Flere piler pekte riktig vei for Etiopias kvinner. Så kom pandemien. Og så startet krigen.

Prostitusjon, voldtekt og livet på flukt. Pandemi og krig gjør livet vanskeligere for Etiopias kvinner.

En gruppe jenter går langs veien med klesvasken i Soroka, en by i Amhara regionen nær grensen til Tigray. Over 60.000 mennesker er drevet på flukt som følge av den pågående konflikten. Rundt 25 prosent er jenter og kvinner. Flere skal ha blitt utsatt for seksuell, ifølge FN.

I 2020 var Etiopia ett av 27 land i verden som innførte lover for å bedre kvinners rettigheter, ifølge en rapport fra Verdensbanken.

Det ble gjort gjennom flere nye reformer:

Kvinner i landet fikk forlenget betalt fødselspermisjon. 90 dager er nå blitt til 120 dager. Menn fikk pappaperm for aller første gang. De siste årene har kvinner i landet også fått stadig mer pass i politikken. I 2018 ble Sahle-Work Zewde Etiopias første kvinnelige president.

Flere retninger pekte i riktig vei for landets kvinner.

Men så kom pandemien. Og så startet krigen.

Arbeidsmigranter tvunget hjem

Da pandemien tok grep og verdens land stengte ned på rad og rekke, varslet det dårlig nytt for en gruppe etiopiere. Arbeidsmigrantene. I årevis har innbyggere reist til andre land for å skaffe seg arbeid.

For mange har veien gått over Adenbukta.

Etiopiske migranter forlater en båt i Ras-al-Ara, Jemen, etter å krysset Adenbukta. Bildet er tatt 26. juli 2019.

Veien har tatt dem gjennom krigsherjede Jemen.

Landets krig er nå inne i sitt sjette år. Likevel er kun 30 prosent av de reisende klar over farene ved å reise dit, ifølge en rapport fra IOM. Kun halvparten kjente til faren for at båten de krysset i kunne kantre.

Siden 2017 reiste hele 400.000 etiopiere for å finne arbeid i andre land. Og mange fikk det. Særlig i Saudi-Arabia og Dubai.

Skjebnesmåneden satte en brå stopper for dette:

  • Over 30.000 arbeidere ble tvunget eller reiste frivillig tilbake til Etiopia mellom mars og august
  • Blant dem er 15.000 kvinner som har vendt tilbake til hjemlandet siden april 2020, ifølge FN

For dem har det vært vanskelig å skaffe arbeid. Mange skydde dem av frykt for koronasmitte.

Tar til prostitusjon

Pandemien kan ha skjøvet flere av migrantene ut i prostitusjon.

Det meldte Middle East Online denne uken. Avisen har snakket Solomon Hagos. Han er leder av Bethsaida Restoration Development Association, en frivillig organisasjon for sexarbeidere.

Data mangler for hvor mange dette kan gjelde, understreker han. Restriksjoner og portforbud har gjort det vanskeligere for hjelpeorganisasjoner å nå ut til dem.

I en skjønnhetssalong i Addis Abeba søker de tilflukt. De drives av tidligere migrantarbeider Yenesh Tilahun, som Reuters har snakket med. Sexarbeid er ikke ulovlig i landet, men er likevel tabu å snakke om. Flere av hennes kunder har tatt til gatene de siste månedene.

– De arabiske landene lukker dørene. Disse kvinnene har ikke noe annet alternativ når de kommer tilbake enn sexarbeid, sier hun.

Men konsekvensene av pandemien er langt fra den eneste utfordringen for landets kvinner.

Krigen starter

Januar, 2020: Mehrawit (27) gikk langs en vei med søsteren sin da en gruppe menn tvang dem inn i en bil. I to uker ble hun holdt fanget i et rom. Der skiftet eritreiske soldater på å voldta henne.

På det verste talte hun 15 forskjellige menn i løpet av én dag.

Slik gjenforteller hun historien sin til LA Times. Mehrwait er en av tusenvis av innbyggere i Tigray-regionen som er rammet av den pågående konflikten.

Situasjonen mellom regjeringen i hovedstaden Addis Abeba og Tigray-regionen har vært spent i årevis. November 2020 nådde situasjonen et dramatisk vendepunkt.

Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) tok kontroll over en av regjeringens militærbaser. Få dager senere beordret statsminister Abiy Ahmed egne styrker inn i regionen.

Etiopiske styrker nær grensen til Tigray. Bildet er tatt 16. november, 2020.

Siden har området, hjem til over 4.6 millioner innbyggere, i stor grad vært avsperret.

De siste månedene har 60.000 mennesker flyktet fra Tigray til nabolandet Sudan.

Med den økende strømmen har stadig flere grufulle historier om det som har skjedd, kommet frem.

Les også

Sult og voldtekt er våpen i Etiopias borgerkrig

Voldtekt som våpen

Rundt 25 prosent av flyktningene er kvinner og jenter i fruktbar alder, ifølge FNs anslag.

Senait holder to år gamle Angesom, som ble født i et klasserom mens de flyktet fra Shire i Tigray-regionen. Bildet er tatt 22. februar, 2021.

Det sa FN-delegat Pramila Patten i en tale i januar.

Samtidig pekte hun på «forstyrrende» meldinger fra området om familiemedlemmer som blir tvunget til å voldta egen familie. Kvinner skal også ha blitt tvunget av militæret til å ha seksuell omgang for å få mat.

Som følge av økt seksuell vold har sykehus fått større pågang av kvinner som trenger nødprevensjon og tester for kjønnssykdommer. Meldinger om voldtekter har kommet jevnt og trutt siden starten av konflikten.

Så langt er det ingen klare tall på hvor mange kvinner som er rammet.

Denne uken slo FN fast at det er liten tvil om at etiopiske og eritreiske tropper står bak mulige krigsforbrytelser.

– Ofrene og de overlevende av disse overgrepene må ikke bli nektet deres rett til sannhet og rettferdighet, sa FN-kommissær Michelle Bachelet.

Hun er bekymret for at tilstandene vil fortsette om de går ustraffet.