Hver måned koster den ubrukelige Berlin-flyplassen det offentlige 123 millioner kroner.

Hver måned koster den ubrukelige Berlin-flyplassen det offentlige 123 millioner kroner.

Like ved flyplassen Schönefeld sør for Berlin, rett over grensen til delstaten Brandenburg, streves det med å få den nye flyplassen med det staselige navnet Flughafen Berlin-Brandenburg Willy Brandt (BER) ferdig.

«Seks sparkede sjefer, seks åpningsdatoer det ikke ble noe av, 150.000 byggemangler» lød en tittel i Bild nylig.

Tallet på 150.000 byggefeil er fra 2013 og inkluderer både gigatabber og småtterier. I mars 2017 sto «bare» 85.000 feil igjen. Her er et ørlite utvalg av de uløste problemene:

• 1120 automatiske dører fungerer ikke slik de skal. Her må både elektroniske feil rettes og til dels ny kabling legges, noe som vil ta mye tid.
• Det er så mange ledninger i kabelgatene at det allerede er vanskelig å legge nye. Dette kan bli krise i fremtiden.
• Man glemte å installere tilstrekkelig antall brannvarslere.
• Rømningsveiene ble ikke merket slik de skal.
• Man bestilte for korte rulletrapper.
• Systemet for nummerering av rom er feil.
• Toalettpapirholderne ble ikke riktig festet og faller ned av veggene.
• Når man trykker på alarmknappen i heisen i parkeringshuset, slås lyset på.
• Kjøleanlegget til datasystemet har for liten kapasitet.
• 1000 trær av feil slag ble plantet. 600 av dem ble destruert, 400 fikk stå likevel.

• Her er en annen historie vi anbefaler fra utenriksredaksjonen: Trumps ønske om «gullvogn» med Dronningen, gir hodebry i England.

Hver eneste måned koster flyplassen 123 millioner kroner.

Utgiftene går blant annet til renhold, vedlikehold, overvåking og elektrisitet. Det går faktisk med mer strøm til å lyse opp byggeplassen enn den fungerende flyplassen Tegel bruker til sin totale drift hver måned, skriver Bild.

Slå av lyset? Nei, det går ikke. En feil i det amerikanskproduserte LAN-nettverket gjør at lyset står på døgnet rundt.

Da det første spadetaket ble tatt i 2006, skulle den tredje største flyplassen i Tyskland stå ferdig i 2011. De to flyplassene Tegel og Schönefeld skulle avvikles.

Blir en av verdens dyreste

Den gang var budsjettet 2,4 milliarder euro, i fjor ble det oppjustert til 5,4 milliarder euro (nesten 50 milliarder kroner). Flyplassen skal ta unna 27 millioner passasjerer i året.

På en liste over verdens dyreste flyplasser troner denne på plass nummer syv. På listen over høyeste investeringer pr. passasjer pr. år ligger den helt oppe på tredjeplass, skriver Die Welt.

Den aller dyreste flyplassen er den nye Istanbul Yeni Havelimani, med et budsjett på svimlende 25,6 milliarder euro (234 milliarder kroner). Men dette blir verdens største flyplass, dimensjonert for 150 millioner passasjerer.

• De hyggelige naboene i 90-årene skjulte en grotesk hemmelighet fra krigen. En dag ringte politiet på døren.

For mange sjefer

Men hvorfor sliter tyskerne sånn? Flyplassen er et samarbeid mellom de to delstatene Berlin og Brandenburg samt staten. En vanlig forklaring er at politikken har hatt for mye innflytelse. Når tre separate administrasjoner med egen dagsorden er involvert, blir det ekstra komplekst.

I et intervju med Der Tagesspiegel i fjor sa Jürgen Hahn, ekspert på storprosjekter i krise, at det er for mange som blander seg inn uten å ha greie på det.

Dessuten ble det aldri hyret inn i en hovedentreprenør, men oppdrag gitt til over 50 selskaper. Ledelsen mistet helt oversikten.

Tror ikke på åpning før 2022

Noen tro på åpning i 2017 eller 2018 har Hahn heller ikke. – Etter 20 års erfaring med ødelagte prosjekter er min magefølelse at BER tidligst kommer i drift i 2022, sier han.

Et problem med den lange byggetiden er dessuten at flyplassen allerede er underdimensjonert. Arbeidet med en ekstra terminal er forlengst i gang. Det er også tatt initiativ til en folkeavstemning om hvorvidt Tegel flyplass likevel skal holdes åpen i fremtiden.

Og hvis ikke historien om flyplassen er nok til å knuse myten om tyskerne som et nøysomt og nøyaktig folk, har to andre gedigne byggeskandaler ridd Tyskland som en mare de siste årene:

Konserthuset i Hamburg (som til slutt åpnet i januar i år) og jernbanestasjonen i Stuttgart. Dessuten har Berlin sentrum i årevis vært preget av byggeprosjekter der kostnadene øker og sluttdatoen stadig forskyves.