Verden

Stor NATO-øvelse i Østersjøen provoserer Russland

Baltops er en årlig NATO-øvelse som har pågått siden 1971. Foto: Borgen, Ørn

I morgen starter NATO militærøvelsen Baltops 2016 i Østersjøen med 35 skip og 70 fly. Tidligere dansk general frykter uforutsette sammenstøt med Russland.

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

I april simulerte russiske bombefly av typen Sukhoi SU-24 et angrep mot det amerikanske skipet USS Donald Cook i Østersjøen. Et av flyene skal ha fløyet bare 23 meter fra destroyerens overbygg, og amerikanske myndigheter karakteriserte hendelsen som et av de mer aggressive møtene mellom de to erkefiendene fra den kalde krigen.

Uforutsette hendelser kan eskalere

Når NATOs fly og skip starter den store øvelsen fredag, frykter den danske, pensjonerte brigadegeneralen og historikeren Michael H. Clemmesen at det kan skje uforutsette hendelser som ingen av partene egentlig ønsker, men som raskt kan føre til alvorlige situasjoner.

I en kronikk i den danske avisen Berlingske Tidende peker han på at alvorlige internasjonale konfrontasjoner tidligere har kommet overraskende, og han peker på første verdenskrig og Cuba-krisen som eksempler.

Les også

Twitter gjenoppretter Putin-parodier

Russlands president Vladimir Putin. Foto: ALEXANDROS AVRAMIDIS / X03131

Presset Putin

Han hevder at Russlands president Vladimir Putin er hardt presset på hjemmebane med en økonomi som faller som en stein og økte sosiale problemer, og at Putin derfor er nødt til å reagere på den store NATO-øvelsen. Russiske myndigheter har gjentatte ganger gjort det klart at de anser den vestlige militære tilstedeværelsen i internasjonalt farvann utenfor den russiske enklaven Kaliningrad som en uakseptabelt trussel.

”Russland må fortsette å leve opp til forventningene om machohandlinger når amerikanerne i juni trapper opp i Østersjøen”, skriver han.

Les også

Hun fikk 22 års fengsel for å forsvare sitt land. Nå slipper Putin fri Nadia

Ser på som provokasjon

Forskeren Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstiutt (FFI) fremholder at Russland ser på alle NATO-øvelser, og særlig de som er i nærheten av Russland, som en provokasjon.

¬ Situasjonen i Østersjøen er mer spent enn tidligere. Dette er et resultat av en sterk gjensidig mistillit på begge sider, og da tolker man alt i verste mening.

– Ingen av partene ønsker noen konflikt, men større grad av uforsiktighet kan føre til hendelser som gjør at spenningen øker ytterligere.

Etter Russlands anneksjon av den ukrainske halvøya Krim og intervensjon i Øst-Ukraina, er de baltiske NATO-landene nervøse for at Russland skal gjøre noe tilsvarende i Estland, Latvia eller Litauen.

¬ Jeg tror neppe Russland vil forsøke å ta tilbake de tidligere sovjetiske republikkene i Baltikum, men russerne ønsker nok å få større innflytelse i disse landene. Blant annet forsøker de å oppnå dette ved å støtte baltiske medier og partier, påpeker Bukvoll.

  • USA har fått nok. Nå er råkjøret i gang for å få Europa til å punge ut for eget forsvar

Sender soldater østover

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: FRANCOIS LENOIR / X01164

NATO planlegger å sende minst fire bataljoner til Polen og Baltikum med soldater fra flere land, og alliansen skal vedta nøyaktig størrelse og plassering av styrkene på et toppmøte i Warszawa i juli, skriver NTB. NATO-sjef Jens Stoltenberg mener at det vil øke stabiliteten.

– Dette styrkede nærværet sender et klart budskap. Et angrep på Polen eller andre medlemsland vil utløse et svar fra hele alliansen, fremholdt han tidligere denne uken.

NATO viser til russisk oppførsel og oppbygging når alliansen styrker østflanken, mens Russland anklager forsvarsalliansen for å opptre destabiliserende ved å sende flere tusen soldater til landets nabolag.

Les også

  1. NATO-Russland-rådet møttes første gang siden 2014 - hva betyr det?

Les mer om

  1. Nato
  2. Russland
  3. Vladimir Putin