Verden

Han fikk til det ingen andre klarte. Men nå står nobelprisvinneren foran en ny test.

Han har lovet valg, men ennå ikke gjennomført. Kritikere frykter at Nobelprisen til Etiopias statsminister kan være utdelt for tidlig.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble fredag tildelt Nobels fredspris. Her er han avbildet med Eritreas president Isaias Afwerki i sommer. Foto: Mulugeta Ayene / AP

  • Helle Aarnes
    Journalist
  • Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist
  • Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen

Etiopias statsminister Abiy Ahmed sier han er «overveldet og veldig lykkelig» over å vinne årets fredspris. Nå håper han prisen vil styrke freden i regionen.

Abiy Ahmed Ali ble statsminister i fjor vår. På mindre enn 100 dager fikk han til en fredsavtale med nabolandet Eritrea etter tyve års krigstilstand. Han har satt fri tusenvis av opposisjonelle fra landets fengsler. Han har åpnet grensene til Eritrea og vært engasjert i fredsarbeid i regionen. Og han har vært utsatt for attentat.

Prisvinneren har i dag vært i et toppmøte, og ante ikke at han var vinner av Nobelprisen for 2019 før komiteen fikk tak i ham etter tildelingen fredag formiddag.

Her kan du høre samtalen:

– Vi er stolte!, heter det i en uttalelse fra den etiopiske statsministerens kontor.

Etiopias statsminister får nobelprisen for sin «innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea», heter det i begrunnelsen.

– Dette er en stor oppmuntring, ikke bare for ham, men for hele det etiopiske folk. Unge etiopiere kan se på dette og tenke: «Jeg kan også utgjøre en forskjell i positiv retning, på en måte som blir anerkjent ute i verden,» sier Obang Metho på en dårlig telefonlinje fra Etiopia.

Han leder organisasjonen Solidarity Movement for a New Ethiopia, som i 12 år har kjempet for å motarbeide etniske og religiøse skillelinjer i landet.

– Veldig ofte hører man bare om Etiopia når det er dårlige nyheter. Hungersnød, krig, flyktninger. Nå kan vi også bli kjent for noe som er bra. Statsminister Abyi har våget å utfordre det eksisterende systemet. Nå håper jeg denne prisen bidrar til at han fortsetter å bevege seg i riktig retning, sier Metho.

Redie Bereketea, eritreisk forsker ved det nordiske afrika-instituttet i Stockholm, har fulgt konflikten mellom Eritrea og Etiopia. Han tror fredsprisen kan gi håp for regionen, men at Abiy Ahmed må løse store interne problemer.

– Situasjonen i landet er veldig usikker og nye konflikter har grodd frem under Abiy Ahmeds lederskap, sier han.

Les også

Etiopias statsminister Abiy Ahmed får årets Nobels fredspris

Les også

Aftenposten mener: Verdt risikoen å gi Abiy fredsprisen

Flere mener komiteen tar en risiko ved å tildele en sittende statsminister fredsprisen.

Njølstad: Har gang på gang tatt risikoen

Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad erkjenner at det er langt igjen til Etiopia er i mål med fullt demokrati, og at komiteen tar en risiko når de tildeler fredsprisen til noen som er midt oppi en fredsprosess.

– Historien har jo vist at komiteen gang på gang har valgt å ta den risikoen, sier han til Aftenposten.

– Det er desto lettere når man, som i dette tilfellet, også kan peke på veldig håndfaste resultater. Alle ser at her er det langt frem før man er i mål med demokratisering, etnisk stabilitet, forsoning og ro i landet. Men Abiy Ahmed er mannen fremfor noen, kanskje, som kan drive dette frem i en positiv retning, sier Njølstad.

Nobelkomiteen svarer i tildelingsteksten at «det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring».

Etniske motsetninger og ettpartistat

Etiopia er fortsatt en ettpartistat med store etniske motsetninger og tre millioner internt fordrevne. Statsminister Abiy har fått kritikk for ikke å ha gjort nok for å ta tak i dette.

Lakmustesten vil være valget i 2020. Eksperter mener at Abiy ligger dårlig an til å vinne, og flere frykter at valget ikke vil gjennomføres.

Statsministeren i People´s Representatives i Etiopias hovedstad Addis Abeba i fjor. Foto: REUTERS/Tiksa Negeri/NTB Scanpix

Konverterte til kristendommen

Den unge statsministeren er født i 1976 i Beshasha i Etiopia. Han leder Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og er også medlem av landets nasjonalforsamling.

En mann på en lokal bar i Addis Abeba ser på nyhetene at statsministeren er tildelt fredsprisen. Foto: TIKSA NEGERI / Reuters/ NTB scanpix

Som statsminister har Abiy startet flere liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk. Han har bakgrunn fra den militære etterretningstjenesten, men utdannet innen fred. Han er født i en muslimsk familie og har selv valgt å konvertere til kristendommen.

Abiy Ahmeds norske kollega, Erna Solberg, gratulerer fra den norske regjeringen. Hun sier Etiopias statsminister har vist stort mot og skapt håp, men understreker at «mye arbeid gjenstår». Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gratulerer:

Fredrik Heffermehl fra organisasjonen Nobel Peace Price Watch er lunken.

– Vi hadde håpet at de norske prisutdelerne nå hadde forstått at Nobel hadde større ambisjoner – om globalt samarbeid om nedrustning og verdensfred, skriver Heffermehl i en uttalelse.

– Nobels ønske om å frigjøre alle land fra våpen, krigere og krig mangler igjen i 2019-prisen.

Han nominerte vinneren

Hvem som nominerer til Nobels fredspris, forblir hemmelig i 50 år. Men en av dem som forteller at han nominerte årets vinner, er Tore Nærland, styremedlem i International Peace Bureau, som fikk fredsprisen i 1910 og derfor kan nominere.

– Dette er en jubeldag. Hans utfordring blir å samle de etniske gruppene. Slike prosesser tar alltid lang tid, sier Nærland, som også er president i Bike for Peace og i februar arrangerer et tredagers sykkelløp for fred, over grensen mellom Etiopia og Eritrea.

Det siste året er grensene åpnet mellom Etiopia og Eritrea. Det er nå to daglige flyavganger mellom hovedstedene i landene.

Vil gi internasjonal beskyttelse

Trond Riiber Knudsen, toppsjef i norske TRK Group, jobber mye med afrikanske markeder og håper å treffe prisvinneren i Den afrikanske unionen (AU) om to uker.

– Han har frigitt alle politiske fanger, invitert politiske flyktninger tilbake til Etiopia og åpnet for frie valg i 2020. At han representerer Oromo-folket, som er den største befolkningsgruppen, men aldri har hatt reell politisk makt, er også viktig, sier Riiber Knudsen.

Han tror prisvinneren vil få økt internasjonal beskyttelse:

– Det er åpenbart at han gjennom sitt arbeid avdekker mye korrupsjon og vanstyre i det tidligere regimet, og det skaper farlige motkrefter.

Etiopiere Aftenposten har snakket med, er delte i reaksjonen.

– Reiss-Andersen trakk frem fredsarbeidet som hovedpunkt, men det er veldig mye annet som kunne vært fremhevet, spesielt det han har gjort politisk internt i Etiopia. Han bidrar også til klimasaken – blant annet ved å få plantet 350 millioner trær på én dag, sier norsk-etiopiske Lemma Desta, prosjektleder for Flerkulturelt kirkelig nettverk.

– Som sønn av en muslimsk far og en kristenortodoks mor er han jo et fredsprosjekt i seg selv.

Andre etiopiere som Aftenposten har snakket med, ønsker ikke å uttale seg, men sier de mener ulike etniske grupper behandles ulikt og ikke alle i myndighetsapparatet er like demokratisk anlagt som statsministeren.

Amnesty: gjør mer for menneskerettighetene

– Prisen bør motivere ham til å takle de menneskerettsutfordringene som gjenstår og som truer med å reversere det som hittil er oppnådd, sier Amnestys generalsekretær Kumi Naidoo i en uttalelse.

Reportere uten grenser mener tildelingen legger press på nabolandet Eritrea. Etiopias regjering har løslatt alle fengslede journalister.

– Fredsprisen øker presset på nabolandets president Isaias Afwerki om å følge denne løypa, noe som vil øke sjansene for den svensk-eritreiske journalisten Dawit Isaak blir løslatt etter 18 års fengsel. Eritrea er et av landene med den verste pressefriheten i verden, sier styreleder Erik Halkjaer til NTB.

Les mer om

  1. Nobels Fredspris
  2. Etiopia
  3. Eritrea
  4. Demokrati

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Han får Nobels fredspris for 2019

  2. VERDEN

    «Krig er selve innbegrepet av helvete på jord. Jeg vet det, for jeg har vært der.»

  3. VERDEN

    Mediemogulen hjalp fredsprisvinneren til makten. Nå vil han ta den fra ham igjen.

  4. VERDEN

    Nobelkomiteen ville stanse falske rykter om Etiopias statsminister. Men uttalelsen er «pinlig og klønete», mener norsk Etiopia-ekspert.

  5. VERDEN

    – Krig er helvete på jord. Jeg vet det, for jeg har vært der.

  6. POLITIKK

    Årets fredsprisvinner kommer snart til Norge. Men han vil ikke møte pressen i Oslo.