Verden

Mandag la «Vårinsekt» frem ideen sin. I dag prøvde hongkongerne å gjenta mirakelet fra 1989.

Demonstrantene i Hongkong startet helgens protestaksjoner ved å danne en menneskelig kjede på kryss og tvers i byen.

Hongkong-demonstrantene samlet seg fredag ettermiddag over hele byen for å danne en menneskelig kjede. Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters / NTB scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

Demonstrasjonene i Hongkong er på ingen måte ferdige. Etter søndagens fredelig protestmarsj, som ifølge arrangørene samlet 1,7 millioner mennesker, har bevegelsen fått nytt mot.

Allerede natt til mandag, bare noen timer etter at de siste demonstrantene hadde reist hjem, dukket det opp en plan for hva som skulle være neste steg.

«Hjelp meg med å danne en menneskelig kjede. Det vil være enda et sjokk for både Kina og omverdenen!» lød oppfordringen på det populære nettstedet Lihkg.com, som brukes av demonstrantene for å koordinere og planlegge hva de skal gjøre.

Ideen om en menneskelig kjede i Hongkong ble fremmet på det populære nettstedet lihkg.com natt til mandag. Foto: Skjermbilde fra Lihkg.com

Meldingen kom fra brukeren «Chun Chong», som kan oversettes som «Vårinsekt». Og inspirasjonen var tydelig: 23. august 1989 dannet rundt to millioner mennesker en menneskelig kjede gjennom de baltiske landene i en fredelig protest mot Sovjetunionen.

Da to millioner mennesker dannet en menneskelig kjede gjennom de baltiske landene 23. august 1989, skapte de en av de største demonstrasjonene i det 20. århundre. Foto: Kusurija / Wikimedia commons

Nå ville «Vårinsekt» gjøre det samme i Hongkong. «The Baltic Way» skulle bli «The Hongkong Way».

Ideen ble varmt mottatt. Snart var planleggingen i gang. Og fredag samlet hongkongerne seg i en menneskelig kjede som på forhånd var tiltenkt å strekke seg tilsammen 33 kilometer på kryss og tvers i byen.

«Kinesiske og lokale myndigheter må høre på hongkongernes krav. Vi må vise verden at vi er fast bestemt på å fortsette kampen for frihet og demokrati,» skriver «Vårinsekt» i meldingen sin.

Les også

Reportasje fra Hongkong: Forrige gang tapte demonstrantene. Nå satser de på en taktikk ingen tidligere har prøvd.

«Vi elsker byen vår»

Rundt klokken 13:30 norsk tid begynte folk å samle seg på ulike steder i byen. På sosiale medier dukket de første bildene opp av rekker med folk som stilte seg langs vannkanten på Hongkong-øya og nedover Nathan Road, hovedgaten som strekker seg gjennom Kowloon på fastlandet.

Rundt klokken 14:30 var gatene fulle av tusenvis av mennesker som holdt hverandre i hendene. De fleste anslagene antydet at den menneskelige kjeden strakte seg tilsammen 45 kilometer gjennom byen.

Demonstrantene i Hongkong har protestert i gatene siden juni. Denne gangen prøvde de på en ny metode, inspirert av «Den baltiske vei». Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters / NTB scanpix

– Ta tilbake Hongkong! Vår tids revolusjon! lød ett av kampropene.

«Vi er kommet hit fordi vi elsker byen vår og for å kjempe på en fredelig måte for de tingene vi fortjener,» skriver demonstranten «Alice K» på Twitter.

En halvtime senere var demonstrasjonen over – og deltakerne dro hvert til sitt.

Flere nye protestaksjoner er planlagt denne helgen.

Et lite mirakel i Baltikum

Den opprinnelige menneskekjeden gjennom de baltiske landene 23. august 1989 strakte seg rundt 600 kilometer og forbandt hovedstedene Tallinn, Riga og Vilnius. Tilsammen deltok rundt to millioner mennesker – noe som gjorde det til en av de største demonstrasjonene i det 20. århundret.

«Den baltiske vei» 23. august 1989 var en menneskelig kjede som strakte seg mellom Tallinn, Riga og Vilnius. Rundt to millioner mennesker deltok for å protestere mot Sovjetunionen. Foto: Wikimedia Commons

«Den baltiske vei» var ment som en protest mot Sovjetunionen, som hadde innlemmet Estland, Latvia og Litauen i samveldet etter en hemmelig avtale med Nazi-Tyskland på den samme datoen i 1939.

Det ble «den største og mektigste protestaksjon noensinne mot Sovjet-styret i Baltikum», skrev Aftenpostens Moskva-korrespondent i sin løpende dekning av saken.

Aftenpostens Moskva-korrespondent omtalte «Den baltiske vei» dagen etter at den skjedde. Foto: Skjermbilde fra Aftenposten Arkiv

For mange av dem som deltok, var demonstrasjonen et slags mirakel – et bevis på at det umulige var mulig. Én av dem som deltok var bestemoren til den latviske aktivisten Ričards Umbraško.

Les også

Kakerlakker, feilinformasjon og nazisammenligning: Slik prøver Kina å vinne PR-krigen om Hongkong

«Selv etter 49 års undertrykkelse, tyranni og despotisme trodde folk som min bestemor og to millioner andre på retten til selvbestemmelse og allmenn stemmerett,» skriver han i en kommentar på nettsiden Hongkong Free Press.

Den menneskelige kjeden ble møtt med fordømmelse av sovjetiske myndigheter. Syv måneder senere ble Litauen den første av de baltiske landene til å melde seg ut av samveldet. «Den baltiske vei» står i dag på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/02037d35599c08b2d9f02cdd10fcebd8/uriks%20spelt%20greatest%20hits%20pr%2016%20august? 1566561383258

Les mer om

  1. Hongkong
  2. Kina

Relevante artikler

  1. VERDEN

    De ble advart og truet. Likevel demonstrerte en fjerdedel av Hongkongs befolkning i dag.

  2. VERDEN

    Uber og Pokémon Go – slik bruker demonstrantene i Hongkong apper for å lure myndighetene

  3. VERDEN

    Kinesisk propaganda viser pansrede kjøretøyer ved Hongkong-grensen. Opptil 5000 soldater er allerede på plass i sentrum.

  4. VERDEN

    Demonstrantene vandaliserte parlamentet, men betalte for brusen.

  5. VERDEN

    Kinas myndigheter avviser mulig gjentakelse av Beijing-massakren i Hongkong

  6. VERDEN

    Hvorfor har ikke kinesiske soldater stormet Hongkong? Her er tre viktige årsaker.