Årsakene til at Putin sier krigen kan vare lenge og er tvetydig om atomvåpen. «Vi er ikke blitt gale.»

Vladimir Putin snakket om en lang krig, atomvåpen, skyld og seire. – Som om han lever på en annen planet, sier ekspert.

Russlands president Vladimir Putin møtte onsdag et russisk menneskerettsråd.

Onsdag holdt Russlands president Vladimir Putin et møte på skjerm med sitt råd for sivilsamfunnet og menneskerettigheter. Det ble også sendt på TV. Mange analytikere mener derfor budskapet var ment for andre enn dem som deltok.

Karen-Anna Eggen er en av dem. Forskeren ved Institutt for forsvarsstudier mener det Putin sa, mest var myntet på det russiske folk og Vesten.

Ifølge uavhengige russiske medier var spørsmålene til Putin nøye silt på forhånd. Noen ting skulle det ikke spørres om. Blant dem var tapstall og sinte soldatmødre.

Andre ting ønsket Putin å svare på: delvis mobilisering, vestlige sanksjoner og kansellering av russisk kultur.

Putin: «Langvarig prosess»

Putin snakket mye om krigen i Ukraina. Han kaller det likevel ennå ikke en krig, men en «spesialoperasjon».

– Det kan bli en langvarig prosess, sa han.

Eggen mener han slik forbereder sitt publikum hjemme på at dette ikke er over snart.

I tillegg er det en beskjed til folk og myndigheter i Vesten. Her antas det at motivet er å dempe entusiasmen for å støtte Ukraina.

– Han sender en melding om at «dette vil koste dere mye», sier Eggen til Aftenposten.

Mick Ryan, en australsk analytiker tilknyttet Center for Strategic and International Studies (CSIS), mener budskapet delvis er rettet til russiske militære og personer som sjefen for Wagner-gruppen, en privat hær.

– Han vil ha dem på sin side. Putin sier slik at han fortsatt er med for å vinne, at han ikke vil svelge tapene og gi seg, mener Ryan.

Samtidig forsøkte han overfor eget folk å tone ned behovet for å ta inn flere unge menn i militæret. 300.000 er mobilisert. Halvparten av dem er fortsatt under trening, poengterte Putin.

– Folk tror åpenbart ikke på at mobiliseringen er over, sier Eggen. Hun viser til at mange flykter for å unngå verneplikt.

Mobiliseringen fortsetter i sakte tempo i det skjulte, ifølge russiske eksperter. Jevnlig rapporterer lokale russiske medier om at menn får innkalling til krigen.

Putin: «Vi er ikke blitt gale»

Putin snakket også om bruk av atomvåpen. Han avviste påstander fra Vesten om at Russland har raslet med sablene. Atomvåpen er, sa han, en faktor som avskrekker, ikke en faktor som trapper opp konflikten.

– Vi er ikke blitt gale. Vi er fullt klar over hva atomvåpen er, sa han.

Samtidig hevdet han at Russland har bedre kjernevåpen enn noen andre land.

– Men vi har ikke tenkt å løpe rundt i verden og vifte med dette våpenet som et barberblad, sa Putin.

Han sa at Russland bare vil bruke atomvåpen til å forsvare seg. Samtidig vil han ikke garantere at Russland aldri vil bruke dem først.

– Dette er det man på godt norsk kaller «double speak». Han taler med to tunger, sier Karen-Anna Eggen.

Eggen tror Putin bevisst demper atomraslingen.

– Det kan være en måte fra Putins side å redusere sjansen for at Nato involverer seg i Ukraina, sier hun.

Atomvåpen kan ha liten taktisk nytte på slagmarken, men skape store strategiske problemer for Russland, mener hun.

– Putin formulerer seg på en måte slik at han kan holde alle muligheter åpne, understreker hun.

Den anerkjente tankesmien Institute for the Study of War (ISW) mener Putins utsagn befester deres syn: Russerne driver med atomrasling for å undergrave vestlig støtte til Ukraina. De har ikke til hensikt å bruke våpnene på slagmarken, mener ISW.

Karen-Anna Eggen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Putin: «Et betydelig resultat»

Putin snakket i møtet om å ha sikret nye territorier for Russland. Han beskrev det som «et betydelig resultat for Russland» og sa at Azov-havetAzov-havetEn grunn bukt – et såkalt innhav – på nordsiden av Svartehavet. «er blitt et internt russisk hav».

– Peter den 1. slet med å nå frem til Azov-havet, sa Putin i en sammenligning med tsaren Peter den store.

Han hevdet også at innbyggerne i de nye territoriene vil være russiske.

Han snakket derimot ikke om retretten fra Kyiv tidlig i krigen. Han nevnte heller ikke andre store tilbaketog på slagmarken eller problemer med å holde kontrollen i de okkuperte områdene.

ISW mener Putins henvisning til russisk imperiehistorie røper at hans mål er imperialistiske.

Tenketanken mener Putins hjemmepublikum skal vente seg ytterligere erobringer.

Torsdag antydet Kreml det motsatte. Putins talsmann ble spurt om de planlegger å ta mer land.

– Det er ikke noe snakk om det. Det har i hvert fall ikke kommet noen uttalelse om det. Men det gjenstår mye arbeid med å frigjøre territoriene, sa Dmitrij Peskov.

Putin: «Naziregime»

Putin la skylden for krigen på Ukraina og vestlige land i EU og Nato.

– Bare Russland kan sikre Ukrainas territorielle integritet, sa han.

Han antydet at blant annet Polen ønsker seg deler av Ukraina. Han beskrev flere ganger myndighetene i Kyiv som et naziregime.

Uttalelsene står i kontrast til at Russland annekterte Krym-halvøya i 2014. I årene etter hjalp de separatister som ville løsrive seg fra Ukraina. Og i år gikk Russland til en fullskala invasjon.

Eggen sier dette om Putins utsagn om hvem som har skylden for krigen og om triumfene på slagmarken.

– Det er som om han lever på en annen planet.