1. august 2018 erklærte Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) et nytt utbrudd av ebolaviruset i Nord-Kivu-provinsen. Siden da har WHO registrert totalt 1224 bekreftede tilfeller av ebolautbrudd, samt 66 tilfeller der de finner smitte sannsynlig. 833 er døde.
Samtidig blir ebolasentre og sykehus som behandler ebolasmittede angrepet og satt fyr på.
Fredag ble Butembo Universitetssykehus nordøst i DR Kongo angrepet av en uidentifisert gruppe som stormet inn i lokalene. Richard Valery Mouzoko Kibound, en lege som var ansatt av Verdens helseorganisasjon (WHO) i forbindelse med det pågående ebolautbruddet i landet, ble drept under angrepet. To andre ble skadet, men skal være i stabil tilstand, skriver WHO.
– Jeg og resten av WHO sørger for tapet av vår kollega og bror Dr. Mouzoko. Han satte seg selv på frontlinjen for å redde liv i Kongo, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus, ifølge deres nettsider.
Antallet syke stiger raskt
Sykehuset den avdøde legen jobbet på ligger i Butembo, som er et av episentrene for det pågående ebolautbruddet.
– De siste ukene har antallet syke økt betraktelig, og det er en stor utfordring for helsepersonellet, forteller Karine Nordstrand, lege og styreleder for Leger uten grenser. Hun bekrefter at det pågående ebolautbruddet er det største Kongo noen gang har opplevd.
Det er også historiens nest største utbrudd av ebola, etter ebolautbruddet i Vest-Afrika fra 2014–2016, da 11.325 døde av viruset.
– Det er ikke kontroll på sykdomsspredningen i det hele tatt, dessverre, forteller Nordstrand. Nå jobber helsepersonellet i landet for å hindre at ebolautbruddet skal spres til nabolandene.
Flere angrep på ebolaklinikker
Fredagens hendelse er ikke første gang helsearbeidere og ebolasmittede blir utsatt for angrep i DR Kongo.
I slutten av februar måtte et annet ebolabehandlingssenter i Katwa, nord i landet, stenge etter at en gruppe uidentifiserte personer angrep, kastet stein og satte fyr på klinikken, skriver Leger uten grenser.
Noen dager senere ble Leger uten grensers ebolasenter i Butembo satt fyr på. Anlegget ble bygd opp igjen 2. mars. Syv dager senere ble det brent ned igjen, ifølge VOX.
– Det har skjedd noen angrep på våre klinikker, og som følge av det har vi i enkelte tilfeller vært nødt til å stenge driften midlertidig. Det er en tung avgjørelse å ta, men vi må også tenke på sikkerheten til våre helsearbeidere, forteller Nordstrand fra Leger uten grenser.
– Er det lokalbefolkningen som står bak angrepene?
– Jeg har ingen informasjon om hvem det er som står bak angrepene. Vi vet imidlertid at det har vært misnøye blant befolkningen i Kongo for verdenssamfunnets fokus på ebola, fortsetter hun.
Dårlig kommunikasjon
Ifølge Nordstrand grunner misnøyen i at lokalbefolkningen føler at andre, mer kritiske problemer, ikke blir tatt hånd om.
– Helsesystemet i Kongo er veldig svakt. Mange reagerer på at det er lagt inn så mange ressurser for å behandle ebola, når man ikke får behandling for andre, langt vanligere, sykdommer. Når alt av fokus fra verden rundt er på ebola, kan jeg forstå at det oppstår frustrasjon, forteller hun.
I tillegg mener hun lokalbefolkningen også har egne tradisjoner og skikker når det kommer til behandling av syke som må ivaretas.
– Her har helsepersonell en jobb å gjøre når det kommer til kommunikasjon og tilrettelegging, slik at vi får tillit i lokalsamfunnet.
Vold og konflikt bremser arbeidet
Ifølge Nordstrand er det også første gangen det forekommer et ebolautbrudd i en konfliktsone. Hun mener det ikke er tvil om at det bremser arbeidet de gjør for å få kontroll på smitten.
– Øst-Kongo har vært preget av vold og konflikt i flere tiår, og det gjør det vanskelig å få smitteoversikt, frakte vaksiner og komme seg frem til de syke, sier hun.
Nordstrand vet ikke hvor mye smitten kan komme til å bre seg.
– Det er umulig å si, men det er en tøff jobb. Nå jobber vi for å vaksinere så mange som mulig, forteller hun.