Frykter smitteeffekt av USAs aksjon i Fallujah
Amerikanske soldater har de siste dagene kjempet mot opprørere i flere byer i det sentrale Irak. Uroen kan gjøre det vanskeligere å få bred oppslutning om valget i januar.
Spredning. Samtidig som en amerikansk general i går fastslo at opprørerne i Fallujah er nedkjempet og at de nå kun yter motstand fra noen få "isolerte lommer", har nye væpnede kamper brutt ut en rekke steder i Irak. Det gjelder fremfor alt i byer der landets sunnimuslimer er i flertall.En talsmann for den amerikanske ambassaden i Bagdad omtaler disse urolighetene som et "svært vanskelig problem". Han sier til avisen The Washington Post at USA "aldri trodde at kampene i Fallujah skulle bety slutten på opprøret".
Smitteeffekt?
Andre amerikanske kilder frykter at den massive amerikanske offensiven mot Fallujah kan gi en smitteeffekt. De mener at både den oppmerksomhet kampene har fått, og de ødeleggelser byen er påført, kan ha gitt støtet til en serie andre opprør som har blusset opp de siste dagene. Dertil tror de at avslutningen av muslimenes fastemåned ramadan sist helg kan ha bidratt til å utløse kamper og angrep mot USAs okkupasjonsstyrker og deres irakske allierte.Allerede to dager etter at amerikanske styrker forrige mandag rykket inn i Fallujah, startet kamper i Mosul i den nordlige delen av det såkalte sunnitriangelet, som strekker seg vest— og nordover fra Bagdad. Sjefen for de amerikanske styrkene i området, brigader Carter Ham, sa i går til avisen The New York Times at situasjonen i byen er "spent, men ikke desperat".Den irakske guvernøren i Mosul-provinsen erklærte imidlertid at han hadde mistet troen på de lokale sikkerhetsstyrkene og at han hadde bedt tusener av kurdiske militssoldater fra Nord-Irak hjelpe til med å slå ned opprøret.
Soldatmangel
Etter invasjonen av Irak for vel halvannet år siden valgte USA å oppløse landets hær og i stedet rekruttere et helt nytt forsvar. Dette består i dag av åtte bataljoner nyutdannede soldater, hvis hovedoppgave nå er å kontrollere byer der USA har nedkjempet opprørere og sikret en slags kontroll.Disse styrkene er allerede satt inn i Samarra, og de bistår USA i Fallujah. Dersom de også skal settes inn i Mosul, kan de bli strukket til bristepunktet, fremholder en amerikansk offiser overfor The Washington Post. Han tviler samtidig på om USA er i stand til å påta seg nye oppdrag med de styrker landet i dag har stående i Irak.I tillegg til Fallujah og Mosul pågikk det forøvrig i går kamper i byene Baquba, Ramadi, Tal Afar, Hawija og flere nabolag i hovedstaden Bagdad.
Valgplanene
I samarbeid med den midlertidige irakske regjeringen under ledelse av Iyad Allawi har USA lagt opp til valg i landet i januar. Ett av hovedproblemene i denne forbindelse har vært å trekke sunnimuslimene med i den demokratiske prosessen. Selv om de ikke representerer stort mer enn 20 prosent av befolkningen, har sunniene tradisjonelt utgjort den politiske og økonomiske eliten, og de dominerte Saddam Husseins nå avsatte regime.I nord har kurderne opprettet sitt eget, langt på vei selvstyrte område, og i sør dominerer shiamuslimene, som utgjør det klare flertall av befolkningen med vel 60 prosent av folketallet.Amerikanerne ønsker en bredest mulig oppslutning om valget og om det regimet som deretter skal opprettes. Nå frykter de at opprøret blant sunniene og forsøkene på å slå det ned skal føre til at denne folkegruppen ikke i tilstrekkelig grad trekkes med i det nye systemet og at den derfor kommer til å utgjøre en stadig kilde til uro.
