Verden

Hissig ordkrig mellom Russland og Vesten uroer eksperter

ZAGAN/MOSKVA/OSLO (Aftenposten:) De siste dagene har den verbale krigføringen mellom Russland og Vesten tatt seg kraftig opp.

En russisk offiser spaserer forbi et Buk-1M rakettsystem under den store militærmessen i Kubinka utenfor Moskva denne uken. På messen kan også vanlige russere få se det nyeste utstyret den russiske hæren er utstyrt med.
  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen
  • Torarne Andreassen
  • Steinar Dyrnes
    Journalist
  • Ingeborg Moe
    Journalist
  • Kjetil Hanssen
    Journalist

Samtidig som russiske og vestlige politikere klandrer hverandre for en stadig heftigere ordbruk, har flere andre nyheter de siste dagene og ukene tilspisset forholdet:

• USA vurderer sterkt å lagre tungt militært utstyr i tidligere østblokkland. Det gjelder blant annet stridsvogner, kjøretøyer og feltartilleri.

• Russland skal oppgradere sitt atomvåpenarsenal med 40 interkontinentale raketter som, ifølge president Vladimir Putin, skal kunne «trenge gjennom ethvert rakettforsvar».

• Mens NATO denne måneden holder militærøvelse i Polen, de baltiske landene, Ungarn, Romania og Italia med tilsammen over 15.000 soldater, viser Russland denne uken frem for folket sine nyeste og flotteste våpen på en messe ved Moskva. Utstillingsområdet er på 140.000 kvadratmeter.

Kjemper mot fienden «Bothnia»

Generalsekretær Jens Stoltenberg hilser på Simen Elton fra Telemark bataljon.

Onsdag kveld kom NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til polske furuskoger der NATOs nye hurtigreagerende styrke skal testes ut i felt for første gang. Stoltenberg slo ikke overraskende om til norsk da han møtte de grenaderene Simen Elton og Stian Frestad fra Telemark bataljon.Den siste uken har de øvd på å rykke ut og trene sammen med åtte andre land.

— Vi var klare 12 timer etter at vi kom hit. Og vi brukte vel seks timer på å komme hit, sier de to.

- Hva tenker dere om å være den såkalte spydspissen?

— Spydspiss er et begrep, men det berører ikke oss så mye. Vi gjør det vi gjør, og gjør det vi blir bedt om, sier Frestad og Elton.

Scenarioet de øvde på er at Polen eller et av de baltiske land blir truet av en fiktiv regional stat kalt Bothnia. I virkeligheten er det ingen tvil om hvilke land NATO-landene i øst opplever som truende.

- Vi ønsker ikke noe våpenkappløp

— Vi er ikke i en kald krig-situasjon, men vi har heller ikke det partnerskapet vi har jobbet for i mange år, sier Stoltenberg.

— Vi ønsker ikke noe våpenkappløp og vi søker ikke noen konfrontasjon med Russland, sier han.

NATO-sjef Jens Stoltenberg anklager Russland for farlig sabelrasling med kjernefysiske våpen, og han svarer avvisende på spørsmål om ikke Russland har grunn til å anklage NATO for det samme.

— Nei, alle som følger utviklingen i Europa ser at det vi gjør er defensivt og et svar på Russlands aggressive handlinger i Ukraina. De har investert tungt i forsvar i flere år mens NATO har kuttet. Det er ingen motsetning mellom et sterk NATO og å få en dialog.

Men på spørsmål om det som skjer nå likevel ikke øker spenningen, gitt Russlands verbale reaksjoner, svarer han følgende:

— Hadde vi ikke svart på Russlands sterke opprustning over mange år, på bruk av kjernefysisk retorikk i Russlands strategi, på kjernefysisk opprustning over lengre tid og bruk av militærmakt mot naboland, da ville det vært grunn til å kritisere NATO. Og det ville etter hvert ha undergravet troverdigheten til NATO, sier Stoltenberg i Polen.

Stoltenberg ber Russland være mer åpne om det de gjør, og reagerer på de mange øvelsene som blir arrangert på kort varsel. Han peker på at annekteringen av Krim var kamuflert som en slik øvelse.

— Er du redd for at det kan skje ulykker eller hendelser som følge av dagens situasjon?

— Derfor er det viktig med åpenhet og forutsigbarhet, sier Stoltenberg.

Les også:

Les også

NATO tester ny styrke i Russlands nabolag

Redd for ulykke

en anerkjente russiske forsvarsanalytikeren Pavel Felgengauer lar seg bekymre over ordkrigen mellom Russland og Vesten.

— Det er ikke noe bra. Det er en økende tendens til en stillingskrig slik som det var i Den kalde krigen, med Russland avhengig av atomutpressing eller å provosere forholdet til randen, sier Felgengauer.

Han gjentar dessuten flere ganger at en ulykke kan lede til uheldige eskaleringer og til slutt kamphandlinger. At det kommer til å skje en slik ulykke, er han helt overbevist om.

— Det er sannsynligvis ikke et spørsmål om hvis, men om når, sier Felgengauer.

NATO-øvelsen ved Østersjøen. Bildet er tatt onsdag.

Norske jagerfly

Han mener at slike ulykker kan inntreffe for eksempel langs norskekysten i forbindelse med at norske jagerfly skal avskjære russiske jagerfly som flyr nær grensen.

— Det kan igjen føre til kamphandlinger til sjøs, sier Felgengauer. - For et år siden, før Krim, var den teoretiske sjansen for atomkrig null. Nå er det mulig å sannsynliggjøre et scenario som kan lede til atomkrig, sier Felgengauer.

Heller ikke Pjotr Topytsjkanov ved Carnegie-senteret i Moskva liker de siste dagenes retorikk.

— Kald krig-begrepet og retorikken er ganske farlig, spesielt med den skjøre situasjonen i Ukraina, sier han.

- Symbolsk handling

Men han understreker at Putins kunngjøring av 40 nye raketter hverken er en respons på at USA mandag varslet at de vil utplassere tanks og andre tunge våpen i Øst-Europa eller krigen i Ukraina. Han viser til at det er en del av et allerede eksisterende og langsiktig program. Dessuten kaller han USAs utplassering av våpen som en symbolsk handling, for å vise at de støtter de tidligere sovjetstatene.

- Kald krig for dyrt

Topytsjkanov har ikke den minste tro på at Russland ønsker en ny kald krig.

— Russland ønsker ikke å delta i eller spille dette spillet, fordi det er for dyrt dem, sier han, og legger blant annet til:

— Den kalde krigen var en katastrofe for Sovjetunionen, fordi den ledet til Sovjets undergang, sier han.

Les kommentaren:

Les også

«Er vi på vei inn i en ny kald krig?»

— Skylder på hverandre

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier vi er inne i en klassisk spiral der partene beskylder hverandre for sabelrasling.

— I etterkant av hendelsene i Ukraina har vi fått en bredere øst-vest-konflikt enn vi så for oss. Retorikken fra begge sider går på at det er den andre som ruster opp. Russland sier at NATO begynte og NATO sier at Russland begynte, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

- Er underlegne NATO

Et russisk TOS-1A rakettbatteri fyres av under åpningen av den store militærmessen i Kubinka utenfor Moskva denne uken. På messen kan også vanlige russere få se det nyeste utstyret den russiske hæren er utstyrt med.

Hun peker på at Russland lenge har trukket frem atomvåpnene sine ettersom det er det de har hatt å rutte med.— Konvensjonelt har Russland lenge vært underlegne NATO, og de er det fremdeles, sier Wilhelmsen.

Hun mener den nye konflikten har en dimensjon som gjør den annerledes enn den kalde krigen.

— Dette er skumle greier, skikkelig skumle greier, sier Wilhelmsen.

- Forsiktighet borte

Hun viser til uttalelser fra en russisk forsker nylig om at vanlige russere ser ut til å være mindre redde for krig nå enn i Sovjet-tiden, da man fryktet total utslettelse av menneskeheten i en atomkrig.

— Den forsiktigheten synes ikke å være der lenger. På vestlig side ser tankegangen ut til å være at man ikke må vise svakhet overfor Russland. Alle signaler går på tilstedeværelse, fasthet og å markere seg, sier Nupi-forskeren.

Feilflyvning over Baltikum

Hun stiller spørsmål ved om kanalene for kommunikasjon og krisehåndtering mellom Russland og Vesten er like gode som før.

— Den største risikoen ligger i at det er veldig mye symbolpolitikk, harde uttalelser og sterke følelser samtidig som det ikke er noen demilitarisert buffersone mellom partene. Da spørs det hva som skjer hvis en feilflyvning over Baltikum gir NATO rett til å skyte ned et russisk fly. Da spørs det om man har kanaler som kan hindre en større eskalering, sier hun .

- Finnes det en vei ut av en slik spiral?

— Veien ut går, som alltid, gjennom å forsøke å få oversikt over hverandres interesser, virkelighetsforståelse og smertegrenser, sier hun.

- Uskrevne regler vekk

Forsker Fabian Linde ved senter for Russland- og Eurasiastudier ved Universitetet i Uppsala i Sverige sier likheten mellom dagens situasjon og den kalde krigen er at man også nå kan snakke om to blokker som står mot hverandre som har hvert sitt samfunnssystem.

— Den ideologiske konflikten fra den kalde krigen er imidlertid i stor grad fraværende. Under den kalde krigen hadde man også noen uskrevne regler som man opererte etter, men nå satser Russland på å være uforutsigbare og utnytter problemene Vesten har med å håndtere denne uforutsigbarheten, sier Fabian Linde.

Linde sier Russland spiller på at man ikke vet hva deres neste skritt vil bli. – For eksempel hadde man i lang tid erkjent at Krim var et følsomt område, men jeg tror ikke noen forutså at en annektering av halvøya skulle komme da det faktisk skjedde.

Les også:

Les også

Putin truer med raketter i Kaliningrad

— Alvorligste siden 1989

En annen ting som skiller nåtiden fra den kalde krigen, er hvor tett Russlands økonomi er sammenvevd med resten av Europa, for eksempel når det gjelder eksport av gass. Det er noe man ikke kan gi avkall på nå, sier Linde.

Russland er også avhengig av å få kreditter fra europeiske banker, de er avhengig av teknisk import til olje- og militærindustrien og er, til tross for at noen russiske politikere snakker om det, ikke i stand til å bli selvforsynt. Russland har inngått avtaler om kreditt fra Kina, men dette kan ikke erstatte Europa, mener Linde.

— Likevel vil jeg ikke underspille motsetningene mellom Russland og Vesten. De er de alvorligste som har vært siden 1989, og jeg tror de kan komme til å bestå slik en stund fremover fordi det russiske regimet trenger en slik konflikt for å mobilisere støtte på hjemmebane, sier Linde.

- På hvilken måte bidrar Vesten eventuelt til å forsterke konflikten?

— Blant annet gjennom dårlig journalistikk som forsterker blokktenkningen og overforenkler en komplisert situasjon. Det finnes også politikere som forsterker tendensen, noen ganger fordi en konflikt kan brukes til å argumentere for å bruke mer penger på forsvar.

- Har Vesten gått for hardt inn med militær støtte i land som tidligere tilhørte Warszawapakten eller har de bare bidratt med det som må kunne anses som rimelig for at disse landene skal kunne forsvare seg?

— Det kommer an på hvor du ser det fra. Hvis du ser det fra disse landenes side, som for eksempel fra Ukraina, så vil de nok hevde at militærstøtten har vært altfor dårlig.

- Til tross for at Russland bruker dette som et argument for at de må ruste opp for å forsvare seg?

— Russerne bruker alt mulig for å forsøke å påvise det de anser som en konspirasjon mot Russland. Det er noe de gjør for å begrunne at Russland må beskytte seg mot sine angivelige ytre fiender.

Interessert i flere utenriksnyheter? Følg utenriksredaksjonen på Facebook!

Les også

  1. Putin truer med raketter i Kaliningrad, hvis USA plasserer våpen langs grensen

  2. Russiske militærfly nær norsk luftrom

  3. Stoltenberg ber russerne fortelle hva de gjør

  4. Russland-aggresjonen: Norden girer opp militært samarbeid

  5. Norsk jagerflypilot i nærkontakt med russisk krigsfly