Oljefondet trosser offisielle råd

Norske myndigheter fraråder investeringer i Vest-Sahara. Likevel har Oljefondet investert milliarder i syv gjødselselskaper som henter ut fosfat fra det okkuperte landet.

Rundt 165000 sahrawier lever som flyktninger. Her markerer kvinner sitt krav om frihet og selvstendighet i det FNs fredsmekler Christopher Ross kommer til flyktningeleiren i februar i år.

Under den stekende solen i Sahara-ørkenen strekker verdens lengste samlebånd seg 100 km over den tørre landjorden, fra fosfatgruvene i Bu Craa til Atlanterhavet.

Årlig sendes to millioner tonn fosfat, en viktig ingrediens i kunstgjødsel, fra gruvene til ventende lasteskip ved kysten. Inntektene er enorme, men pengene går ikke til landet de kommer fra – det okkuperte Vest-Sahara.

Fraråder investeringer

I stedet sendes inntektene til et selskap som eies av Marokko, som har okkupert det fattige nabolandet siden 1975. Ingen land har anerkjent okkupasjonen. FN har sagt at handel med naturressurser fra Vest-Sahara er i strid med internasjonale lover ettersom den ikke kommer lokalbefolkningen til gode.

Og norske myndigheter har ved flere anledninger frarådet norske selskaper å investere i Vest-Sahara, fordi det kan anses som en legitimering av okkupasjonen.

Likevel har det norske Oljefondet, offisielt kjent som Statens pensjonsfond – utland, investert 2,4 milliarder kroner i syv internasjonale gjødselselskaper som totalt står for to tredjedeler av all fosfateksport fra området.

Lønnsomt

Disse selskapene hentet i fjor ut fosfat fra Vest-Sahara til en verdi av 4,5 milliarder kroner, ifølge beregninger fra organisasjonen Norwatch.

De 2,4 milliardene Oljefondet har investert i selskapene er basert på fondets beholdning ved nyttår. Stigende fosfatpriser har sendt aksjekursene på seks av de syv selskapene til værs, noe som betyr at den norske investeringen nå er verdt 3,15 milliarder kroner. Verdien på de norske aksjene har altså steget med 700 millioner kroner hittil i år.

– Fosfatforekomstene er ressursene som vårt folk har planlagt å bygge sin nasjon på. I stedet forsvinner fosfatet, mens selskapene fyller opp statskassen i Marokko som stjal landet vårt, sier Kamal Fadel, Polisarios representant i Australia til Flyktninghjelpens magasin Perspektiv.

– Vi kan ikke tillate oss å tjene penger på slik handel. Dette er en dårlig sak for fredsnasjonen Norge. Vi forventer selvsagt at Oljefondet trekker seg ut av disse selskapene, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson.

Legitimerer

Det er Norwatch som har identifisert de syv selskapene Oljefondet har investert i. Norwatch-journalist Erik Hagen mener at de syv selskapene er fullt klar over at de driver med svært problematisk handel.

– Dette er ikke tilfeldige enkeltinnkjøp fra kunder som ikke vet hva de gjør. Det er langsiktig strategisk samarbeid mellom disse store konsernene og det marokkanske statsselskapet. De bidrar direkte til å finansiere og legitimere den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara, sier han.

Oljefondet har allerede trukket seg ut av et selskap som tjente penger på Vest-Sahara. Det aller første selskapet fondets etikkråd satte på svartelisten var det amerikanske oljeselskapet Kerr-McGee, som bedrev oljeleting utenfor det okkuperte landets kyst. Oljefondet trakk sin investering i 2006.

Yara holder seg unna

Leder Ronny Hansen ved Støttekomiteen for Vest-Sahara mener at denne saken er mye verre enn den fra 2006.

— Her er det faktisk snakk om et rent ran av naturressurser. Fosfaten i Vest-Sahara er en av hovedårsakene til at Marokko okkuperte landet. Pengene går rett i den marokkanske statskassen. Det er ingen tegn til at den kommer lokalbefolkningen til gode, sier han.

Det norske gjødselselskapet Yara kom i hardt vær i 2005 da det hentet ut en last fosfat fra Vest-Sahara. Nå har selskapet bestemt seg for ikke å gjøre det på nytt.

– Yara har sagt at så lenge norske myndighetene fraråder handel med fosfat fra Vest-Sahara, vil vi avstå fra slik handel, sier kommunikasjonssjef Bente Slaatten. Hun ønsker ikke å kommentere Oljefondets investeringer.

– Ingen kommentar

Gro Nystuen, leder for fondets etikkråd, ønsker ikke å kommentere enkeltselskaper.

Fra Finansdepartementet, som bestyrer fondet, sier statssekretær Roger Scherva:

– Det er bred enighet om at Statens pensjonsfond – utland ikke skal være et utenrikspolitisk instrument. Fondet er ikke egnet til å ivareta alle etiske forpliktelser vi har som stat. Vi er trygge på at Etikkrådet har oppmerksomhet om selskaper med virksomhet i konfliktområder. Dersom Etikkrådet finner at en bestemt investering medfører uakseptabel risiko for å bidra til særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer, vil departementet motta en tilrådning om å trekke seg ut.

Utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.

Motstandsbevegelsen Front Polisario under feiringen av opprørs- bevegelsens 35-årsjubileum i fjor.