mens Illi kan vente seg en bot på mellom 860 og 86.000 kroner.

Nå blir burka forbudt i deler av Sveits
Å gå med hodeplagg som dekker ansiktet straffes nå med bøter i deler av Sveits.

Ønsker nasjonalt forbud

Loven ble vedtatt ved folkeavstemning allerede i 2013, men er ikke gjennomført før fordi man fryktet det ville gå ut over reiselivsnæringen. Reglene skal nå gjelde alle som besøker landsdelen, også turister.

Ifølge The Telegraph har Saudi Arabias ambassade i Bern opplyst saudiarabere i Sveits om forbudet via sin Twitter-konto.

Ifølge nettsiden Swissinfo pågår det nå en underskriftskampanje blant parlamentsmedlemmene i Tessin for å innføre en tilsvarende lov nasjonalt. Dersom kampanjen samler inn de nødvendige 100.000 underskriftene innen september neste år, vil hele landet kunne stemme over et nasjonalt forbud.

Njål Høstmælingen i ILPI tror flere land kan innføre burkaforbud.

Innenfor menneskrettighetene

– Dette sier noe om utviklingen i Europa. Hadde man diskutert et slikt forbud for ti år siden, ville folk sagt at dette virker helt fjernt, sier Njål Høstmælingen, direktør for ILPI (International Law and Policy Institute).

Da Frankrike innførte et forbud mot heldekkende hodeplagg, ble saken klaget inn for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). Domstolen bestemte imidlertid at stater kan innføre slike regler av sikkerhetshensyn.

– Menneskerettighetene overlater ganske mye til statenes skjønn, så lenge det ikke er regelrett diskriminering. Ettersom flere stater har innført slike regler, har EMD trukket seg litt tilbake og erkjent at dette er et mer politisk enn juridisk spørsmål, sier Høstmælingen.

Han tror likevel ikke det først og fremst er sikkerhetshensyn som ligger bak sveitsernes avgjørelse.

– Når ganske fremmedskeptiske samfunn som Sveits og Østerrike innfører slike reguleringer, er det nok fordi de ikke synes så mye om denne religionen, tror Høstmælingen.

Les også

Menneskerettighetsdomstolen: Det er lov å forby burka og niqab

Nadia Boehlen er talsperson for den sveitsiske avdelingen til Amnesty International, som fordømmer den nye loven.

Amnesty fordømmer bøtene

– Vi fordømmer både avgjørelsen om å innføre en slik lov, og at personer nå kan få bøter for å ha på seg burka offentlig, sier talsperson i Amnesty Sveits, Nadia Boehlen, til Aftenposten.

Hun mener forbudet er diskriminerende og strider med ytringsfriheten og religionsfriheten. Hun tror heller ikke det vil få kvinnene det gjelder til å slutte å gå med burka.

– Et forbud vil ikke bidra til å frigjøre disse kvinnene. Vi jobber for integrering på andre måter, og tror denne loven bidrar til å gi folk et mer negativt inntrykk av muslimer generelt, sier Boehlen.

Hun påpeker at det er svært få kvinner som bruker niqab og burka til daglig i Sveits, og at forbudet vil ramme tilreisende turister fra arabiske land.

Tror på flere innstramminger

Njål Høstmælingen i ILPI tror lignende forbud vil spre seg i flere europeiske land i tiden som kommer.

– Jeg tror det vil komme innstramminger i alle land. Det er alltid noen som kan høste politisk av dette, og loven i Frankrike kom for eksempel rett før et viktig valg. I Østeuropa er det svært mange som er negative til islam, og Brexit handlet også om innvandring og å beskytte det «britiske», påpeker Høstmælingen.

I Norge har FrP i flere år tatt til orde for et forbud mot burka og niqab, men har ikke fått støtte på Stortinget.

Høstmælingen tror ikke diskusjonen er over ennå.

– Man skal ikke se bort fra at dette spørsmålet vil dukke opp som en del av valgkampen neste år, sier han.

Les også

Nederland går inn for forbud mot burka og niqab

Les også

Bør vi forby niqab og burka?

– Et resultat av fremmedfrykt

– Det er en voldsom fremvekst av høyrekrefter i Europa. Jeg tror ikke dette forbudet øker fremmedfrykten, men det er et resultat av fremmedfrykt, sier nestleder i antirasistisk senter og forstander i det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn.

Han mener det finnes bedre måter å løse problemet på enn ved forbud.

– Personlig har jeg ikke veldig mye til overs for maskering, og det bør kunne forbys for eksempel i skole- og arbeidssammenheng. Men i det offentlige rom bør folk få kle seg som de vil, sier han.

Kohn håper bøtene i Sveits ikke blir dagligdagse hendelser.

– Jeg tror fornuften vil vinne frem. Det finnes grenser for hvor mye vi skal gripe inn i hva folk vil gjøre eller hvordan de kler seg. Maskering av kvinner strider mot våre holdninger til likestilling, men må bekjempes med demokratiske virkemidler og debatt, ikke forbud, sier Kohn.

Les også

  1. Turbandagen ufarliggjør annerledeshet – nå trenger vi en norsk hijabdag! | Thomas Haile

  2. «Burkaen er usynlighetskappen som gjør reisen mulig»

  3. Fornektelse av religiøs innflytelse vanskeliggjør arbeidet for menneskrettighetene | Andreas Wahl Blomkvist

Les mer om

  1. Sveits
  2. Nikab
  3. Amnesty International
  4. Menneskerettigheter