Slik gikk det da det hviterussiske flyet prøvde å fly til Spania

Det politiske spillet på bakken merkes i luften over Europa.

Etter drøye to timer i luften var passasjerene på Belavia-flyvningen B2869 onsdag tilbake der de startet: Hviterusslands hovedstad Minsk.

Egentlig skulle de vært i Barcelona i Spania. Men reisen dit ville tatt dem via polsk og fransk luftrom. Det viste seg å være umulig. Frankrike hadde nemlig stengt luftrommet sitt for hviterussiske fly.

Årsaken er det som skjedde sist søndag. Da ble et Ryanair-fly på vei til Litauen avskåret av et hviterussisk jagerfly og tvunget til å lande i Hviterussland. Om bord var den hviterussiske regimekritiske journalisten Roman Protasevitsj. Han ble pågrepet på flyplassen i Minsk.

Nå har EU vedtatt å stenge luftrommet for hviterussiske fly. Dermed endte Belavia-flyet med å sirkle i to timer onsdag formiddag, før det til slutt vendte snuten tilbake til Minsk.

– Vi informerte piloten om at fransk luftrom var stengt, og at han kunne få problemer med å få tilgang, sa talsperson for polske luftfartsmyndigheter, Pawel Lukasieicz til nyhetsbyrået Reuters.

En sving

Hendelsen med Ryanair-flyet har vakt sterke reaksjoner. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har kalt det en statlig flykapring. EU-sjef Charles Michel mener det er en internasjonal skandale. EUs byrå for flysikkerhet (Easa) anbefaler flyselskap å unngå hviterussisk luftrom.

SAS er blant selskapene som rammes av EU-bestemmelsene. Pressesjef John Eckhoff forteller at det kun innebærer en liten endring for ruten mellom Oslo og Kiev, som flys én til to ganger i uken.

– Det er en marginal omvei, en sving, sier Eckhoff til Aftenposten.

Men selv om det ikke nødvendigvis gir store utslag for passasjerene, understreker Eckhoff at situasjonen er spesiell.

– Dette er storpolitikk, og vi er et transportselskap som skal forholde oss til konsekvensene av denne politikken. Sikkerheten trumfer alt, sier han.

Skyldte på Hamas

Hviterussiske myndigheter nekter for at den statlige flykapringen var politisk. De hevder det var kommet en bombetrussel, og at dette var årsak til at flyet ble tvunget til å endre kurs.

Det angivelige trusselbrevet ble lest opp på en pressekonferanse mandag av Artem Sikorskij i det hviterussiske transportdepartementet.

De hevdet at brevet og bombetrusselen var fra Hamas, den militante palestinske gruppen som styrer på Gazastripen. De skulle angivelig ha truet med å sprenge flyet dersom EU ikke trakk sin støtte til Israel, påsto hviterussiske myndigheter, ifølge AFP.

Hamas nekter for å ha stått bak brevet og har i tillegg inngått våpenhvile med Israel. Trusselen skal også ha blitt sendt etter at flyet hadde blitt avskåret, ifølge e-posttjeneste Proton Technologies, melder Reuters.

– Vi kan se når meldingen ble sendt, og vi kan bekrefte at meldingen ble sendt etter at flyet ble omdirigert, sier selskapet i en uttalelse.

Tror ikke på forklaringen

Vestlige land viser ingen tegn til å ta Hviterusslands forklaring på alvor. Flere nåværende og tidligere medlemmer av FNs sikkerhetsråd, deriblant Norge, har i stedet fordømt den statlige flykapringen.

– Handlingene er et åpenbart angrep på internasjonal flysikkerhet og europeisk sikkerhet. Det viser en total mangel på respekt for internasjonal rett, kunngjorde landene onsdag.

FNs luftfartsbyrå ICAO har også startet etterforskning. Målet er å finne ut hva som faktisk skjedde på søndag, og om Hviterussland har brutt den såkalte Chicago-konvensjonen: det internasjonale regelverket for internasjonal sivil luftfart.

Viktig å hindre noe lignende

Søndagens hendelse påvirker også flysikkerheten, mener leder i Pilotforbundet Oddbjørn Ketil Holsether.

– I utgangspunktet har vi rutiner for hvordan man skal håndtere bombetrusler. Men her har jo Hviterussland tydeligvis grepet inn ved å sende opp jagerfly og tvinge Ryanair-flyet til Minsk, sier Holsether til Aftenposten.

Han sier at pilotforbund over hele verden krever at Hviterussland møtes med reelle reaksjoner.

– Ikke bare for å ramme Hviterussland, men også for å hindre at andre stater gjør lignende manøvre, sier han.

Når det gjelder Belavia-flyvningen B2869 som onsdag måtte snu og vende tilbake til Minsk, tror Holsether dette kan ha vært et forsøk fra Hviterussland på å teste grensene.

– Jeg antar at de ikke fikk en godkjent rute til Spania for et hviterussisk fly. Så de har vel bare tatt av i et forsøk på å «tvinge» seg gjennom, sier han.

Han mener Hviterussland må forvente sterke reaksjoner.

– De kan ikke gripe inn over eget territorium, og så regne med at de skal ha fri tilgang til andre lands territorium. Det er klart det må få konsekvenser, føyer Holsether til.

Mobiliserte mot presidenten

EU og vestlige land har allerede har kritisert Hviterussland for den hardhendte håndtering av demonstrantene som i fjor høst protesterte mot regimet til president Aleksandr Lukasjenko.

Presidenten har styrt Hviterussland i over 25 år og kalles ofte «Europas siste diktator». Han sikret seg en ny periode i et omstridt valg i august i fjor.

Massive protester brøt ut etter valget. Roman Protasevitsj, som ble pågrepet på Ryanair-flyet i Minsk søndag, sto bak en Telegram-konto som delte kritikk av Lukasjenko. Kontoen ansees for å ha spilt en viktig rolle i å mobilisere protestene og motstanden mot myndighetene.

Men Hviterussland er ikke helt venneløs. Fredag har Lukasjenko audiens med Russlands president Vladimir Putin i Sotsji, melder Washington Post.

Austrian Airlines og Air France kansellerte torsdag flyvninger til Moskva etter at Russland forlangte at flyene måtte gjennom Hviterusslands luftterritorium, melder NTB.

Samtidig truer EU med sanksjoner. Fredag understreket EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at Hviterussland må endre kurs, melder AFP.

Kommisjonen har også tilbudt Hviterussland en hjelpepakke på tre milliarder euro, rundt 30 milliarder kroner, hvis Lukasjenko trekker seg fra presidentskapet.

– Ingen undertrykkelse, brutalitet eller tvang vil bringe legitimitet til ditt brutale regime, sa von der Leyen fredag.