Trumps etikkproblemer står i kø. Ett av dem er Melanias ønske om å tjene «millioner» på førstedametittelen.

Melania Trumps drøm om å tjene et millionbeløp som førstedame er bare ett av de mange etiske problemene den amerikanske presidenten står overfor.

Etter tre uker i Det hvite hus, er det klart at Donald Trump er en president som gjør ting på sin egen måte. Det er også klart at han utfordrer forståelsen av hva som er innenfor de etiske rammene for hva USAs president kan gjøre.

Den største etiske utfordringen for Trump-administrasjonen er for tiden trolig avsløringen om at Michael Flynn, som leder det nasjonale sikkerhetsrådet, skal ha snakket med Russlands USA-ambassadør både i løpet av valgkampen og etterpå.

De to skal blant annet ha diskutert sanksjonene Obama-administrasjonen innførte mot Russland som en følge av at amerikanske etterretningsmyndigheter konkluderte med at russerne hadde hacket demokratenes e-postservere for å styrke Trumps muligheter til å vinne presidentvalget.

De etiske utfordringene står i kø også for Donald Trump selv og hans familie. Her er fem av dem:

1. Melanias kleskolleksjon

Førstedame Melania Trump (46) er kjent for en elegant og stilsikker fremtoning. Dette håper hun å tjene et millionbeløp på, ifølge hennes egne advokater.

I forrige uke saksøkte Melania Trump selskapet som eier den britiske avisen Daily Mail for 150 millioner dollar (1,3 milliarder kroner) fordi avisen publiserte en artikkel som hevdet at hun tidligere jobbet for et modellbyrå som også drev med eskortetjenester.

Den høye summen blir i søksmålet rettferdiggjort ved at artikkelen har svekket mulighetene hennes til å tjene penger på en kles- og smykkekolleksjon:

– Hun hadde en unik én-gang-i-livet-mulighet, som en ekstremt berømt og velkjent person, i tillegg til å være en tidligere profesjonell modell, merkevaretalsperson og en vellykket forretningskvinne, til å lansere en bredt, kommersiell merkevare innen flere produktkategorier som hver for seg ville gitt langvarige forretningsforbindelser som ville gitt millioninntekter i en periode der hun er en av de mest fotograferte kvinnene i verden, heter det i søksmålet.

• LES MER: Supermodell, milliardærearving og forretningskvinne...blir hun den egentlige førstedamen i USA?
• LES MER: Hun reklamerte for Ivanka Trumps klær direkte på TV. Det ble pinlig for Trump.

Advokaten hennes konstaterte i forrige uke at hun ikke har til hensikt å utnytte sin stilling til å tjene penger, men mange tolket søksmålet som et klart signal om det motsatte.

– Dette er ullent terreng, sier Myra Gutin, professor ved Rider-universitetet i New Jersey og ekspert på amerikanske førstedamer, til avisen USA Today.

Hun legger til at det likevel ikke er noe i lovverket som eksplisitt forbyr førstedamen å tjene penger på sin egen stilling.

– Men dette ville vært første gang, sier hun.

2. Ivankas kleskolleksjon

I løpet av Donald Trumps første uker som president har han flere ganger navngitt konkrete selskaper i positiv eller negativ favør, noe som har hatt direkte konsekvenser for børskursen til disse selskapene.

Mest oppsiktsvekkende av disse uttalelsene var en melding Trump sendte på Twitter i forrige uke, etter at kleskjeden Nordstrom besluttet å slutte å selge klær og sko fra presidentdatter Ivanka Trumps egen kolleksjon:

En talsperson for Nordstroms sier til nettstedet TPM at de avsluttet samarbeidet med Ivanka Trump på grunn av dårlig salg, og at beslutningen ikke hadde noe med politikk å gjøre.

Det er høyst uvanlig av en president å angripe enkeltselskaper på denne måten, spesielt når interessekonfliktene med presidentens egen familie er såpass tydelige.

Torsdag tok saken en mer alvorlig vending da Kellyanne Conway, en av Trumps nærmeste rådgivere, oppfordret seerne til Fox News om å kjøpe klær i Ivanka Trumps kolleksjon.

– Kjøp Ivankas saker! Jeg eier noe av det selv. Jeg skal gi litt gratisreklame her: Gå og kjøp det i dag, alle sammen. Dere kan finne det på nett, sa rådgiveren, som også var Trumps valgkampsjef.

• Trump vil stenge døren til USA. Det gir store muligheter for Kina.

Conways uttalelser ble raskt kritisert i sterke ordelag av politikere fra begge de politiske fløyene. Nettsidene til det statlige etikk-kontoret ble nedrent av så mange personer at det brøt sammen, og republikaneren Jason Chaffetz, som leder kontrollkomiteen i Representantenes hus, så seg nødt til å sende ut en uttalelse der han gjorde det klart at Conway hadde tråkket over en grense.

– Dette er uakseptabelt. Det skulle aldri ha skjedd, og jeg håper de lærer leksen sin veldig raskt, sa Chaffetz til NBC News.

3. Trump-hotellene og grunnloven

I slutten av januar betalte en person ved lobbyselskapet Qorvis MSLGroup, som blant annet jobber på vegne av Saudi-Arabia, for tre netter på Trump-hotellet i Wasington, DC, ifølge Politico.com.

Det skal være det første dokumenterte tilfellet av at representanter for utenlandske myndigheter har betalt for å bo på en av Trumps eiendommer etter at han ble president. På spørsmål om norske diplomater vil bo på Trump-hoteller, svarer kommunikasjonsjef i UD, Frode Overland Andersen, følgende:

- Ambassaden i Washington har rabattavtaler med flere lokale hoteller. Trump International Hotel er ikke ett av disse. Hvilke avtaler som inngås i fremtiden, vil avhenge av pris, beliggenhet og kvalitet.

Trumps Washington-hotell åpnet i høst i en bygning som tidligere var kjent som byens postkontor. Dette kan gi presidenten alvorlige problemer. Trump leier eiendommen fra amerikanske myndigheter, og leiekontrakten fra 2013 inneholder en formulering om at ingen statsansatte skal ta del i denne kontrakten.

Et annet, og potensielt større problem for Trump, er å finne i et avsnitt i grunnloven som gjør det klart at amerikanske tjenestemenn ikke får lov til å motta gaver fra fremmede land.

Allerede tre dager etter at Trump ble innsatt, leverte en gruppe etikkeksperter det første søksmålet der presidenten anklages for å bryte denne delen av Grunnloven – den såkalte «emoluments clause». Søksmålet omfatter både hotellet i DC og andre eiendommer og tjenester Trump tjener penger på.

– Trump burde solgt selskapene sine. Presidentens opptreden er ikke i samsvar med hensikten til forfatterne av grunnloven. Det berømte Tea Party-opprøret handlet jo nettopp om denne type interessekonflikter, sier Richard W. Painter til Aftenposten. Han var etikkansvarlig for George W. Bush i 2005–07.

Selv hevder Trump at han som president ikke kan straffes for å ha interessekonflikter.

Det er første gang domstolene må forholde seg til et søksmål som handler om at en president har brutt denne spesifikke delen av grunnloven.

– Hver gang det er en finanstransaksjon mellom utenlandske myndigheter – eller et selskap som kontrolleres av utenlandske myndigheter – og et Trump-selskap, vil det være et potensiale for forfordeling som kan bryte denne artikkelen i grunnloven, samt lovverk som omhandler korrupsjon, skrev Painter og Norman Eisen, Barack Obamas etikksjef fra 2009 til 2011, i et innlegg i The Washington Post.

• Han var advokat for George W. Bush og har vært republikaner hele livet. Nå saksøker han Donald Trump.

4. Invitasjoner til Det hvite vinterhus

President Trump og Japans statsminister, Shinzo Abe, har møttes flere ganger de siste månedene. Før helgen stilte de opp til en felles pressekonferanse i Det hvite hus, og i helgen var Abe på besøk hos Trump i boligen hans i Florida for blant annet å spille golf med presidenten.

Boligen Mar-A-Lago tjenestegjør også som en privat klubb for velstående medlemmer. Trump omtaler den som «Det hvite vinterhus» («The Winter White House»).

Besøket i Florida er problematisk, mener blant andre John Wonderlich ved etikkorganisasjonen Sunlight Foundation.

– Når presidenten jobber, bør det være fullstendig adskilt fra hans egne kommersielle interesser. Bekymringen her er at ved å være vertskap for utenlandske ledere på sin egen klubb, tar han også direkte imot penger fra utenlandske myndigheter, sier han til NBC News.

Trump-administrasjonen har svart på kritikken ved å si at han anser besøket som en «personlig gave» til den japanske statsministeren, og at han selv kommer til å ta regningen.

Men Kathleen Clark ved Washington University i St. Louis påpeker overfor radionettverket NPR at besøket likevel er problematisk fordi Trump får gratis reklame for sin egen bedrift ved å ta imot Abe.

– Dette er nok et eksempel på at vi ikke vet om han var motivert av sine egne økonomiske interesser eller av interessen for å tjene det amerikanske folk, sier hun.

5. Raske nyansettelser

Under to uker etter at Donald Trump i november ble valgt til president, fikk han et brev fra det statlige etikk-kontoret kjent som Office of Government Ethics (OGE).

I brevet, som ble offentliggjort av NBC News i forrige uke, skriver OGE-sjef Walter Shaub at han var bekymret fordi Trump lot til å utpeke personer til viktige posisjoner i sin administrasjon uten først å undersøke med OGE om dette var personer det var greit å ansette.

– Dette skaper unødvendig risiko for både den påtroppende presidenten og for de personene han ønsker å utnevne, skriver etikksjefen i brevet.

Han la til at etikkprosessen OGE hadde bygget opp, nå hadde «brutt sammen» som en følge av Trumps forbikjøring.

Mark Zaid, en advokat som spesialiserer seg på nasjonal sikkerhet, forteller NBC at e-postene illustrerer en større utfordring:

– Spørsmålet er hvor alvorlig denne administrasjonen tar spørsmålet om etiske forpliktelser utover hva deres egne private, egenbetalte advokater forteller dem at de kan og ikke kan gjøre, sier Zaid.