Verden

Nederlandske politikere har forhandlet om ny regjering i 100 dager, men trenger kanskje 100 dager til

Statsminister Mark Rutte har regjert i 100 dager uten et klart mandat, mens han forhandler om et nytt regjeringsprogram.

Mens embetsmennene holder Nederland gående, forsøker partilederne å spikre en regjeringsplattform. Det er ikke enkelt og kan ende i nyvalg.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Fredag var det gått 100 dager etter parlamentsvalget i Nederland. Mellom forhandlingsmøtene må statsminister Mark Rutte forsøke å styre landet. Men det er ikke lett uten å ha en styringsdyktig regjering.

Norske velgere som gruer seg til en valgkamp der Erna Solberg og Jonas Gahr Støre maser på hverandre for å klargjøre hvem de vil regjere med, og på hvilket grunnlag, kan glede seg over at de ikke er nederlendere. Der i landet venter man med diskusjonen til etter valget, men holder som regel på et par måneder i etterkant.

Etter 100 dagers forhandlinger var det tilbake til start igjen sist torsdag. Da hadde valgets store vinner, Jesse Klaver som leder det grønne partiet GroenLinks, kastet kortene. De ble ikke enige med sine konservative forhandlingspartnere om flyktningpolitikken. Dermed måtte prosessen begynne helt på nytt igjen.

Troende mot ateister

Etter tradisjonen ledes forhandlingene av en erfaren og upartisk formatør. Først forsøkte tidligere statsråd Edith Schippers seg. I slutten av mai ga hun opp.

Som en siste utvei ble Herman Tjeenk Willink hentet inn som ny forhandlingsleder. Han regnes som en særdeles erfaren, eldre statsmann, og klarte å lokke GroenLinks til forhandlingsbordet. Da de trakk seg, forsøkte han å overbevise sosialdemokratene i PvdA om å gå i regjering. Men partileder Lodewijk Asscher har fått nok av regjering for en stund. Partiet var juniorpartner i den forrige regjeringen og ble kraftig straffet av velgerne.

Torsdag ble det klart at Willink har klart å overbevise ChristenUnie og D66 om å gjøre et nytt forsøk. Men for bare noen måneder siden sa Alexander Pechtold (D66) og Gert-Jan Segers (ChristenUnie) at det var umulig å bli enige om spørsmål som aktiv dødshjelp og andre verdispørsmål.

I nederlandske aviser fremstilles den typiske D66-velgeren som en overbevist ateist, mens Segers har støtte fra konservative kristne. For D66 er det helt avgjørende å få solid gjennomslag på noen merkesaker, i bytte mot å regjere med tre konservative partier.

Wilders ute i kulden

Allerede under valgkampen avviste Mark Rutte blankt at han vil ha med Geert Wilders i regjering.

Det eneste som var klart før valget, var at ingen av de andre store partiene ville ha noe som helst med det sterkt innvandringskritiske partiet PVV og partileder Geert Wilders å gjøre. Han gjorde et greit valg og økte fra 15 til 20 representanter. Men han regnes som så ytterliggående i innvandringspolitikken, at han blir isolert. Dessuten vil ikke Rutte ha noe med ham å gjøre etter å ha forsøkt seg med PVV som støtteparti i 2012. Det var en upålitelig partner.

Frykten nå er at Nederland enten får en veldig svak regjering, eller at formatør Willink mislykkes nok en gang, og det må skrives ut nyvalg. Da kan Wilders spille på at det bare er kaos med de andre partiene uansett, og hevde at det hele skyldes måten de isolerer ham på.

Les også

Wilders drev nesten ikke valgkamp: Når elefanten ikke engang vil inn i rommet

Stykke igjen til rekord

Torsdag skrev NRC Handelsblad at det kan vare til september med å få en avklaring. Da er det fortsatt et stykke igjen til nederlandsk rekord.

Den lengste regjeringsforhandlingen i Nederland foregikk i 1977 og varte 208 dager. Det er småtteri mot naboene i sør. Mellom 2010 og 2011 forhandlet belgiske politikere i 541 dager før de fikk stablet en regjering på bena. Den gang mente enkelte belgiere at det var en fordel å ikke ha noen styringsdyktig regjering. Forretningsministeriet som styrte, kunne ikke vedta store utgifter, dermed var forhandlingene et slags sparingstiltak etter finanskrisen.

Les også

  1. Her kan du lese mer om den belgiske rekorden: Gjennom krisen uten kaptein

  2. Geert Wilders vant ikke valget i Nederland. EU-vennlige partier går kraftig frem.

Les mer om

  1. Mark Rutte
  2. Nederland