Verden

Lenge visste hun ikke om mannen var død eller levende. Denne klemmen har familien lengtet etter i fem år.

Den kinesiske menneskerettighetsadvokaten Wang Quanzhang (44) forsvarte folk som utfordret kommunistpartiet. Straffen var fem år i fengsel.

Etter nesten fem år i fengsel kunne Wang Quanzhang endelig gjenforenes denne uken med kona Li Wenzu og parets syv år gamle sønn.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

«Det føles som om jeg er midt i en drøm», sier Li Wenzu (35) mellom hikstene.

Hun klamrer seg fast til ektemannen Wang Quanzhang (44), som klamrer seg like hardt fast til henne.

Lenge står de slik, stille, på stuegulvet i leiligheten i Beijing. Et annet familiemedlem filmer dem. Ekteparets syv år gamle sønn virrer først litt rundt i rommet før også han blir med i gruppeklemmen.

De trenger ikke si så mye. Wang stotrer frem et «tusen takk». Kona setter flere ord på stemningen:

«Hvor mange ganger har jeg forestilt meg dette øyeblikket, denne situasjonen?»

Barberte hodet i protest

Det rørende øyeblikket ble delt på Twitter av familievennen og menneskerettighetsaktivisten Su Yutong (44), som har gitt Aftenposten tillatelse til å bruke videoen.

– Historien deres er som en film. En av årsakene til at Wang Quanzhang ble løslatt, var at Li Wenzu aldri ga opp å kjempe for ham. Det har vært en lang kamp som ikke bare handler om denne familien, men også om et mørkt øyeblikk i Kinas rettssikkerhet, sier Su til Aftenposten.

Su flyktet fra Kina i 2010.

Nesten fem år er gått siden Wang Quanzhang ble arrestert for arbeidet han gjorde som menneskerettighetsadvokat. I tre av disse årene fikk ikke Li eller noen andre i familien vite om han var død eller levende. Først i desember 2018 ble han stilt for retten.

Etter fem år ble familien gjenforent i Beijing mandag kveld.

Både Wang og Li er blitt store symboler for kampen for menneskerettigheter i Kina i løpet av denne tiden. Wang fordi han nektet å erkjenne straffskyld, Li fordi hun kjempet en modig kamp i offentligheten på vegne av sin fengslede ektemann.

I 2018 ble hun nektet å forlate Kina for å motta den svenske Edelstamprisen, en menneskerettighetspris som tildeles årlig. Hun svarte ved å barbere hodet i protest mot Beijing-myndighetene.

Li Wenzu barberte hodet i protest mot kinesiske myndigheter i desember 2018.

Flere hundre advokater og aktivister arrestert

Wang Quanzhang har jobbet som advokat siden 2007 og spesialiserte seg på menneskerettigheter. Blant annet har han forsvart utøvere av den omstridte falun gong-bevegelsen. Han jobbet også for menneskerettighetsorganisasjonen Chinese Urgent Action Working Group, som ble grunnlagt av svenske Peter Dahlin i Beijing i 2009.

– Han hjalp mange sårbare grupper og folk som ble undertrykket for sin religiøse tro, sier Su Yutong fra sin eksiltilværelse i Tyskland.

Wang var en av de rundt 200 menneskerettighetsadvokatene og aktivistene som ble arrestert i en omfattende aksjon fra kinesiske myndigheter i 2015.

Aksjonen skjedde 9. juli det året, og den er derfor kjent som «709» i aksjonistmiljøet.

Les også

Koronakrisen har fått frem det beste og verste i ettpartistaten Kina | Henning Kristoffersen

Frykter represalier etter løslatelsen

Wang er en av de siste som løslates. Han var den eneste av de arresterte som nektet straffskyld, og 44-åringen mener at dette er hovedårsaken til at han ble sittende så lenge i fengsel.

– Jeg har ikke gjort noe kriminelt, men det var veldig tydelig at de ønsket å sette meg i fengsel. Jeg nektet å akseptere det. Jeg nektet å inngå noen form for kompromiss, sier Wang til Hongkong-avisen South China Morning Post i et intervju tidligere denne uken, dagen etter at han ble gjenforent med familien sin.

I frykt for represalier fra myndighetene nekter han å gi noen detaljer om forholdene i fengselet. Wang har tidligere fortalt hvordan han ble dratt ut av en rettssal i juni 2015, like før 709-aksjonen, og banket opp av sikkerhetspolitiet.

Andre menneskerettighetsforkjempere har talt Wang Quanzhangs sak mens han har sittet fengslet. Her fra en demonstrasjon i Hongkong i januar 2019.

Hver gang han spurte dem om hvorfor de slo ham, vanket en ny runde med juling, forklarte Wang i en artikkel like etterpå.

«Dette varte i rundt ti minutter. Da de sluttet å slå meg, var skjorten min revet i stykker, ansiktet mitt føltes som om det sto i brann, hodet mitt føltes oppsvulmet, og hele kroppen verket», skriver han.

Les også

Norge kritiserer de kinesiske interneringsleirene. Samtidig fortsetter Oljefondet å investere i selskaper som tjener penger på dem.

Mener at advokatene kunne forhindret virusspredning

709-aksjonen regnes som et viktig nederlag for menneskerettighetsmiljøet i Kina. I dag er det svært vanskelig å jobbe for å fremme grunnleggende rettigheter i landet, til tross for at disse rettighetene står nedfelt i landets grunnlov, skriver Jerome Cohen, en av de fremste ekspertene innen kinesisk jus, i en kommentar i Hongkong-avisen South China Morning Post.

Su Yutong er enig.

– Selv om 709-advokatene er blitt løslatt, blir de fortsatt overvåket. Flere har mistet lisensen sin. De er blitt svartelistet av kinesiske myndigheter, som fortsetter kampen mot menneskerettighetsadvokater, sier Su Yutong.

Hun legger til:

– Denne kampanjen er, i mine øyne, en av årsakene til at Wuhan-viruset fikk spre seg til hele verden. På den måten kan du si at disse advokatene ikke bare beskytter kinesiske borgere, men også folk over hele verden.

Blant dem som kunne fått advokathjelp under virusutbruddet, var Li Wenliang, legen ved Wuhan-sykehuset som ble straffet da han forsøkte å varsle om utbruddet i slutten av desember. Li døde 7. februar etter å ha blitt smittet av viruset.

Les mer om

  1. Kina
  2. Menneskerettigheter