Den kalles verdens viktigste pris. Må den deles ut hvert år?
2022 har vært et år som har stått i krigens tegn. Kan nobelkomiteen gjøre et valg som er blitt gjort 19 ganger tidligere?
Fredag vil nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, komme ut av en dør og fortelle oss hvem som er årets vinner eller vinnere.
I år er det ingen klar favoritt. Disse figurerer mot toppen av oddslisten:
- Svetlana Tikhanovskaja, belarusisk presidentkandidat i eksil.
- Aleksej Navalnyj, fengslet russisk dissident.
- Volodymyr Zelenskyj, Ukrainas president.
Selv i et krigens år som 2022, kommer det nesten helt sikkert til å bli utropt en vinner. En komité i vårt naboland i øst har nemlig gitt klar beskjed.
En pris er blitt delt ut for hvert eneste år de siste 50 årene. Helt siden 1972, da nobelkomiteen valgte å ikke utrope noen vinner (det ble i 1976 heller ikke delt ut noen pris, men prisen for det året ble delt ut i 1977).
Det var en avgjørelse som langt fra manglet presedens. Siden starten i 1901 har det skjedd hele 19 ganger at det ikke er blitt delt ut noen pris.
En pris skal deles ut
Men nobelstiftelsen i Sverige har gitt klar beskjed til den norske komiteen, sier ekspertene til Aftenposten. En pris skal deles ut hvert år.
– Det ville vært en sensasjon hvis de nå sa at de ikke finner en vinner, sier nobelhistoriker Asle Sveen. Han forteller at da det på 20-tallet ikke ble delt ut en pris på tre år, så fikk den norske nobelkomiteen kjeft fra nobelstiftelsen i Sverige.
Også tidligere er det blitt delt ut priser til tross for at det har pågått store kriger.
– Å si at situasjonen er så alvorlig på grunn av krigen i Ukraina at man ikke kan gi prisen for fredsarbeid noe sted, vil være en fullstendig fallitterklæring, sier Henrik Urdal, direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Han mener det er viktigere enn noen gang å dele ut prisen når mange opplever håpløshet.
– Det gjøres mye viktig fredsarbeid også, sier Urdal.
Knyttes tydeligere til Alfred Nobels testamente
De gangene det ikke er blitt delt ut en pris, så har det vært fordi komiteen ikke fant kvalifiserte prisvinnere blant de nominerte, eller fordi nobelkomiteen ikke ble enige om en tildeling, forklares det på nettsidene til Nobels Fredssenter.
Mange priser er blitt kritisert for ikke å innfri kriteriene i Alfred Nobels testamente. Dynamittens oppfinner ville at prisen skulle gis til «den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller minsking av stående armeer, samt dannelse og spredning av fredskongresser».
Likevel er prisen gitt til miljøaktivister, humanister og menneskerettighetsaktivister.
Komiteen har de siste årene blitt mye tydeligere på hvordan prisen relaterer seg til Alfred Nobels testamente. Men det er ikke mer enn to år siden Verdens matvareprogram fikk den.
– Det er i aller høyeste grad en humanitær pris, sier Sveen.
Et testamente som er skrevet i en veldig annerledes situasjon enn i dag, trenger nytolkning, mener Urdal.
Men komiteen er blitt tydeligere på hvilke aspekter ved testamentet som de mener er oppfylt.
– De er kommet med mye mindre luftige priser enn det som har vært tilfelle tidligere, sier Urdal.
Ingen sikker vei til suksess
Å få prisen kan være en forbannelse i forkledning. Her er noen eksempler fra de siste årene.
- 2021: Redaktørene Maria Ressa og Dmitrij Muratov har måttet stenge ned sine medier etter at de fikk nobelprisen.
- 2019: Etiopias president Abiy Ahmed Ali utkjemper en borgerkrig.
- 2017: Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen. Fem år senere øker risikoen for at flere land får atomvåpen. Bruk av atomvåpen i Ukraina-krigen anses som en reell mulighet.
- 2016: Juan Manuel Santos. Colombias tidligere president fikk prisen for fredsforhandlingene med Farc. En fraksjon av gruppen gikk til ny krig tre år senere. Nå har imidlertid en annen opprørsgruppe, ELN, gått inn i forhandlinger.
- 2015: Kvartetten for nasjonal dialog fikk prisen for «bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia». Landets demokrati trues nå av sin verste krise.
- 2009: Nobelkomiteen satte Barack Obama på sin shortlist noen uker etter at han ble USAs president. Det hvite hus undersøkte om Obama kunne droppe å komme til Oslo. I etterkant forbindes USAs dronekrig først og fremst med Obama.
– Det er en av de verste prisene komiteen har tildelt i nyere tid. Jeg tror Obama vil være enig, sier Urdal.
