Verden

Regjeringen i Romania trakk det forhatte lovforslaget. Men folket fortsetter protestene.

Den rumenske regjeringen trakk forslaget om å gjøre korrupsjon legalt. Men folket har mistet tilliten. Krisen kan vare i lang tid.

Søndag kveld var en halv million rumenere ute i gaten for å protestere mot regjeringens forsøk på å avkriminalisere korrupsjon. Mandag gikk folk på ny ut i gatene. Andreea Alexandru/AP/NTB Scanpix

  • Ingrid Brekke

Etter at hundretusener demonstrerte mot et regjeringsdekret som skulle avkriminalisere korrupsjon, kunngjorde statsminister Sorin Grindeanu (fra det sosialdemokratiske partiet PSD) lørdag at den såkalte hasteloven skulle trekkes tilbake. Siden 2004 har 18 ministre fra ulike regjeringer blitt tiltalt eller dømt for korrupsjon.

Men folk skjønte at det ikke var en reell kursendring. Regjeringen ville bare forandre måten lovendringen ble forsøkt innført på.

Som en reaksjon på fortsatt demonstrantene å strømme ut i gatene på søndag. Opp mot en halv million mennesker skal ha slik ha uttrykt sin mening i Bucuresti og andre store byer.

Leder i det sosialdemokratiske partiet Liviu Dragnea er selv midt i en rettssak han vil slippe unna dersom regjeringens lov blir vedtatt. Her er han omgitt av journalister mandag. Darko Bandic/AP/NTB Scanpix

Statsministeren gikk mandag ut og avviste at regjeringskoalisjonen vil gå av. Men samtidig åpnet han for å gi justisministeren sparken, fordi lovforslaget har ført til «splittelse i folket», ifølge nyhetsbyrået AP.

Nå venter alle på en dom i konstitusjonsdomstolen torsdag. Den juridiske situasjonen er komplisert, og dommen kan hindre at dekretet om avkriminalisering av korrupsjon likevel trer i kraft.

«Hvit revolusjon»

Csilla Czimbalmos i den norske Helsingforskomiteen følger den dramatiske utviklingen i Romania tett.

– Dette er de største demonstrasjonene siden Ceausescus fall. Jeg har fulgt med på Facebook hvordan mange bedrifter gir folk fleksitid og fri for at de skal kunne delta i protestene. Det er folk flest som deltar, og om dagen har barna vært med, forteller hun.

- Rumenerne er blitt mer bevisste, de vil ha demokrati, transparens og leve i en rettsstat, sier Csilla Czimbalmos i Den norske Helsingforskomitéen. FOTO: Den norske Helsingforskomitéen

– Folk er ute på gatene overalt. Selv i min lille hjemby Miercurea-Ciuc protesterte 100 mennesker, det har ikke vært en demonstrasjon der siden 1989. Jeg har sett det som skjer nå betegnet «hvit revolusjon» fordi noe har forandret seg i tankegangen til rumenerne. Folk er blitt mer bevisste, de vil ha demokrati, transparens og de vil leve i en rettsstat. Jeg håper virkelig dette er et vellykket forsøk på å riste av seg arven fra kommunisttiden, sier hun.

– Men hvorfor ble denne regjeringen valgt i desember, med hele 45 prosent av stemmene?

– Valgdeltagelsen var lav, under 40 prosent. Kanskje er det først nå at folk har skjønt at parlamentsvalget er like viktig som presidentvalget. Folk har levd i en slags forestilling om at presidenten har all makt. Det var faktisk lettere å mobilisere i 2014, da president Klaus Iohannis ble valgt, enn det var ved parlamentsvalget nå, påpeker Czimbalmos.

Rumenske toppolitikere i fangedrakt under en av demonstrasjonene, inkludert sosialdemokratenes partileder Liviu Dragnea (t.h.) og den tidligere sosialdemokratiske statsministeren Viktor Ponta (lengst til venstre). VADIM GHIRDA/AP/NTB Scanpix

Korrupte politikere føler seg truet

Bakgrunnen for lovforslaget som har opprørt rumenerne er denne: I desember kom det korrupsjonsplagede sosialdemokratiske partiet PSD igjen i regjering. Partileder Liviu Dragnea kunne ikke selv bli statsminister, fordi han har en dom for valgfusk på seg. Den sittende statsministeren, Grindeanu, regnes som Dragnes marionette. Partilederen selv er inne i ny rettssak, anklaget nettopp for maktmisbruk og korrupsjon.

  • Nye bevis: Den polske frigjøringshelten Lech Walesa var informanten «Bolek».

Hastedekretet fra regjeringen 31. januar inneholder blant annet at det skal være tillatt å hjelpe familiemedlemmer uten at det skal bli straffet, og grensen for at økonomisk vinning ved korrupsjon etterforskes settes til om lag 400.000 kroner. De cirka 2500 sakene som nå er under etterforskning, blir henlagt. Dessuten innføres reduksjon i maksimalstraffen for korrupsjon fra syv til tre år.

President Klaus Iohannis har selv deltatt i protestene mot regjeringens lovforslag som skal dekriminalisere korrupsjon. OLIVIER MATTHYS/AP/NTB Scanpix

Fengslene er fulle!

Påskuddet for hasteloven er at det er så fullt i Romanias fengsler. Landet har en dom fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen at det er alt for trangt i fengelsene, og de har en frist til neste år for å komme med tiltak.

Hva som nå skjer videre er uklart. En partiuavhengig minister i regjeringen har trukket seg i protest. – Hva skulle jeg ellers fortelle datteren min når hun blir større, skrev han på sin Facebookside ifølge Neue Zürcher Zeitung.- At jeg var en feiging?

Også flere partimedlemmer har meldt seg ut.

Statsminister Sorin Grindeanu forsøkte kanskje å berolige folk lørdag. Resultatet ble det motsatte. Vadim Ghirda/AP/NTB Scanpix

Mandag ettermiddag ble det meldt at regjeringen har trukket lovforslaget, men det er stor usikkerhet rundt hva det egentlig betyr.

President Klaus Iohannis har selv deltatt i protestene og regnes som en rakrygget og ren korrupsjonsmotstander.

– Romania trenger en transparent regjering som styrer forutsigbart og i dagslys, sa Iohannis i en tale tirsdag.

Presidenten har ikke bare satt kjepper i hjulene for at Dragnea selv kunne bli statsminister, men nektet også å akseptere den første kandidaten Dragnea foreslo. Dragnea har på sin side anklaget Iohannis for å ha utløst protestene.

Mandag kveld var det nye demonstrasjoner mot regjeringen i gatene i Bucaresti. STOYAN NENOV / Reuters

Også EU, patriarken i den rumensk-ortodokse kirken og representanter for utenlandske selskaper har kommet med sterke reaksjoner på regjeringens plan.

I 2015 ble den sosialdemokratiske statsministeren Viktor Ponta presset til å gå av etter en brann i en nattklubb. Også da sto korrupsjon i sentrum.

Hva skjer hvis Trump-bølgene også tar Europa? Aftenpostens arrangerer utenrikskveld, og du kan møte opprørsvelgerne som endrer Europa og USA.

Les mer om utenrikskvelden 8. februar på vår FB-side.

Kjøp billett til her: https://aftenposten.hoopla.no/sales/2199927605

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Korrupsjon
  2. Romania

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kampen mot korrupsjon får det til å koke over i Romania: Store demonstrasjoner lørdag

  2. VERDEN

    Rumenernes kreative demonstrasjoner har vekket oppsikt over hele verden. Nå blir det folkeavstemning.

  3. VERDEN

    Romania er lei av å bli kalt «annenrangs». Men beskjeden fra Brussel var brutal.

  4. VERDEN

    Kampen mot korrupsjon fører hundretusener ut i gatene. Et grusomt drap øker temperaturen.

  5. VERDEN

    Regjeringen i Romania trekker omstridt forslag om redusert straff for korrupsjon

  6. VERDEN

    Libanon har fått ny regjering