Anne Gjertsen

På tur gjennom USA merker jeg mistilliten til Clinton nesten daglig, som rundt leirbålet på en campingplass i Montana:

– Jeg kjenner en som møtte en kokk som laget mat for Hillary Clinton. Han sa at hun satt ved siden av en kvinne ingen ville si navnet på. Men kokken er homo, og de merker instinktivt når andre er det. Han var sikker på at kvinnen er Hillarys elskerinne.

Det var ikke noe vits i å protestere mot påstandene om den franske kokkens «gaydar». Kvinnen som fremmet dem, virket ikke åpen for motforestillinger. Dessuten slapp jeg ikke til. En venninne av henne tok over og forteller at Hillary Clinton har hatt et seksuelt forhold til Yoko Ono.

– Det er helt sant, du kan bare google det.

Damen har rett, det finnes internetthistorier om et slikt forhold. På nettet kan man selvsagt også finne «bevis» for at jorden er flat, eller at Elvis ikke har forlatt oss.

Andre hevder de kan bevise at Bill Clinton ikke er faren til Chelsea Clinton.

I tre måneder sykler Gunnar Kagge tvers over USA for å snakke med velgere og fortelle om opplevelsene sine. Vil du følge ham, så lik Sykkelgunnar på Facebook, eller følg med på denne siden.

David Bossie kalles «Clintons Nemesis». Han har lett etter skandaler i Clinton-familien siden 1990-årene. Her er han sammen med Donald Trump i 2015.
Rainier Ehrhardt / TT / NTB Scanpix

Trump henter inn den mest erfarne Clinton-jegeren

Republikanernes presidentkandidat har leid inn noen av USAs mest kjente Clintonhatere til å lede valgkamporganisasjonen sin.

David Bossie har lett etter Clinton-skandaler siden tidlig på 1990-tallet. Nå er han nestleder for Trumps organisasjon. Sjefen hans er Stephen Bannon, tidligere leder for det konspirasjonspregede nettstedet Breitbart News.

Og Trumps strategi ser ut til å virke. Det er sannsynligvis grunnen til at 55 prosent av amerikanerne sier at de har et ufordelaktig inntrykk av Trump, mens Clinton har falt ned til 56 prosent på denne målingen for CNN.

Aldri før har amerikanerne måttet velge mellom to så mistrodde kandidater.

Om Clinton har følt seg utsatt for det hun kaller en «storstilt høyrevridd konspirasjon» tidligere, har hun mer i vente.

Clintonhatet er storindustri

De to damene var litt ekstreme, men langs veien i USA har jeg møtt mange lignende tanker. Mistroen mot Clinton sitter dypt, og ikke bare i republikanske miljøer. Også mange som vil stemme på henne, sier at hun ikke er til å stole på. Men de mener allikevel at hun vil bli en bedre president enn Donald Trump.

I Colorado, like overfor en butikk som hevder å være verdens høyeste cannabisutsalg, møtte jeg Patty. Hun er eiendomsmegler og ingen dumming. Hun anbefalte meg å lese boken «Crisis of Character» av Gary Byrne. Han var livvakt i Det hvite hus under Bill Clintons presidentperiode, og bryter ethvert taushetsløfte. Ifølge kritikerne går han lenger, og øser mer av fantasien sin enn av erfaring.

Patty sier at boken vil skremme meg skikkelig, og overbevise meg om at Clinton står bak flere mistenkelige dødsfall.

The Washington Post hadde nylig en opptelling, og kom til at nettbokhandelen Amazon selger 40 bøker med konspirasjonsteorier rettet mot Bill og Hillary. De mest ekstreme hevder at 50-60 mennesker har dødd under mystiske omstendigheter etter konflikter med ekspresidenten eller presidentkandidaten.

Mord og løgn

– Les om dem, det er overbevisende. Clinton er farlig, sier Phil Sutsos (60).

Jeg møtte ham på en barbecuefest hos felles venner.

Han virker hverken gal eller fanatisk, men har et brennende hat mot Hillary Clinton. Den pensjonerte brannmannen rører i glørne og sier at hun er en løgnaktig morder.

– Bare søk på nettet, så finner du minst 46 mennesker som kom i hennes vei, de ble enten drept eller begikk selvmord, sier han.

Det siste offeret skal være en ansatt i Demokratenes partiorganisasjon, han ble – ifølge Phil – mistenkt for å ha lekket dokumenter til Wikileaks.

Jason Van Tatenhove mener at Bill og Hillary står bak en rekke mord.
Kagge, Gunnar

Jason Van Tatenhove har lignende påstander, han er etter alle målestokker mer fanatisk enn Phil. Familiefaren flyttet til Montana, eller flyktet som han selv sier, for å komme så langt unna de føderale myndighetene som mulig.

– De kaller det selvmord når noen blir funnet skutt i bakhodet? Vær så snill, gi meg en bedre historie enn det! Som journalist bør du ta jobben på alvor og komme til bunns i dette.

Som norsk journalist på sykkeltur over kontinentet ser jeg ikke akkurat på det som mitt profesjonelle kall. Og når hverken politietterforskninger eller «main stream media» overbeviser Phil eller Jason, gjør neppe Aftenposten det heller.