Verden

Vil de ha krig, eller viser de bare muskler? Derfor er Iran så aggressive.

Ekspertene tror ikke Iran ønsker åpen konflikt. Men landet har lite å vinne på å trekke seg tilbake først.

Irans stansing av tankskipet Stena Impero har tilspisset det anspente forholdet til Vesten. Foto: Hasan Shirvani, AP / NTB scanpix

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

Det går knapt en dag uten nye meldinger om iranske provokasjoner mot Vesten.

Torsdag møtes representanter for USA, Storbritannia og allierte land til samtaler i Florida for å diskutere hvordan man skal sikre sjøfarten i Persiabukta, melder Sky News.

Det skjer etter at iranske myndigheter denne uken hevdet å ha pågrepet 17 personer som har spionert på landets atomprogram og militære installasjoner for CIA. Flere av dem skal alt være dømt til døden.

Les også

USA hevder de ødela iransk drone. Iran sier de ikke savner noen.

Samtidig endret Iran sin forklaring på hvorfor tankskipet Stena Impero ble stanset i Hormuzstredet. Tidligere hevdet myndighetene at skipet hadde kollidert med en fiskebåt. Nå sier en talsperson i stedet at de «konfronterte skipet for å sørge for sikkerhet i regionen».

Hvorfor opptrer Iran så aggressivt? Hva har landet å tjene på krigshissingen mot USA og deres allierte? Her svarer forskerne.

Hvorfor øker Irans aggresjon nå?

Mah-Rukh Ali er forfatter av boken Iran og det nye Midtøsten. Hun forklarer at dagens spenningssituasjon mellom Iran og Vesten har røtter tilbake til 1953, da USA sammen med Storbritannia styrtet det som kunne blitt det første reelle demokratiet i Midtøsten.

Storbritannia var misfornøyd med at Irans folkevalgte statsminister Mohammed Moassadegh nasjonaliserte landets olje, og fikk USA til hjelpe dem med å avsette Moassadegh gjennom et statskupp i 1953. I stedet innsatte de den vestligorienterte sjahen, som senere ble styrtet under revolusjonen i 1979.

– Iran kunne ha blitt et ordentlig demokrati, i stedet fikk de innført et islamistisk støttet prestestyre hvor ingenting kan overprøves, sier Ali.

Men det er særlig én grunn til at spenningsnivået øker igjen nå: at USA trakk seg ut av atomavtalen i 2018.

– Iran er blitt utsatt for ett års ydmykelse, sier Ali og forklarer:

– Prestestyret i Iran ville aldri ha noen atomavtale, men president Hassan Rouhani klarte å overbevise dem om at dette var en god avtale. Rouhani tok en stor risiko på hjemmebane for å få den gjennom, og han tapte derfor ansikt da avtalen falt.

Irans president Hassan Rouhani tapte ansikt da Trump trakk USA ut av atomavtalen i 2018, mener forfatter Mah-Rukh Ali. Foto: AP / NTB scanpix

Hvor alvorlig er situasjonen for Iran?

Tytti Erästö, forsker ved Stockholm Fredsforsknigsinstitutt, tror presset fra USA det siste året har gjort at Iran nå ikke ser noen annen utvei enn å vise muskler.

– Det er ikke tilfeldig at oljetankerne blir angrepet omtrent et år etter at USA trakk seg ut av atomavtalen, forklarer Erästö.

Hun sier USA har økt sin militære tilstedeværelse i den persiske gulfen det siste året. I kombinasjon med tunge økonomiske sanksjoner har situasjonen fått store konsekvenser for Iran. 80 prosent av Irans eksportverdi kommer fra olje, og det er nå akutt mangel på både brød og medisiner i landet.

– Det hadde ikke engang vært nødvendig å innføre sanksjoner. Internasjonale selskaper unnlater å handle med Iran av frykt fra å bli straffet av amerikanerne, sier Erästö.

Som svar ønsker Iran å vise at de kan angripe amerikanske militærbaser og allierte i Midtøsten, slik som Israel.

– Slik signaliserer Iran at en opptrapping av konflikten vil få konsekvenser også for USA. Det er en viktig årsak til at Iran investerer så mye i missiler, forklarer Erästö.

Opptrer Iran rasjonelt?

Midtøsten-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo, Nils A. Butenschøn, synes likevel ikke at Irans aggresjonsnivå er overraskende.

– Iran opptrer relativt rasjonelt gitt den trusselsituasjonen de opplever, med angrep på helt vitale økonomiske interesser. Sentrale amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitikere ønsker åpenbart et iransk regimeskifte, så dette oppleves for Iran som et spørsmål om selve regimets overlevelse.

Butenschøn forklarer at Hormuzstredet utgjør en av Irans viktigste strategiske ressurser:

– Iran kan regulere trafikken i et område der en femtedel av verdens oljeforsyning og en tredjedel av all gass fraktes gjennom, sier han, og fortsetter:

– Det gir en mulighet til å få oppmerksomhet etter at USA ensidig trakk seg ut av atomavtalen i strid med hva egne allierte mente var fornuftig. Det er klart at Iran har all grunn til å føle at USA er den aggressive parten her.

Mange mener John Bolton (t.v.), Donald Trumps viktigste Iran-rådgiver, ønsker krig med Iran. Her med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, en av USAs viktigste allierte i regionen. Foto: Tsafrir Abayov, AP / NTB scanpix

Les også

Syv årsaker til USA og Irans anstrengte forhold

Ønsker Iran krig?

Den danske Iran-eksperten Ali Alfoneh skriver i en e-post til Aftenposten at han ikke tror Iran selv ønsker å starte en krig.

«Snarere er det et forsøk på å overbevise Trump om at Washingtons økonomiske sanksjoner mot Iran øker, og ikke minsker, utsiktene til militær konfrontasjon og krig. Derfor begir Teheran seg ut i stadig større provokasjoner mot USA og amerikanske allierte», skriver Alfoneh.

Heller ikke Butenschøn ved UiO tror Iran ønsker åpen konflikt.

– Jeg tror hverken Trump, president Rouhani eller andre sentrale aktører ønsker en full krigføring, men det finnes nok krefter på begge sider som ser seg tjent med et økt spenningsnivå, sier Butenschøn.

Han mener risikoen ligger i at det kan bli stadig vanskeligere for partene å trekke seg dersom situasjonen eskalerer:

– Dette er aktører som er opptatt av prestisje og ikke å gi seg.

Les også

Dersom det blir krig mellom Iran og USA, vil årsakene være feiltolkninger og forhastede reaksjoner | Alvar N. Bergendal

Hvorfor ikke bare forhandle med USA?

Til tross for at Iran ønsker at USA skal lette de økonomiske sanksjonene, sier Butenschøn at Iran har lite å vinne på å sette seg ved forhandlingsbordet nå.

– Det ville være å gi Trump rett og innrømme at atomavtalen ikke var god nok. Ut fra en ren maktpolitisk vurdering ville det kanskje vært et fornuftig valg, men Iran ville satt seg i en underlegen posisjon. Det sitter langt inne.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Iran
  2. USA
  3. Midtøsten
  4. Utenrikspolitikk
  5. Atomvåpen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump hevder de ødela iransk drone – Iran sier de ikke savner noen.

  2. VERDEN

    Vil du ha noen millioner i kontanter? USA fristet kaptein på oljetanker.

  3. VERDEN

    Trump skjerper sanksjonene mot Iran

  4. VERDEN

    Rouhani varsler Macron om nye skritt bort fra atomavtalen

  5. VERDEN

    Trump om nedskytingen av amerikansk drone: – Iran har gjort en svært stor feil

  6. VERDEN

    Britisk tanker oppbrakt av Revolusjonsgarden i Hormuzstredet