Flokkimmunitet er en betegnelse på befolkningens samlede motstandsevne mot smittsom sykdom.
Flokkimmuniteten er høy når en stor andel av individene i befolkningen er immun mot sykdommen, og lav når få eller ingen individer er immune.
Immunitet oppnås enten ved å gjennomgå den smittsomme sykdommen eller ved å bli vaksinert mot den aktuelle sykdommen.
Når immuniteten i samfunnet passerer en terskel, vil flokkimmuniteten gradvis sørge for at sykdommen forsvinner fra samfunnet
Den andelen av befolkningen som må være immun for at flokkimmuniteten skal hindre sykdomsspredning, er avhengig av sykdommens smittsomhet. Det er vanlig å sette grensen på rundt 60 prosent for koronaviruset, men det finnes anslag som er vesentlig lavere.
Enkelte har tatt til orde for at land bør forsøke å bygge opp en naturlig flokkimmunitet mot koronaviruset ved å la smitten spre seg i befolkningen innenfor kontrollerte rammer.
Sverige blir ofte fremstilt som et land som har flokkimmunitet som strategi, men svenske helsemyndigheter har avvist dette mange ganger.
Kilde: Store norske leksikon, Forskning.no og Aftenposten
