Verden

Utestengt ekspert: Regjeringen må kritisere visumnekt som hindrer norsk forskning i Kina

HONGKONG (Aftenposten): Når Erna Solberg om kort tid besøker Kina, bør statsministeren ta opp med vertskapet at norske forskere nektes adgang til landet, mener en av Norges fremste sinologer, Harald Bøckman, som selv har vært utestengt siden 2008.

Erna Solberg må under sin kommende reise til Beijing protestere mot at norske forskere nektes å komme inn i Kina, mener Harald Bøckman, som for tiden driver forskning i Hongkong.
  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

– Jeg drømmer om Peking om natten, sier Harald Bøckman (71) til Aftenposten, og det er trolig ubevisst at forskeren i farten uttaler navnet på Kinas hovedstad slik det ble omskrevet da han i sin ungdom innledet det som skulle bli et langt arbeidsliv med studier av Midtens rike.

Nå er han bekymret for norsk kinaforsknings fremtid, spesielt på det samfunnsvitenskapelige feltet:

– Mye er lagt på is eller er sterkt hemmet av at så få tør uttale seg, av frykt for represalier. Planlagte prosjekter er blitt avlyst på grunn av kinesiske myndigheters motvilje, og flere er i samme situasjon som jeg, hevder Bøckman, som ikke vil gjøre sine forskerkollegers problemer større ved å navngi dem.

«Drepe kyllingen for å skremme apen»

Da Kina og Norge i desember kunngjorde at forholdet mellom landene igjen skal være normalt, ble det kjent at statsminister Solberg ville komme til Beijing i løpet av våren. Besøket er ikke offisielt bekreftet, men blir trolig gjennomført i nær fremtid. Norske topp-politikere har ikke vært velkomne i Kina siden bruddet i 2010, og det er første gang siden 2007 at en norsk statsminister kommer til landet.

Selv må sinolog Bøckman ta til takke med et besøk i den særskilte administrative regionen Hongkong når han lengter som mest til landet som han har studert i mer enn 50 år, men ikke lenger er velkommen til å besøke.

Vi møtes derfor i Shatin, hvor et forskningssenter har et tilfang av kildemateriale om Fastlands-Kina som begeistrer den norske eksperten. Likevel er det en nødløsning:

– Jeg hadde håpet at normaliseringen av forbindelsene i desember nokså raskt skulle gjøre det lettere å besøke Kina. Det skjedde ikke, sier Harald Bøckman, som kaller sin egne problemer «toppen av et isfjell».

Harald Bøckman mener han er kyllingen som kineserne bruker for å skremme andre norsk Kina-forskere.

– Så lenge min sak ikke blir løst, bidrar det sterkt til andres taushet eller selvsensur, mener han, og viser til det kinesiske ordtaket om å «drepe kyllingen for å skremme apen»:

– Jeg er den styggeste kyllingen, mens storparten av det norske miljøet for Kina-forskning er apen.

Utenriksministrene Børge Brende og Wang Yi i Beijing i desember, da normaliseringen av forholdet mellom Kina og Norge ble kunngjort.

Normaliseringen godt diplomatisk håndverk

Bøckman mener at normaliseringsavtalen med Kina med stort sett er «godt håndverk» fra statsråd Børge Brende og UDs side og at den kritikken som har vært reist i Norge i stor grad skyldes at man ikke har forstått hva det dreier seg om. Et eksempel på dette er ifølge Bøckman uttalelsen fra professor Stein Ringen, Oxford, om at den felles erklæringen innebærer Norges anerkjennelse av kinesiske krav i Sør-Kinahavet.

  • Les Ringens argumentasjon her: Ydmykende for Norge

– Avtalen er såpass generelt formulert at den gir spillerom. Og gjenopprettelsen av forbindelsene med Kina har gitt norske myndigheter et godt utgangspunkt for å ta opp vanskelige saker. Nå må de vise vilje til å bruke mulighetene, sier sinologen foran Solbergs og regjeringsmedlemmers besøk, det første i sitt slag siden Kina brøt den politiske kontakten for seks år siden.

Engasjement for minoriteter kan være årsaken

Det var i august 2008 Bøckman første gang fikk vite at kineserne regner ham som en sikkerhetsrisiko som må nektes innreise.

I dette året la Kinas myndigheter stor prestisje i gjennomføringen av de olympiske sommerleker, etter noen måneder tidligere å ha taklet opprør i Tibet. I desember kom Charter 08, reform-oppfordringen fra «farlige» demokratiforkjempere som den «kriminelle» Liu Xiaobo. Liu hadde begynt soningen av en dom på 11 års fengsel da han i 2010 ble tildelt Nobels fredspris.

Liu Xiaobo fotografert i 2008. Den kinesiske akademikeren var på 1980-tallet gjesteforeleser ved Universitetet i Oslo og møtte da Harald Bøckman. Men Bøckman sier at de ikke lenger hadde kontakt da Liu ble arrestert etter å ha forfattet og undertegnet oppropet Charter 08.

Nobelprisen var selve årsaken til at Kina brøt den politiske kontakten.

Bøckman presiserer at han ikke hadde kontakt med Liu eller andre som senere undertegnet Charter 08 og heller ikke pleide mye omgang med andre kinesiske opposisjonelle før han første gang ble nektet innreise.

– Den direkte foranledningen til at jeg fikk status som sikkerhetsrisiko, var nok snarere mitt engasjement overfor kinesiske minoriteter, som tibetanerne og Xinjiangs uigurer. Da havner man i «svarteboken», slik kinesiske myndigheter ser det.

– Men når utestengningen av deg ikke har sammenheng med nobelprisen i 2010, hvordan skal i så fall løsningen av en krise utløst av nettopp pristildelingen, kunne få noen betydning for din sak?

– Fordi gjenopprettelsen av fulle forbindelser nå gjør det mulig for norske myndigheter å løse problemer som dette i samarbeid med kineserne, for første gang på over seks år.

– Jeg mener å huske at statsminister Solberg uttalte at de reparerte forbindelsene skal gjøre det lettere for norsk forskning i Kina. Nå må Regjeringen vise at den våger å ta opp nettopp denne saken, sier Bøckman.

Harald Bøckman «sliter med» at han er utestengt fra Kina

Forskeren legger ikke skjul på at det er en påkjenning å være utestengt:

– Profesjonelt er det jo særdeles ugreit å være hindret i å drive med det jeg kan. Og privat, familiemessig, er det ganske tungt å være avskåret fra et land jeg er oppriktig glad i, og der jeg har gjort noen av mine aller viktigste livserfaringer. Dette sliter jeg med, sier Harald Bøckman og blir et øyeblikk fjern i sitt ellers så skarpe, årvåkne blikk.

Harald Bøckman (71) frykter at han aldri får komme inn i Kina igjen.

Han kaller forskningsoppholdene her i Shatin, en snau times togreise fra grensen, «en måte å overleve på», når han nektes å reise dit han aller helst vil arbeide.

– Frykter du at du aldri får se Kina igjen?

– Ja. Det tar jeg høyde for, sier 71-åringen nøkternt.

Positivt hvis menneskerettigheter og akademisk frihet blir  tema under statsminister Erna Solbergs besøk i Kina, mener rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Universitetet i Oslo støtter at akademisk frihet tas opp

Det er positivt om menneskerettigheter og akademisk frihet blir tatt opp under Erna Solbergs delegasjonsreise til Kina denne våren, mener Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Harald Bøckmans arbeidsplass i svært mange av hans år som forsker.

– Ved UiO kjenner vi til at det har vært saker der forskere har hatt problemer med visum til Kina. Nå håper vi at normaliseringen av de politiske og diplomatiske relasjoner vil endre dette. Vi opplever at mange kinesiske kolleger uttrykker tilfredshet med at forholdet til Norge er normalisert, og de regner med at det i tiden vil bli mye enklere med invitasjoner, skriver Ottersen i en e-post til Aftenpostens Beijing-kontor.

Han presiserer at totalbildet er at forholdet mellom universitetet og dets kinesiske samarbeidspartnere stort sett har vært godt i årene etter bruddet i 2010: – De aller fleste av UiOs Kina-forskere rapporterer at innreise har vært uproblematisk. Vi har opprettholdt våre mange avtaler med kinesiske partneruniversiteter og har kunnet videreutvikle eller etablere langsiktig forskningssamarbeid og studentutveksling. Det er svært gode forhold mellom UiOs forskere og våre kinesiske kolleger, og mange kommer på besøk til UiOs fagmiljøer hvert år, innenfor et bredt spenn av fagområder.

Rektor Ottersen fastslår at forsknings- og utdanningssamarbeid er viktig for å bygge tillit mellom nasjoner og at både Norge og Kina har alt å vinne på at samarbeidet styrkes.

Ble nektet å besøke konas fødested sammen med barnebarn

Besøket Harald Bøckman hadde søkt om visum for å gjennomføre i år, var rent privat: Han ville så gjerne vise sine barnebarn deres avdøde farmors fødested utenfor Chongqing i Sørvest-Kina. Bøckman har vært enkemann i mer enn seks år etter at hans kinesiskfødte kone, universitetslektoren og oversetteren Baisha Liu, døde av kreft.

Baisha Liu sammen med sin mor Yung-huo Liui i Sichuan i 1947.

Endelig «dom» fra ambassaden i Oslo kom tidlig i februar, det ble avslag, slik han har fått det på alle sine visumsøknader i snart ni år.

For eksempel i 2015, da Harald Bøckman ønsket å delta på Verdenshistoriker-kongressen i Jinan i Shandong-provinsen og på forhånd var godkjent som deltager av de kinesiske arrangørene. Avslaget ble begrunnet med Kinas nasjonale interesser.

Boya Bøckman med sine sønner Leo og Eirik Holtan Bøckman. Reisen til Sichuan måtte gjennomføres uten guttenes farfar.

Barnebarna reiste i stedet til Fastlands-Kina med sin far Boya, mens farfar måtte vente på dem i Hongkong.

Her driver Bøckman forskning som senere skal resultere i en bok om kinesisk nasjonalisme, og som trekker de lange linjer helt tilbake til keiserrikets fall tidlig i det 20. århundre. Han arbeider også med et verk om admiral Zheng He, sjøfareren som 90 år før Columbus foretok store oversjøiske ekspedisjoner på Ming-keiserens oppdrag.

Hevn for den gamle maoistens «svik»?

Helt i starten var Harald Bøckmans fortsatt så glødende interesse for Kinas språk, kultur og historie akkompagnert av en nesten like het begeistring for Mao Zedongs variant av kommunismen.

Men det tok ikke mange år før forskerens følelser for det undertrykkende ettpartiregimet kjølnet betraktelig. Så fra å være en AKP (ml)-tro tilrettelegger av vennskapsreiser i regi av den offisielle kinesiske vennskapsorganisasjonen, utviklet Bøckman seg til det han selv kaller en kritisk venn av Kina.

Siden har han ikke vært redd for å kritisere regimet, men tror ikke kinesisk skuffelse over hans «svik» i særlig grad har bidratt til visum-nekten.

– Men hårsårheten overfor kritikk har avgjort spilt inn. For når kineserne sier: «Dere må forstå oss», så mener de egentlig: «Dere må godta at det vi mener, er det riktige», sier Harald Bøckman.

facebook.com/jorgenlohne/

twitter.com/jorgenlohne/

jl@ap.no

Les mer om

  1. Kina
  2. Liu Xiaobo
  3. Børge Brende
  4. Hongkong
  5. Norge
  6. Erna Solberg
  7. Frykt