Verden

Leger frykter de kan bli fengslet for å ha hjulpet bombeofre i Ankara

Politiet sperret alle de tre inngangene til togstasjonen. Folk fikk ikke komme inn.
  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter
  • Jeg erklærte folk døde, delegerte bort oppgaver og avgjorde hvem som burde transporteres til sykehuset først, sier legen Hande Arpat til Aftenposten.
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

— Da den første bomben gikk av, omfavnet vennen min meg, men jeg ville bare løpe bort til eksplosjonsstedet fordi jeg husket hvordan Suruc var, forteller hun.

Arpat er medlem av sentralrådet i den tyrkiske legeforeningen (TMA) – en av de fire foreningene som tok initiativ til fredsmarsjen lørdag morgen. Hun sto bare 20 meter unna der bomben gikk av.

Aftenposten Midtøste-korrespondent Silje Rønning Kampesæter i Ankara i Tyrkia.

Aftenposten ble med henne i går morges da hun og mange andre vil legge ned blomster ved togstasjonen der mange mennesker mistet livet og flere hundre ble såret.

Her kan du få oversikt:

Les også

Hva vi vet om terrorangrepet i Ankara

Hun har sovet lite, er skjelven i stemmen og frustrert over at myndighetene har blokkert alle veiene inn til stasjonen denne dagen når folk vil vise sin respekt.

«Hvor var dere i går?!» roper folkemengden til politifolkene.

Tiden stoppet opp

Det ble ingen blomsternedleggelse og Arpat og kollegene følger folkemassens marsj inn mot sentrum, før de trekker tilbake til kontorene. Nå skal den videre veien planlegges. De er redde.

— Tiden fungerer annerledes i slike situasjoner, forteller hun og er usikker på om hun var i sjokk i sekunder eller i minutter.

Det hun vet, er at da hun kom seg til hektene igjen, var livet endret for alltid.

<b>Hande Arpat er medlem av sentralrådet i den tyrkiske legeforeningen og var til stede under gårsdagens eksplosjon.</b>

I kaoset etter at bombene gikk av skal politiet ha fyrt av tåregassgranater og ha brukt vannkanoner på området hvor de sårede lå. Politiets aksjon varte bare minutter, fortsetter Arpat:

— Men jeg klarte ikke bevege meg av flekken fordi bakken var full av blod blandet med vann, sier hun.

Aftenpostens kommentator Per Anders Madsen:

Les også

"Det verste scenariet er at et splittet Tyrkia suges inn i det religiøse og politiske kaoset i Syria og Irak."

Skoene var for glatte og hun kastet de av seg. Hun måtte tråkke mellom kroppsdeler for å komme frem.

— Jeg vet ikke om det hadde gjort noen forskjell for dem som døde, om vi hadde kommet til tidligere. Mange hadde skader som de ville dødd av i løpet av minutter uansett. De blødde så mye, forteller Arpat, med blikket festet et sted langt ute i luften.

Måtte bære folk til ambulansene

Da hun kom til hektene tok yrkestittelen over. Ambulansene kom ikke frem til området. De ble blokkert av mennesker i sjokk og politiets opptøykontrollbiler.

<b>I godt over en time ventet folk ved sperringene i håp om å få slippe inn.</b>

— Jeg begynte å ta ansvar og erklære folk døde og ba folk fokusere på andre, forteller hun.

Etter en stund startet hun arbeidet med å prioritere hvem som burde transporteres ut først, og hvem som kunne bli behandlet på stedet.

— Det var så få ambulanser og menneskene måtte bæres bort til ambulansene som sto i kø bak politikjøretøyene. Derfor hjalp sivile biler og taxier til med transporten, forteller Arpat.

Deretter ble det bestemt at hun skulle reise tilbake til kontoret og sette krisestab.

Her kan du lese de sterke bekrivelsene fra åstedet:

Les også

«I en bag lå en mobiltelefon og lyste. Noen ringte og ringte, uten å få svar»

Frykter staten

I dag er hun mest redd. Redd for seg selv og redd for kollegene. Frykten kommer fra Gezi-protestene i 2013 da foreningen etablerte flere telt hvor de ga medisinsk hjelp til sårede demonstranter.

<b>Tyrkisk legeforening står det på det med rød skrift på det hvite flagget/banneret som ligger slengt på bakken rett ved der bomben gikk av. Man kan så vidt skimte logoen til foreningen.</b>

I etterkant sa helseminister Dr. Mehmet Müezzinoglu at han ville sende inn en offisiell klage vedrørende leger som ga medisinsk hjelp til dem som ble skadet under protestene. To leger ble straffeforfulgt for å «beskytte gjerningsmennene ved å gi dem førstehjelp» og i januar 2014 saksøkte det tyrkiske helsedepartementet Arpats forening for det de kalte ulovlig etablering av sykestuer.

Norsk forsker:

Les også

Tyrkia er smittet av Syria-krisen

I februar i år ble de frikjent, men i mellomtiden trådte lovforslaget som gjør det straffbart for leger å gi akutt førstehjelp uten regjeringens tillatelse, i kraft.

— Vi blir nok arrestert, ler hun nervøst.

Den tyrkiske professoren Umut Ozkirimli ved Lunds universitet i Sverige tviler sterkt på at en slik lov vil bli brukt i en situasjon som denne.

— Jeg tror ikke de blir rettsforfulgt nå, det ville ført til store reaksjoner. De ville kanskje blitt det hvis det ikke hadde vært en så stor hendelse, sier professoren, som blant annet har skrevet flere bøker om tyrkisk nasjonalisme.

Reagerte på sikkerheten

Arpat spoler tilbake til lørdagen da hun og andre kolleger fra legeforeningen ankom togstasjonen i 9-tiden, en time før avmarsj mot sentrum. En time før eksplosjonene. De parkerte bilen og gjorde klar plakater og bannere. De trodde de var tidlig ute fordi sikkerhetstiltakene var lave og ingen gjerder var satt opp.

— Alle som har vært på en demonstrasjon i Tyrkia, vet at det alltid er masse politi, sier Arpat.

<b>Etter et mislykket forsøk på å legge ned blomster gikk folk i samlet tropp mot sentrum av Ankara.</b>

Les også:

Les også

«Da jeg reiste meg opp etter eksplosjonene, lå det kroppsdeler overalt»

Hun sier at siden demonstrasjonen var forhåndsgodkjent av lokale myndigheter hadde ventet at det skulle være større sikkerhetsoppbud. Arpat sier de ventet at rundt 40.000 mennesker kom til å delta, fordi det var satt opp busser i regi av foreningene fra flere byer over hele Tyrkia. Som lege var det mangelen på ambulanser hun reagerte sterkest på.

Traumatisk opplevelse

— Under et så stort arrangement burde ambulansene vært på plass. Slik er det på konserter og slik er det når andre store folkemengder samles, sier Arpat.

Hun tviler på at veldig mange flere menneskeliv kunne blitt reddet, men hun tror mange kunne vært spart for de psykiske traumene.

— Det var hjerner, det var hjerter, det var organer.

Hande Arpat tar en pause. Slik hun har gjort flere ganger frem til nå. Hun var også der.

— Siden folk måtte vente på hjelp, ble de sittende og se på alt dette. Det er en stor psykisk påkjenning, sier hun.

Hvem står bak den doble selvmordsbombingen i Ankara?

Les også

Alle skylder på alle etter angrepet

Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent på Facebookog Twitter.

Les også

  1. Et mer splittet Tyrkia

  2. Politiet nekter de sørgende å legge ned blomster etter terrorangrepet

  3. Hva vet vi om terrorangrepet i Ankara