Får man en gave i Kina, er det et par ting man bør huske på.
Er presangen liten nok til å løfte, bør man helst ta imot med begge hender. Man kan godt takke høflig nei før man «gir etter» og aksepterer gaven. Å vise takknemlighet er en selvfølge. Enda viktigere er det å gi en minst like fin presang tilbake.
Og man bør for all del ikke returnere en gave man har fått.
Dette prinsippet gjelder nok i de fleste kulturer, ikke bare i den kinesiske.
Nå kan finske myndigheter likevel bli nødt til å gjøre akkurat det. Fire år etter at de tok imot de kinesiske pandaene Lumi og Pyry på utlån, vurderer de nå om de skal returneres til hjemlandet.
Dyrehagen Ähtäri, som ligger fire timers kjøring nord for hovedstaden Helsingfors, har nemlig ikke lenger råd til å brødfø de to dyrene.
Navnene deres betyr «snø» og «snøfall» på norsk. På kinesisk er de kjent som Jin Bao Bao og Hua Bao.
Får ikke pengestøtte
Pandaer er svært kresne i matveien. De spiser bare blader og ferske skudd fra bambusplanter. Fordi dette er næringsfattig mat, må en voksen panda bruke opptil 15 timer i døgnet på å spise så mye som 38 kilo bambus.
Bambus av det slaget pandaer spiser, vokser ikke i Finland. Dyrehagen må derfor importere fôr fra Kina. Det koster 16 millioner kroner i året, ifølge den finske avisen Helsingin Sanomat.
Og nå har landets myndigheter sagt nei til å gi dyrehagen mer penger til pandamat. En søknad om 55 millioner kroner i engangsstøtte er blitt avvist. Finske politikere påpekte at denne summen var mer enn hva landet brukte på å ivareta landets egne truede dyrearter.
Hvis dyrehagen ikke klarer å skaffe mat til Lumi og Pyri, kan det bli nødvendig å sende dem tilbake til Kina – ti år før leiekontrakten egentlig utløper.
Finske myndigheter satser nå på at kineserne ikke blir fornærmet dersom de må ta tilbake gaven.
– Dersom pandaene blir returnert, håper vi at Kina vil forstå at dette var en forretningsavgjørelse foretatt av et privat selskap. Vi tror ikke at det vil påvirke forholdet mellom Kina og Finland, sa en talsmann for det finske utenriksdepartementet i forrige uke.
Hvorfor skulle utlånet av to svart-hvite pandaer påvirke forholdet mellom to land?
Svaret er Kinas «pandadiplomati».
Turistmagnet
Helt siden 1941 har kinesiske myndigheter gitt eller lånt ut pandaer til andre land som et tegn på vennskap. Pandaene har et image som søte og harmløse. De er også kjent fra logoen til Verdens naturfond (WWF) fordi arten er utrydningstruet.
Å ha et par pandaer i en dyrehage sikrer ofte store besøkstall, og dyrene er derfor svært ettertraktet som utlånsobjekter. Ettersom dyrene bare finnes i Kina, har kinesiske myndigheter et monopol på hvilke land som får lov til å leie dem. Dermed inngår «bamsene» ofte som brikker i et intrikat diplomatisk spill.
Det mest berømte tilfellet av pandadiplomati skjedde da USAs president Richard Nixon ble lovet to pandaer av Kinas leder Mao Zedong i 1972. Over en million mennesker besøkte dyrehagen i Washington, DC det første året de to pandaene oppholdt seg i den amerikanske hovedstaden.
Siden den gang har en rekke land fått æren av å være vertskap for disse turistmagnetene. I 2019 kunne man besøke pandaer i 27 dyrehager i 21 land. Det samme året fikk Danmark to pandaer til utlån. Det skapte stor uro. Mange dansker mente at danske myndigheter tok en forsiktig tilnærming til kinesiske menneskerettighetsbrudd for å kunne låne de to dyrene.
Ny holdning til Kina
Da Kinas nåværende leder Xi Jinping besøkte Finland i 2017, inngikk han også en avtale med finske myndigheter om å sende to pandaer på utlån til De tusen sjøers land.
– Vi vet at pandaer er en kinesisk nasjonalskatt, og vi skal hedre og verdsette dem sa den daværende finske presidenten Sauli Niinistö til Xi.
Ni måneder senere ankom Lumi og Pyri Finland. Effekten var umiddelbar – 275.000 mennesker tok turen innom dyreparken midt i landet bare i 2018. Går du inn på nettsidene til dyrehagen Ähtäri i dag, er et stort bilde av en panda det første som møter deg.
De siste årene har holdningen til Kina endret seg i en rekke vestlige land. USA og mange europeiske nasjoner ser i økende grad på Kina som en konkurrent eller motstander. Undertrykkelsen av uigurer i Xinjiang, kneblingen av hongkongerne og håndteringen av koronautbruddet har bidratt til dette.
Dermed har pandaene trolig heller ikke den samme politiske symbolverdien som tidligere. Det kan være en av forklaringene på hvorfor Finland ikke lenger ser seg tjent med å bruke 16 millioner kroner i året på å brødfø Lumi og Pyri.
Det er uklart om kinesiske myndigheter er villige til å ta tilbake de to dyrene.
Norge har ingen pandaer, til tross for at norske myndigheter gikk med på en felleserklæring med Kina i 2016 der de lover å ikke foreta seg noe som kan skade forholdet til Beijing-myndighetene.
