Som 16-åring overlevde Hassan et skipsforlis. Nå redder han migranter i Middelhavet.
Hver gang Hassan Ali Salem griper tak i noen fra en gummibåt eller klarer å få noen opp av havet, gjenopplever han sitt eget traume i Middelhavet.
- Afshin IsmaeliJournalist
Det han husker best fra julaften i 2004, er minuttene da han holdt på å drukne.
Den 20 meter lange fiskebåten hadde akkurat forlist utenfor Libya-kysten. Han var 16 år gammel, han kunne ikke svømme. «Dette. Dette er slutten», tenkte han.
Men han druknet ikke. En fremmed mann grep tak i skjorten hans og dro ham opp fra vannet.
– Han som reddet meg, druknet sakte selv i havet foran mine øyne. Jeg kjente ham ikke. Jeg visste ikke engang hva han het. Han ofret livet sitt for meg. Hvorfor? spør Hassan Ali Salem (32) da han forteller om den gangen han flyktet over Middelhavet.
Det var hans femte forsøk på komme seg til Europa. På fiskebåten hadde det vært minst 330 personer om bord.
Venter ved kai på Sicilia
Han overlevde ved å klamre seg fast til rester av den forliste båten. Etter at han ble berget av mannskapet på et redningsskip, mistet han bevisstheten. Da han våknet, lå han i en sykehusseng på Sicilia. Et redningsskip hadde forhindret at han fikk en våt grav i Middelhavet.
I tre uker klarte han ikke å bevege seg. Han var i sjokk og gråt mye.
– Det var ikke bare tragedien som gjorde meg redd. Det var alt det andre også. Jeg var så sliten. Jeg hadde ikke spist, jeg hadde ingen erfaring, jeg var liten, sier Hassan i dag.
32-åringen er i Porto Empedocle på Sicilia da Aftenposten intervjuer ham via telefon. I dag jobber han for den fransk-tyske humanitære organisasjonen SOS Méditerranée, som driver med redning av migranter og flyktninger som forsøker å rømme sjøveien fra Libya til Europa.
Arbeidsplassen er om bord på det norskeide skipet Ocean Viking, som for tiden ligger til kai på Sicilia fordi den italienske kystvakten hindrer det fra å forlate havnen.
Fortsatte på egen hånd
Hassan kommer opprinnelig fra Egypt, men han flyktet fra hjemlandet fordi han følte at han ikke hadde en fremtid der. Sammen med noen venner dro han til Libya, men med tiden ble han skilt fra dem og fortsatte på egen hånd. Mange som flyktet med ham, mistet livet eller ga opp.
Men tenåringen Hassan, han som reiste helt alene, kom frem.
Tenåringen bosatte seg i den italienske byen Agrigento i Sicilia, der han begynte å studere jus mens han jobbet med å redde migranter.
– Jeg er utrolig stolt over å kunne bidra til å hjelpe noen av dem som har gått om bord i en båt med livet som innsats, sier han, og legger til:
– Det er en dypt tragisk situasjon disse menneskene er blitt rammet av. De fleste vil være hjemme, men blir tvunget til å flykte.
Fortsetter, tross livsfare
Reisen over Middelhavet fra Libya til Italia er en av de viktigste sjørutene til Europa. Den regnes også som en av de farligste. 514 mennesker har druknet i Middelhavet hittil i år, ifølge International Organization for Migration (IOM).
Samtidig er mellom 600.000 og 800.000 migranter igjen i Libya. Mange forsøker å komme seg videre til Europa. De har rømt fra konflikter eller utrygge forhold i hjemlandet. Noen søker ganske enkelt et bedre liv.
Antallet migranter som har ankommet Europa fra Libya og Tunisia, har tiltatt gjennom året. Så langt har Italias innenriksdepartement registrert nesten 19.400 ankomne migranter, sammenlignet med 5.253 i samme periode i fjor, opplyser nyhetsbyrået NTB.
Det viktigste er å redde liv
Hassan Ali Salem har jobbet i sju år som redningsmann i Middelhavet. Han er spesialtrent i å kunne svømme under vanskelige forhold for å redde liv.
– I mitt første oppdrag utenfor Libya-kysten klarte vi å redde 2000 mennesker fra drukningsdøden, forteller han.
Han anslår at siden starten har han vært med på å redde over hundre tusen mennesker i nød.
– Jeg registrerer ulike redningsaksjoner jeg har vært med på og antall personer vi har klart å redde. Hittil har jeg vært med på å redde over hundre tusen mennesker.
Mest redd for ikke å kunne hjelpe
Selv om mange blir reddet, er det også fortsatt mange som drukner, sier Hassan Ali Salem. Han har mange vonde minner. Hver gang han griper tak i noen fra en gummibåt eller klarer å få noen opp av havet, gjenopplever han sitt eget traume i Middelhavet.
– Det jeg er mest redd for, er at jeg ikke klarer å gjøre nok for å redde migranter i nød. Jeg syns faktisk synd på alle dem jeg ikke har rukket å redde. Det har dessverre skjedd mange ganger, sier han.
En gang oppdaget Hassan og hans kolleger en kantret gummibåt utenfor Libyas kyst. Alle passasjerene hadde falt i vannet. Blant dem var en mann som kjempet en desperat kamp for å redde to år gamle sønnen sin. Han skrek. Rundt ham kjempet mange andre for livet.
– Faren overlevde ikke, men han forsøkte å klamre til seg til båten og holde sønnen over vannet. Sønnen var i ferd med å gå under da vi nådde bort til ham og reddet ham fra å drukne, forteller Hassan, og legger til:
– Mange prøver å reise fra krig og elendighet. Det er ikke lenger noe håp i landene deres.