Så Boris Johnson vant valget. Blir det brexit nå?
Britenes skilsmisse fra EU har aldri vært nærmere. Men de er ikke ferdig med parterapien.
– Vi skal få brexit gjennomført innen 31. januar. Ingen «hvis», ingen «men», ingen «kanskje», sa Boris Johnson i sin seierstale fredag morgen.
Torsdagens valg ga en historisk seier for statsminister Boris Johnson. Det er det største konservative flertallet siden Margaret Thatcher i 1987. Valget i Storbritannia kan du lese mer om her.
EU-skilsmissepartiet kan ha sikret seg så mange som 364 av de 650 plassene i Underhuset. Blir det brexit nå?
Hva er planen?
Britenes statsminister har gått på mange tap og blitt pålagt å utsette brexit av Parlamentet. Utkastet til en ny avtale med EU som Boris Johnson la frem i høst, ble raskt avvist av EUs ledere. Likevel sto Johnson fast på sitt.
Nå har valget sikret ham flertall for skilsmisseavtalen. I seierstalen fredag gjentok han mantraet fra valgkampen: Nå skal britene «Get Brexit Done» – få Storbritannia ut av EU.
Mange sier at det er enklere sagt enn gjort.
Hvor fort kan det skje?
Britene kan forlate EU 31. januar hvis Underhuset hurtigbehandler dette før jul.
Ifølge BBC skal avtalen legges frem for Underhuset allerede neste fredag.
Deretter venter en overgangsperiode i nesten et år, frem til 31. desember 2020.
Er brexit-bremsene fortsatt på?
Gary Love, førsteamanuensis ved NTNU og ekspert på det konservative partiet, understreker at det er lang vei frem til en varig fremforhandlet avtale.
Professor Tony Travers ved London School of Economics (LSE) mener problemene står i kø: «Brexit vil ikke være avsluttet 31. januar. Det er da brexit vil begynne».
Storbritannia-kjenner Per Edgar Kokkvold sier til NTB at Johnson neppe vil få til brexit i løpet av 2020.
Reuters skriver at overgangsperioden kan bli forlenget med ett eller to år.
Frank Rossavik kommenterer: Det er slett ikke sikkert at Johnson er den rette til å lede engelskmenn, skotter, nordirer og walisere videre
Hva er det som er så vanskelig?
NTNU-professor Kristian Steinnes understreker at britene har fremforhandlet en skilsmisseavtale, men at det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU ennå ikke er avklart. Dette blir minst like vanskelig som brexitforhandlingene, sier han til VG.
Noen av stridspunktene Reuters ramser opp, er:
- Like vilkår for marked og konkurranse
- Fiskekvoter
- Regler for opprinnelse (hvor produkter som krysser grenser flere ganger skal være fra)
- Sikkerhet og datadeling
Som Per Edgar Kokkvold sa fredag morgen: «Dette er kanskje bare starten på begynnelsen av slutten.»
Hvorfor vil de ut av EU, igjen?
Aftenpostens Europa-korrespondent har oppsummert brexit slik:
Storbritannia har vært medlem av EU siden 1973. I begynnelsen var det et lykkelig forhold, britene var entusiastiske forkjempere for EUs økonomiske samarbeid med fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital.
Så kom Maastricht-traktaten og omdannet EU fra kun et økonomisk til også et politisk prosjekt. Felles institusjoner, felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, felles valuta og en «sosial dimensjon» med felles minstestandarder for arbeidstagerrettigheter.
Det ble starten på den voldsomme EU-motstanden. Etter at Storbritannia åpnet for fri arbeidsinnvandring i 2005, økte den ytterligere.
Hvordan har de jobbet for brexit?
Tidligere statsminister David Cameron mente at en folkeavstemning om EU-medlemskap ville stoppe krangelen i Det konservative partiet. Han feilberegnet den britiske EU-motstanden totalt fordi han trodde ikke det ville bli flertall for en EU-utmeldelse.
Etter nærmere to år med forhandlinger ble daværende statsminister Theresa Mays skilsmisseavtale undertegnet i november i 2018. Den ble nedstemt tre ganger og nye frister for utmelding ble satt og brutt.
May ga opp 24. mai og trakk seg som leder for det konservative partiet. Boris Johnson vant ledervalget i Det konservative partiet 22. juli og ble Storbritannias nye statsminister.
Og han lovet å ta britene ut av EU uansett – med eller uten avtale.
Vil brexit være bra eller dårlig?
Det kommer an på hvem du spør.
Én konsekvens kan bli at Storbritannia går i oppløsning, har flere eksperter påpekt. Et flertall av skottene ønsker å forbli i EU, og en ny folkeavstemning om selvstendighet kan presse seg frem. I Wales tenker sterke krefter i Wales i samme baner. Brexit kan føre til krav om forening av de to delene av Irland – i EU.
England vil i så fall stå igjen som en stat på størrelse med Nord-Norge og halve Trøndelag, med 56 millioner innbyggere og god økonomi.
Blant britiske bønder snakkes det om katastrofe og dommedag. Halvparten av britiske bønder vil miste levebrødet om subsidiene faller bort, har blant annet en av bondelagets tidligere sjeføkonom Sean Rickard sagt.
Sentralbanksjef Mark Carney har derimot ønsket en avtale velkommen og mener brexit kan gi et positivt økonomisk resultat.
USAs president Donald Trump mener landene endelig kan inngå en stor handelsavtale. «Feir, Boris!», skriver han på Twitter.
Belgiske Charles Michael, som er president for Det europeiske råd, gratulerer også Johnson med seieren: «Vi forventer en avstemning om utmeldingsavtalen så snart som mulig. EU er klare for den neste fasen.»
