Med ny president i USA kunne man håpe på lettere vilkår for egyptiske aktivister. Foreløpig går det meste i gal retning.
Egyptiske aktivister inviterte ambassadører for å diskutere menneskerettigheter. Nå har Sisi fengslet aktivistene for «terror».
Om knapt to måneder mister Egypts autoritære leder Abdel Fattah al-Sisi en av sine mektigste støttespillere. USAs avgående president Donald Trump kalte Sisi for sin «favorittdiktator».
Snart må president Sisi forholde seg til president Joe Biden. I motsetning til forgjengeren har han erklært at menneskerettigheter er viktig for ham.
Like etter valget øynet mange et håp om at autoritære regimer som trenger USAs støtte, ville bedre menneskerettighetssituasjonen.
Det ble lagt merke til at Egypt like etter presidentvalget slapp fri 416 politiske fanger. Men Sisis regime har fulgt opp med helt andre nyheter de siste ukene.
- Lederne i en menneskerettighetsgruppe er blitt fengslet og siktet for terrorisme.
- 29 personer, inkludert en demokratiaktivist og en opposisjonspolitiker, er blitt ført opp på en «terrorliste». De får reiseforbud, mens alle økonomiske midler blir fryst.
Terrorsiktet etter møte med ambassadører
Mellom 15. og 19. november fengslet egyptiske myndigheter flere av lederne i Egyptian Initiative for Personal Rights, inkludert direktøren Gasser Abdel-Razek. De skal ha blitt mishandlet i fengselet, ifølge Amnesty International.
Årsaken til arrestasjonene skal ha vært et møte med flere lands ambassadører i organisasjonens lokaler i Kairo den 3. november. Med på møtet var blant andre representanter for henholdsvis Tyskland, Frankrike, Nederland, Italia, Belgia og Norge.
Temaet var situasjonen for menneskerettighetene i Egypt. For det er Abdel-Razek og de andre blitt siktet for terrorisme. En siktelse Amnesty International omtaler som oppspinn.
– Arrestasjonene, mishandlingen i fengselet og betegnelsen av menneskerettighetsaktivister som «terrorister», er de siste bevisene på hvor dyp og katastrofal menneskerettighetskrisen er i Egypt, sier Philip Luther, Amnesty Internationals kampanjeleder i Midtøsten og Nord-Afrika, ifølge organisasjonens nettsider.
Norge har i etterkant gitt uttrykk for at man er dypt bekymret over arrestasjonen av de tre EIPR-ansatte.
– Menneskerettighetsaktivister må kunne jobbe uten frykt for å bli arrestert eller utsatt for andre gjengjeldelser, skrev statssekretær Audun Halvorsen på Twitter den 20. november.
Fengslet, torturert og satt på «terrorliste»
Alaa Abdel-Fattah har vært inn og ut av egyptiske fengsler siden Sisi tok makten gjennom et militærkupp i 2013. Associated Press kaller bloggeren og datautvikleren for Egypts viktigste aktivist.
Han ble dømt til fem års fengsel i 2015, slapp ut i mars 2019 og ble arrestert på nytt et halvt år etterpå. Ifølge menneskerettighetsgrupper ble han torturert etter den siste fengslingen.
23. november ble han og 28 andre satt på en liste over «mulige terrorister» som myndighetene skulle holde øye med de neste fem årene. De 29 har fått reiseforbud, og eventuelle økonomiske midler blir fryst.
Myndighetene hevder Abdel-Fattah og de andre er blitt medlem av Det muslimske brorskapet, partiet som hadde makten før militærkuppet i 2013, og som nå er forbudt.
Bygger nye fengsler for å få plass til alle
Titusener av egyptiske aktivister er blitt fengslet for fredelig politisk virksomhet. Menneskerettighetsorganisasjoner anslår at det kan dreie seg om 60.000 mennesker.
For å få plass til alle har Sisis regime siden 2013 bygget 13 fengsler. Tre nye er i ferd med å bli bygget, ifølge Arabic Network for Human Rights Information (ANHRI). Det er nå 504 fengsler og politistasjoner i Egypt der det sitter fanger, sier organisasjonen ifølge Middle East Monitor.
Forferdelige forhold i fengslene
Under president Abdel Fattah al-Sisi har Egypt opplevd den verste krisen for menneskerettigheter på flere tiår, oppsummerer Human Rights Watch.
De mener egyptiske sikkerhetsstyrker uten risiko for å bli tatt kan stå bak overgrep som tortur, forsvinninger og utenomrettslige henrettelser.
Forholdene i fengslene er forferdelige. Hundrevis av innsatte, inkludert politiske fanger, har dødd bak murene på grunn av manglende medisinsk tilsyn. Den mest kjente er den tidligere presidenten Muhammed Mursi, som døde i juni i fjor.
