ISIL har erklært et kalifat - men hva er egentlig det?
Kalifatet ble avviklet for 90 år siden. Nå har ISIL vekket det til live igjen.
Etter at ISIL satte i gang en offensiv i de nordlige områdene av Irak tidligere i juni, har gruppen erobret stadig nye områder og står nå kun få mil fra hovedstaden Bagdad.
Den ekstremistiske islamistmilitsen markerte erobringene ved søndag å proklamere et kalifat i områdene de kontrollerer i Irak og Syria. ISIL har nå formelt skiftet navn til Den islamske staten (IS).
I Al-Raqqa nordøst i Syria, en by som i flere måneder har vært en bastion for IS, ble erklæringen feiret med geværskudd og jubelrop i gatene. Kalifen – lederen for den selverklærte, islamske staten – Abu Bakr al-Baghdadi, blir hyllet som en helt av tilhengere på sosiale medier.
Men hva er egentlig en kalif, og hva er et kalifat?
Kalif — er det det samme som muslimenes pave?
Nei, den parallellen holder ikke helt. Historisk sett var et kalifat den styringsformen muslimene valgte etter profeten Muhammeds død i 632. Muhammed hadde ifølge sunnimuslimsk tradisjon ikke utpekt noen etterfølger. Muslimene ble derfor enige om å velge en leder for den unge staten, som den gang strakte seg over mesteparten av Den arabiske halvøy.
Denne lederen skulle styre som den fremste blant likemenn, og fikk ble titulert kalif ( khalifa , arabisk for etterfølger). Statsformen ble kalt khilafa (kalifat). Den første kalifen het Abu Bakr al-Siddiq, og han ble etter sin død etterfulgt av Omar (634-644), Othman (644-656) og Ali (656-61).
Den første tiden var kalifen både en religiøs og politisk leder . På midten av 900-tallet mistet han imidlertid sin politiske makt og ble mer av en gallionsfigur for andre regimer.
Hvilken rolle har kalifatet spilt i islams historie?
De fire første kalifene, som har fått tilnavnet al-rashidoun (de rettskafne), har en helt spesiell plass hos de aller fleste sunnimuslimer. De første 30 årene, da folk som hadde levd tett på profeten fremdeles var i live og åpenbaringen fortsatt var tilgjengelig, blir sett på som en gullalder. Mange bokstavtro muslimer – også kjent som salafister – streber etter å kopiere levesettet til disse første muslimene.
I løpet av disse årene kjempet muslimene seg ut av Den arabiske halvøy, knuste det persiske sassanideriket i øst og la under seg områder fra dagens Pakistan i øst til den algeriske grensen i vest.
Under de påfølgende kalifatene (se neste punkt) nådde den islamske sivilisasjonen sitt militære, vitenskapelige og kulturelle høydepunkt. Islam ble spredt fra India i øst til Spania i vest.
Les også:
Her forlater den siste kalif tronen
Har det eksistert flere kalifater?
Ja, det har vært mange kalifater opp gjennom historien. Etter de fire første kalifene, som hadde sete i Medina, ble det etablert et kalifat med hovedstad i Damaskus, og kalif-tittelen ble gjort arvelig. I ettertid er dette dynastiet kjent som Umayyade-kalifatet. I 749 ble Umayyadene nedkjempet av Abbasidene og hovedstaden flyttet til Bagdad.
Senere eksisterte det tidvis flere rivaliserende kalifater på en gang, inntil osmanene tok makten i det meste av den sunniislamske verden på 1500-tallet. De regjerte fra Istanbul og overtok etter hvert kaliftittelen.
Den var imidlertid knapt i bruk på flere hundre år før den igjen ble benyttet av osmanske sultaner på slutten av 1800-tallet. Disse ble da kjent som sultan-kalifer i Vesten. Kalifatet ble opphevet av Tyrkias grunnlegger Mustafa Kemal (Atatürk) i 1924.
Hvordan ser muslimer flest på kalifatet som styreform i dag?
Frem til annen verdenskrig ble en gjenopprettelse av kalifatet hyppig debattert i den muslimske verden, og det manglet ikke på kandidater til rollen som kalif. Både kongen av Egypt og kongen av Saudi-Arabia ble foreslått – og fremmet seg selv – som kandidater, men initiativene rant til slutt ut i sanden. Etter krigen ble kalifatet i liten grad diskutert som styreform. Utenfor islamistkretser er det lite debatt rundt gjenopprettelse av kalifatet. Det store flertallet av muslimer bor i nasjonalstater som de ikke ønsker å bytte ut med et religiøst styrt kalifat.
Hvordan har så begrepet kalifat dukket opp igjen?
Etter annen verdenskrig lå diskusjonen om kalifatet brakk i flere tiår inntil den islamistiske «bølgen» oppsto på 1970— og 80-tallet. For brede islamistbevegelser som Hizb ut-Tahrir, er en gjenopprettelse av kalifatet et mål, men med fredelige midler. Det muslimske brorskap bruker også begrepet som et honnørord, men har stort sett akseptert nasjonalstaten som ramme for statsdannelser.
Ekstreme grupper som Al-Qaida har på sin side kjempet i årevis for å opprette et kalifat som skal styres etter en puritansk og bokstavtro tolkning av Koranen. Terrorgruppens strategi har vært å opprette flere «småstater», såkalte emirater, som til slutt skal danne et kalifat. Det er imidlertid bare Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) som har kommet så langt som til å erklære et kalifat for opprettet. ISIL var tidligere en del av Al-Qaida, men kom på kant med lederen Ayman al-Zawahiri på grunn av gruppens ekstremt voldelige metoder. Gruppen later nå til å operere relativt uavhengig av Al-Qaida.
Kilder: Knut S. Vikør: Ei verd bygd på islam, Ira M. Lapidus: A History of Islamic Societies.
