Vinnerne, taperne og hemmeligheten Merkel ikke snakket høyt om. Slik var kampen om EUs lederkabal.
BRUSSEL (Aftenposten): Ursula von der Leyen er blitt kalt «superkvinne» og «Mini-Merkel». Men da hun ble valgt til EUs viktigste jobb, avsto Merkel fra å stemme på henne.
Tirsdag kveld klokken 19.00 sivet det endelig hvit røyk ut fra EU-toppmøtets lukkede rom. Krangelen og kampen om EUs viktigste posisjoner var over.
Men før røyken hadde lagt seg, haglet kritikken. EU på sitt verste og mest lukkede, tordnet ledende politikere i Europaparlamentet.
Kandidatene som til slutt sto igjen på pallen, dukket opp i en hestehandel i siste sekund. Glemt var snakket om demokratiske prosesser.
EU er enige om lederkabalen: Dette er kvinnen som skal lede den mektige EU-kommisjonen
Merkel avsto fra å stemme
I dette dramaet oppsto en nesten uvirkelig situasjon.
Ursula von der Leyen (60) tilhører Merkels kristendemokratiske parti, CDU. Hun ble historisk da hun i 2013 ble utnevnt til Tysklands første kvinnelige forsvarsminister.
Von der Leyen er også en av Merkels aller mest betrodde. I Tyskland blir hun gjerne kalt «Mini-Merkel». For Merkel var valget av von der Leyen en seier.
Men da EU-toppene tirsdag skulle stemme over den endelige lederkabalen, avsto Angela Merkel fra å stemme på henne.
Fryktet regjeringskrise
Grunnen er følgende: Angela Merkel fryktet at hennes brede koalisjonsregjering, som også består av Det sosialdemokratiske partiet SPD, kunne bryte sammen.
SPD var i utgangspunktet rasende etter at Merkel og de andre lederne et døgn tidligere hadde vraket favoritten til å overta jobben som EU-kommisjonens president, den nederlandske sosialisten Frans Timmermans.
Han var også en av «Spitzenkandidatene» og nominert av det folkevalgte Europaparlamentet. SPD mente Merkel med valget av von der Leyen hadde forrådt dette systemet. De krevde at hun avsto fra å stemme på henne og truet med regjeringskrise.
Merkel bøyde av.
Omstridt Wunderfrau
En av de aller første til å gratulere det nye toppleder-teamet i EU var NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg. I NATO har hun en høy stjerne.
Men på hjemmebane er von der Leyen en omstridt forsvarsminister. Hun stiller i godt selskap. Også hennes forgjengere har vært forfulgt av skandaler. Korrupsjonsanklager, uvettig bruk av konsulenttjenester og milliardoverskridelser henger tungt ved henne.
Men den tyske syvbarnsmoren, som opprinnelig er utdannet lege og gynekolog, er også blitt hyllet for å sin likestillingspolitikk. Under et offisielt besøk til Saudi-Arabia trosset hun påbudet om å bruke sjal og viste både ben og hår foran den saudiske kronprinsen.
Alle de nordiske ble vraket. Resultatet er likevel godt nytt for Norge. | Øystein K. Langberg
Her er flere vinnere og tapere fra dramaet:
Vinner 1: Macron og Merkel
Tirsdag forlot Frankrikes president EU-toppmøtet i sinne. Han kalte møtet en fiasko. Hans opprinnelige kompromissforslag, med sosialisten Frans Timmermans som leder for EU-kommisjonen, ble vraket. Også Angela Merkels konservative kandidat, Manfred Weber, ble vraket.
Kabalen måtte legges på nytt. Men på siste forsøk lyktes «styringsaksen» Tyskland-Frankrike.
Det var Macron som foreslo Ursula von der Leyen for Merkel mandag kveld. Da hadde franskmennene allerede lyktes med å fremme Christine Lagardes kandidatur.
Fasiten talte sitt tydelige maktspråk: Merkel fikk en konservativ som leder for EU-kommisjonen. Og Macron fikk to kvinner på toppen av EU. En ambisjon den franske presidenten har jobbet for i lang tid.
Vinner 2: «Gamle Vest-Europa»
De vest-europeiske EU-landene; Tyskland, Frankrike, Spania og Belgia fikk tungt gjennomslag nok en gang. Alt snakket om regional balanse ble blåst bort da deadline nærmet seg.
Ingen av landene som ble EU-medlemmer etter 1990 ble representert i toppledelsen.
Vinner 3: Kvinnene
EUs toppledelse går fra null til to kvinner. Valget av Ursula van der Leyen og Christine Lagarde er historisk. I tillegg ble danske Margrethe Vestager valgt til ny visepresident i Kommisjonen.
Taper 1: Det nye «Hansaforbundet»
Dette er Nederland, de nordiske landene og Baltikum. Også kalt «Hansaforbundet 2.0». De siste årene har landene forsøkt å samarbeide om felles posisjoner og politikk. Til tross for at flere sterke navn florerte i lederkabalene til siste slutt: Ingen av disse landene fikk topposisjoner.
Med Storbritannia på vei ut av EU lages nye allianser. «Hansaforbundet» har gjenoppstått fra de døde.
Taper 2: Visegrad-landene
De nye sentral- og østeuropeiske landene fikk heller ingen topposisjoner. Den stadig sterkere «Visegrad-gruppen», bestående av Polen, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia lyktes kun med én ting: De klarte å blokkere at den sosialistiske kandidaten Frans Timmermans ble ny leder av EU-kommisjonen.
Taper 3: Mangfoldet utenfor «Brussel-eliten»
Den nye toppledelsen lever opp til fordommene. Igjen mislyktes EU med å hente inn folkelige, karismatiske ledere utenfor «Brussel-boblen». Alle de valgte er karrierepolitikere som enten har vokst opp eller arbeidet i Brussel.
Prosjektet om å gjøre EU-prosjektet mer folkelig er fremdeles milevis unna.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.
