Ny protesttrend - tenner på seg selv

Buddistmunken som tente på seg selv i protest mot Vietnamkrigen i 1963 er inspirasjonen til dagens selvpåtennere.

Les også:

«Fire tente på seg selv i Algerie». «Fransk tenåring satte fyr på seg selv». «Enda en egypter har satt fyr på seg selv foran nasjonalforsamlingen i Kairo». «Mauritanier satte fyr på seg selv». «Satte fyr på seg selv i Kairo».

Nyhetsmeldingene om personer som setter fyr på seg selv som en slags politisk protest har vært mange den siste tiden.

— Det er en veldig ekstrem måte å få oppmerksomhet på, som er både dramatisk og teatralsk sier postdoktor Øyvind Vågnes ved Universitetet i Bergen.

— Ingen kan tvile om at en slik handling er et uttrykk for dyp desperasjon, sier Vågnes som har forsket på bildet av buddistmunken fra 1963.

Startet opptøyer i Tunis

Den nye bølgen av selvbrenningsaksjoner startet 17. desember i Tunis. Da satte 26 år gamle Mohamed Bouazizi fyr på seg selv. Han var en arbeidsløs akademiker og tok livet sitt etter at politiet hadde hindret ham i å selge frukt og grønnsaker.

Selvmordet utløste opptøyer og demonstrasjoner i protest mot den høye arbeidsledigheten blant unge i landet. Protestene har tvunget landets president til å gå av og forlate landet. Den politiske situasjonen i Tunis er fortsatt kaotisk og uavklart.

Nå ser aksjonen ut til å ha spredt seg til andre land med autoritære styrer i Nord-Afrika.

— Å tenne på seg selv er et uttrykk for en politisk protest der den kollektive lidelsen blir vist frem ved å vise egen lidelse, sier Øyvind Vågnes.

Buddistmunk

Protestformen har aner tilbake til Vietnamkrigen.

I 1963 gikk en gruppe buddistmunker til et veikryss i Saigon. Fotografen Malcolme Browne var på forhånd tipset om aksjonen.

Den aldrende munken satt seg ned i lotus-stilling, mens hans medmunker helte bensin over ham. Han tente så på seg selv, mens han satt der «modig og fredfull, omsluttet av flammer».

Browne tok bildet, som skulle bli et av de ikoniske bildene av Vietnamkrigen. For det vant han «World Press Photo» i 1963.

Trend

Men bildet førte også til en bølge av selvbrenningsaksjoner over hele verden de påfølgende årene.

— Dette er en handlingsform som er ment til å tiltrekke seg andres oppmerksomhet og respons, forklarer Vågnes.

Vågenes har forsket på bildet fra 1963, samt at han har skrevet romanen «Sekundet før», som nettopp handler om hvordan et filmopptak av en person som tenner på seg selv sprer seg i mediene og kommer ut av kontroll.

For sterkt til å vises

— Denne type aksjon skiller seg tydelig fra selvmordsaksjoner ved at utenforstående ikke blir skadet. De gir en mulighet til å vise desperasjon, sier Vågnes.Han mener selvbrenning som uttrykksform kan sammenlignes med sultestreik, og at det er langt mer vanlig enn man får inntrykk av.

- Det paradoksale er at uttrykket er så sterkt visuelt at bildene ofte sensureres av media. Dermed blir denne protestformen ofte underrapportert, sier Vågnes.

Aftenposten har søkt i byråbilder fra de siste selvbrenningsaksjonene, uten å ha funnet noen bilder av selve aksjonene. Det eneste som er tilgjengelig er bilder fra gjerningspersonene før eller etter.

Vågnes understreker at man må skille mellom selvbrenning som en politisk protest og som uttrykk for egen lidelse.

— Det hender at regimer avfeier slike handlinger som det siste, som en personlig tragedie, for å frarøve det politisk makt, sier Øyvind Vågnes.