Verden

Ved å angripe eliten og love store innvandringskutt, har Theresa May slukt ytre høyre. Forsker tror oppskriften vil fungere overalt.

MANSFIELD (Aftenposten): Høyre- og venstre-siden har veldig ulik oppfatning av hva som er rasisme, viser ny forskning. Britenes statsminister har rakt ut en hånd til dem som er opptatt av grensekontroll, patriotisme og lavere innvandring.

De konservative ligger an til å knuse ytre høyres UKIP ved dagens valg. – Det hele er ganske merkelig. Vi er et politisk parti som har oppnådd noe utrolig, og så blir vi sendt på dør som om vi ikke betyr noen ting, sier Sid Pepper, parlamentskandidat for UKIP i Mansfield. Foto: Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Hun vet at tradisjoner er viktig, at briter er briter, franskmenn er franskmenn og nordmenn er nordmenn. Jeg tror hun kommer til å levere det hun lover på Brexit. Så jeg har byttet lag, sier Laurence Caunce (61).

Vi møter ham i småbyen Mansfield i Nottinghamshire der han i mange år har jobbet frivillig for UKIP, det EU- og innvandringskritiske partiet på ytre høyre i britisk politikk.

Øystein K. Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Mansfield.

Fortsatt har Caunce nøkkelen til det lokale UKIP-kontoret i lommen. Det er nemlig bare noen uker siden han møtte opp hos de konservative og tilbød dem sin arbeidskraft i stedet.

– Jeg har kjempet helhjertet for UKIP, men nå må vi erkjenne at det er de konservative som best kan gjøre jobben. Jeg stemmer på May for å få politikken til Nigel Farage, sier Caunce, og sikter til den avgåtte lederen for UKIP.

Kollaps for ytre høyre

Meningsmålingene før dagens valg varierer kraftig, men de viser alle at UKIP ligger an til å gjøre det elendig, slik de også gjorde det i lokalvalgene for en måned siden. Der mistet de 145 av de 146 setene de hadde, mens de konservative gikk kraftig frem.

En gang i tiden var Laurence Caunce arbeiderpartimann, men han byttet til UKIP på 2000-tallet. I dag skal han stemme på de konservative og Theresa May. Foto: Øystein K. Langberg

Ifølge snittet av de siste målingene før parlamentsvalget vil UKIP få litt over fire prosent, et fall fra 12,7 prosent ved valget i 2015.

Så mange som halvparten av dem som stemte UKIP ved forrige valg og også planlegger å stemme nå, vil velge Theresa May, ifølge YouGov.

Hun er dermed i ferd med å klare noe mange vestlige politikere fra de etablerte partiene drømmer om: Å finne en måte å vinne tilbake velgerne fra ytre høyre på.

Dette er stemmer som kan bidra til at de konservative holder unna for Labour, som har opplevd et stort løft på målingene før valget i dag.

  • Marine Le Pen tapte så det sang blant rike og fattige, unge og gamle. Bare én gruppe ville ha henne som president.

Verdensborgerne fikk gjennomgå

Hva er statsministerens oppskrift? Eksperter peker på at UKIP selv har skyld i noe av fallet på grunn av interne kamper og at de delvis har mistet sin fanesak: Brexit.

Samtidig har May lagt om tonen kraftig fra sine forgjengere. Allerede i sin første tale som statsminister kunngjorde May at hun ville kjempe for «vanlige arbeiderklassefolk». Noen måneder senere gikk hun rett til angrep på internasjonale eliter.

– Hvis du tror du er en verdensborger, er du ikke en borger av noe sted. Du forstår ikke hva det vil si å være en borger, sa hun under de konservatives årsmøte i høst.

Samtidig tar hun til orde for et klart og tydelig brudd med EU og lover å jobbe for betydelige kutt i innvandringen, blant annet ved å stoppe fri flyt av arbeidskraft fra EU. Hun har også beskyldt Labours radikale leder Jeremy Corbyn for ikke å kjempe for «patriotiske og stolte arbeiderklassefolk».

Tim Bale, professor ved Queen Mary University i London, omtaler måten hun har slukt ytre høyre på som «svært effektiv».

– For det konservative partiet har dette vært en suksess, men for landet som helhet er det et mer tveegget sverd. Hun forsøker seg på en politikk der hun bringer tilbake grupper fra ytre høyre, samtidig risikerer hun å legitimere noen ganske tøffe budskap, sier Bale.

Klasseskillet viskes ut

Den nye linjen blir ikke tatt godt imot hos alle. De mest kritiske røstene mener May selv er blitt ekstrem. Det er en overdrivelse, synes Eric Kaufmann, professor ved Birkbeck University i London.

– Så lenge det britiske folk ønsker lavere innvandring og vet at det kan ha en pris økonomisk, er det ingenting galt eller rasistisk i seg selv å ville kutte innvandringen, sier Kaufmann.

Han mener skiftet i det britiske velgerlandskapet er en del av en internasjonal trend der den klassiske høyre-venstre-aksen er i ferd med å bli satt på sidelinjen til fordel en ny kamp mellom et mer åpent eller lukket samfunn – der folk som hegner om nasjonalstaten står imot borgere med liberale og kosmopolitiske verdier.

Et eksempel på dette er at samfunnsklasse, som har vært så sentralt i det britiske samfunnet, ikke lenger er avgjørende for hva du stemmer. På flere av målingene til selskapet YouGov har det konservative partiet nå omtrent akkurat samme oppslutning i middelklassen som i arbeiderklassen.

«I dag vil klasse fortelle deg like lite om en persons partivalg som å se på horoskopet eller ved å lese i hånden», skriver meningsmåleren.

Store på å angripe politisk korrekthet

Kaufmann forsker på hva som driver folk til partier på ytre høyre.

Han mener at folks ønsker om kraftige kutt i innvandringen for raskt er blitt stemplet som rasisme og at det har bidratt til å gjøre det lett for partier på ytre høyre å vinne frem med sin elitekritiske retorikk.

Han får støtte av lederen for UKIP i Mansfield, Sid Pepper, som mener dette har vært en viktig grunn til partiets sterke appell.

UKIPs parlamentskandidat i Mansfield tror partiet vil overleve selv om de får hard medfart ved dagens parlamentsvalg. Foto: Øystein K. Langberg

– Den politiske korrektheten som preger skolene og universitetene, har tatt helt overhånd. Du skulle hørt all den dritten vi fikk slengt etter oss da vi parkerte valgkampbussen utenfor universitetet i Nottingham. Det var helt utrolig, sier Pepper.

Han sier at hat mot mennesker på grunn av religion eller hudfarge er rasisme og må lukes bort.

– Men jeg synes det må være lov til å mene at de som kommer hit må ta til seg den britiske levemåten, og at de må bli britiske. Hvis det betyr at noen mener jeg lider av fremmedfrykt, så får jeg leve med det. Jeg er i alle fall ikke alene, sier Pepper.

I 2015 fikk han 25 prosent av stemmene i valgkretsen.

Er dette rasisme?

Professor Kaufmann har kartlagt folks oppfatninger av hva som er rasisme i kjølvannet av valget av Donald Trump og Brexit. Undersøkelsene er gjennomført blant annet i USA, Storbritannia og en rekke land ellers i Europa.

Kaufmann stiller blant annet dette spørsmålet. Hva ville du svart?

I alle land Kaufmann har undersøkt, er det et mindretall som mener det er rasistisk med en slik begrunnelse for kutt i innvandringen, men det er betydelige forskjeller mellom de politiske leirene.

For eksempel mener 73 prosent av hvite Clinton-velgere at en slik motivasjon er rasistisk, mens bare 11 prosent av hvite Trump-velgerne er av samme oppfatning.

Et lignende skille finnes mellom dem som stemte for å bli i EU og dem som stemte for å forlate EU i folkeavstemningen i fjor. 47 prosent av hvite EU-tilhengerne synes det er rasistisk, mens kun 5 prosent av hvite EU-motstandere er enig.

Ikke greit å forsvare

– Du kan argumentere for at synet både er svært konservativt og illiberalt, men det er ikke det samme som et dypt, irrasjonelt hat for en befolkningsgruppe, som er den vanligste definisjonen av rasisme, sier han.

I en rapport om funnene skriver Kaufmann at vi må «akseptere at grupper ser etter sine kulturelle, økonomiske og demografiske interesser» – også i de tilfellene det er snakk om en majoritetsgruppe i samfunnet.

Rapporten har skapt kraftig debatt. Kommentator David Aaronovitch i The Times mener det å trekke opp et klart skille mellom etnisk egeninteresse og rasisme, er et argument med dype svakheter.

– Å forsvare «hvite interesser» kan aldri være greit, skriver han.

Ikke først og fremst eliteforakt

Uansett mener Kaufmann at den eliteforakten ytre høyre spiller på, egentlig ikke stikker så dypt, men at helt ulike oppfatninger om innvandring og rasisme, er med på å øke splittelsene.

Theresa May leder på snittet av målinger før torsdagens valg, men Labour har tatt kraftig innpå de siste ukene. Foto: REUTERS/Toby Melville

– Det er lite støtte i dataene for at oppslutningen om ytre høyre først og fremst handler om motstand mot eliter. Derimot ser det ut til å dreie seg om få konkrete politiske endringer på områder knyttet til innvandring, tradisjon og kultur. Dersom sentrum-høyre-partiene gjør de rette valgene på disse feltene, kan de vinne tilbake velgerne, sier Kaufmann.

Han tror May vil klare å holde ytre høyre i sjakk dersom hun får til betydelige reduksjoner i innvandringen, og han mener oppskriften hennes vil kunne fungere i andre land med store partier på ytre høyre.

Blant annet peker Kaufmann på at Nederlands statsminister Mark Rutte la om til en tøffere linje og språkbruk i innvandringspolitikken før valget i Nederland og klarte å øke oppslutningen på målingene. Samtidig gikk ytre høyres Geert Wilders tilbake.

Bytter tilbake hvis May svikter

Men det er en vanskelig balansegang å holde sammen den koalisjonen av velgere som Theresa May prøver på, understreker Simon Hix, professor ved LSE.

– Partiet består av alt fra ihuga liberalister som vil gjøre Storbritannia til et slags Singapore med lave skatter og frihandel, til konservative avhoppere fra UKIP som vil ha grensekontroll og mer statlig styring i økonomien. Til nå har det gått bra fordi May ennå ikke har tatt noen ordentlige beslutninger, men det vil bli vanskeligere fremover, sier han.

På de konservatives partikontor i Mansfield er Laurence Caunce krystallklar på at May må levere.

– Hvis ikke bytter jeg tilbake umiddelbart, sier han.

Les mer om

  1. Valg i Storbritannia
  2. Brexit
  3. Innvandring
  4. UKIP